Kronikk: Hvor blir det av åpenheten rundt Sauber og Marcus Ericsson?

Sendt inn av Atle Gulbrandsen, F1-kommentator

Jeg liker ikke å si «hva var det jeg sa», men akkurat når det gjelder Marcus Ericsson fikk jeg rett. Hver gang det har vært spekulasjoner om at Ericsson ville miste plassen i Formel 1, eller at han var på vei til et annet team, så har jeg sagt at jeg tror han vil fortsette for Sauber. Årsaken er enkel; alt tyder på at det er hans meget velstående og mektige støttespillere som var med på oppkjøpet av Sauber-teamet i fjor, og det ser ut som de er villige til å gjøre nesten alt for at svensken skal få beholde sin plass i F1.

Om Ericssons tempo

Marcus Ericsson er ikke så dårlig som mange skal ha det til, og spesielt i år har han gjort en ganske grei jobb, synes jeg, selv om han endte bak Wehrlein i mesterskapet.

Riktignok har Ericsson gjort noen tabber i år, og han tapte kvalifiseringsduellen 11-7, men svensken var ikke mer enn under en tidel bak tyskeren i snitt på kvalifiseringene. Med tanke på at Sauber ikke har klart å komme ned på minimumsvekta, og Ericsson er ti kg tyngre enn Wehrlein – noe som visstnok tilsvarer rundt tre tiendeler i snitt på runden, så har ikke Ericsson gjort en så dårlig jobb sammenliknet med Wehrlein, som tross alt vant DTM for noen år siden.

Hvis det da ikke er noe i ryktene som dukket opp da teamsjefen Monisha Kaltenborn måtte gå, om at eierne av teamet ville prioritere Ericsson foran Wehrlein? Og her er vi inne på hvorfor jeg mener det stinker av hele Ericsson-opplegget, og det er den manglende åpenheten og dermed også troverdigheten. Det er umulig å vite hva man skal tro.

LES OGSÅ: Svensken bekreftet – slik blir Sauber-teamet i 2018

Om hemmeligholdet

De som står bak Ericsson har aldri stått frem offentlig, men det skal ikke mange google-søk til før man finner linker til Rausing-familien (Tetra Pak) og Persson-familien (Hennes & Mauritz), som er blant noen av verdens rikeste familier. Når man søker på Sauber-eier Longbow-Finance så dukker også navnet til tidligere Ericsson-manager Kenny Bräck opp. Når vi samtidig vet at Tetra Pak i sin tid ble startet av blant annet Holger Craaford, bestefar til Calle Rosenblad, som kjørte STCC for Eje Elghs team for snart 20 år siden, og Elgh er Ericssons manager i dag, så er det jo ikke så vanskelig å legge sammen to og to.

Men hvorfor kan man ikke være åpne om dette? Jeg tror det hadde vært en fordel for Marcus Ericsson. I stedet har jeg hørt folk i Sverige forsøke å skyggelegge hele debatten med å antyde at alle i F1 er betalførere, og at hvis man mener noe annet så har man ikke forstått hvordan F1-sporten fungerer. Jeg har kommentert F1 i over 20 år, og jeg forstår denne sporten bedre enn de fleste; og nei, alle i F1 er ikke betalførere. Det er en vesens forskjell å bli plukket opp i en juniorsatsing fordi man anses for å være blant de største talentene i verden, og det å gå seirende ut av en svensk talentkonkurranse og ha «rike onkler» som ikke bare kjøper deg inn i F1, men som til slutt kjøper et helt team for at du skal få en plass.

Prosjektet med å få en svenske til F1 minner litt om den tilsvarende satsingen i Mexico som fikk Sergio Perez og Esteban Guttierez inn i bilsportens elitedivisjon. Der dreide seg også om å være best i sitt land, og spesielt Perez har blitt en høyt ansett F1-fører selv om hans CV før han kom til F1 ikke var spesielt oppsiktsvekkende. Når det gjelder Perez vet vi imidlertid at Telmex har vært hovedaktøren bak satsingen, og det er ikke det samme hemmelighetskremmeriet som i Sverige.

Selv om Ericsson gjør en helt ok jobb i F1, så burde han aldri ha fått sjansen. Ericsson virker som en utrolig hyggelig og sympatisk fyr, men når man etter fire sesonger i GP2 har en sjetteplass sammenlagt som best, så er man ikke god nok for F1 etter min mening. Kanskje var det nettopp det Kenny Bräck tenkte også? Han er i hvert fall ikke manager for Ericsson lenger. Og hele troverdigheten til dette svenske prosjektet fikk seg enda en knekk da Sauber testet Gustav Malja tidligere i år. Samme Malja som i år ble nummer tretten i F2, og som i 2014 ble nummer 12 sammenlagt i EM i Formel Renault 2,0, mens Dennis Olsen ble nummer to. Samtidig har Sverige et av de største racingtalentene på planeten i Felix Rosenqvist, men han får ikke teste. Det er ikke slik toppidrett bør være.

LES OGSÅ: Alfa Romeo returnerer til Formel 1-sirkuset neste år

Om svenske medier

Jeg synes også mediedekningen i Sverige er oppsiktsvekkende partisk når det gjelder Ericsson, og jeg stusser over at det ikke er mer gravejournalistikk rundt hvem som står bak racerføreren og som nå eier Sauber-teamet. Hadde det vært rykter om at noen av Norges rikeste familier hadde kjøpt et F1-team og plassert en nordmann der, tror jeg det hadde vært førstesidestoff i Norge.

Bare satsingen på at Ericsson skulle komme til F1, med mange sesonger i Formel BMW, Formel 3 og GP2, kostet nok fort 100 millioner kroner alene. Så gikk det rykter om at støttespillerne betalte rundt 100 millioner kroner på nytt for at han skulle få kjøre for Caterham i 2014. Summen ble nok ikke noe mindre hos Sauber, og mest sannsynlig er det altså Ericssons støttespillere som kjøpte hele Sauber da det sveitsiske-teamet var nær en konkurs i fjor.

Totalt snakker vi nok om over en milliard kroner, og det sies at ingen er i Formel 1 bare for moro skyld. Så på en eller annen måte klarer kanskje disse «investorene» og Longbow Finance å regne dette hjem. Det er imidlertid utenfor min forstand, og hvorfor en eventuell inntjening er avhengig av Marcus Ericsson fremfor for eksempel Felix Rosenqvist forstår jeg heller ikke.

I stedet for å grave i alt dette virker det som mediene i Sverige er mest av alt er en del av Ericssons heiagjeng som er med på å «hjernevaske» svenske F1-fans om at Ericsson egentlig er mye bedre enn han er, at teamkameratene hans ikke er til å stole på og at han fortjener en plass i F1 like mye som alle andre.

LES OGSÅ: Hevder han taper nesten halvsekundet på grunn av vekten

Ericssons siste sjanse

Marcus Ericsson bør gjøre det vesentlig bedre i 2018 enn tidligere, for å fortjene enda flere år i F1, mener jeg. Nå har han blitt slått av Kamui Kobayashi (i kvalduellen, begge tok 0 poeng i løpene), Felipe Nasr og Pascal Wehrlein i fire sesonger på rad, men det kan finnes forklaringer på noe av dette.

Neste år tror jeg ikke han har noen unnskyldninger lenger. Bilen bør bli vesentlig mer konkurransedyktig enn i år, Ericssons vekt bør ikke bli avgjørende og hans nye teamkamerat Charles Leclerc skal kjøre sin første sesong i F1. Blir Ericsson slått for femte år på rad håper jeg heller man putter to Ferrari-juniorer inn i Sauber-Alfa Romeo. Og skal man på død og liv ha en svenske der, så kan man jo ringe Felix Rosenqvist. Og i tillegg være åpen om hvem som egentlig står bak dette svenske F1-prosjektet.