Ikke vanskelig å se at det er ei kry Kristiane Hvaal Engh (19) som oppholder seg mye i garasjen om dagen, når det er slik doning hun nå skal passe på.

Kristiane (19) blir Norges første kvinne bak rattet i en R5-bil

– Vi rakk én test nå før snøen kom. Og fy fader, det var som å sveve liksom.

Publisert Sist oppdatert

RALLY: Slik beskriver Kristiane Hvaal Engh sitt første møte med en R5-bil. Hjemme på Toten har de nå gått til anskaffelse av en Ford Fiesta R5, tidligere kjørt av Olav Fredriksen og eid av Bernhard Kongsrud, hvor 19-åringen sikter seg inn mot nye steg og nye opplevelser.

RALLY: Slik beskriver Kristiane Hvaal Engh sitt første møte med en R5-bil. Hjemme på Toten har de nå gått til anskaffelse av en Ford Fiesta R5, tidligere kjørt av Olav Fredriksen og eid av Bernhard Kongsrud, hvor 19-åringen sikter seg inn mot nye steg og nye opplevelser.

For det er ikke alle forunt å kunne ta steget opp i det som er toppklassen i både norsk rallysport og i andre land og regioner. Og etter Parc Fermés beregninger blir hun også den første norske kvinnen bak rattet i løp i en R5-homologert rallybil.

– Dette var jo en mulighet vi ikke kunne si nei til, sier Hvaal Engh, der en skadet Peugeot 208 R2 pluss et mellomlegg ble handelen for å kunne få en vaskeekte R5-bil i garasjen.

Bilen ble sist kjørt av Pontus Tidemand under Rally Elverum i starten av sesongen. I fjor var det Olav Fredriksen som brukte den i Rally-NM.
Og nå har bilen fått ny dekor og ny garasje. Om en drøy uke skal Kristiane Hvaal Engh få sin store ilddåp i det som er toppklassen å regne i mange land og regioner.

Debuterer i Tyskland

Og i en tid hvor det stadig minker med deltakelse i klassen, og flere biler også er solgt ut av landet sammen med en god kronekurs, så håper hun å stille opp i NM neste år - om hun så ikke er den som seiler opp som gullkandaten. Debuten får hun i Tyskland neste uke, i det velkjente Lausitzrallyet hvor flere nordmenn pleier å ta turen hvert eneste år.

– Slik det er nå, så er målet på en måte å roe ned igjen, finne en god flyt og lære oss å kjøre den. Også har man mulighet til å få med seg litt flere løp i utlandet, noe som vi har lyst til slik at vi kan få vist oss litt fram. At vi ser på mulighetene der i litt mindre løp, men håper jo først og fremst at vi kan få kjørt en del her hjemme, sier Kristiane, som har med mor Gunhild i kartleserstolen

For 2023 har vært et krevende år, der hun i år tenkte hun skulle begynne å satse litt ordentlig etter at hun i fjor bestemte seg for å satse helt og holdent på rally og droppe rallycrossen som hun etablerte seg i som en habil fører.

Kristiane Hvaal Engh, med mamma Gunhild i kartleserstolen, her fra Rally Sørland tidligere i år. Nå blir det en kraftig overgang fra tohjulstrekk og under 200 hestekrefter, til firehjulstrekk, turbo og nesten 300 hestekrefter.

– Gikk veldig «smooth»

Nå var det rally for alle penga, men to relativt heftige avkjøringer har også vært en dyrkjøpt lærepenge denne sesongen for jenta som har bilsportblod i årene med pappa Stian som en markant rallyskikkelse for mer enn 20 år tilbake, og med mamma Gunhild med en stor bilsportslekt fra Larvik.

Uansett høres det kanskje noe småironisk ut at man heller går oppe en klasse for «å roe ned» men etter å ha fått luftet seg på Krabyskogen for første gang i en firehjulsdreven rallybil med turbo, så følte hun seg oppriktig hjemme når det kom til bilkontrollen.

– Jeg forventet at det skulle være vanskeligere å kjøre. Men når man har sittet med en sånn bitteliten R2-bil med forhjulstrekk, så må du virkelig stå å kjøre der også, om du skal få snudd den rundt. Med mye venstrebremsing og greier. Her kjente jeg det var litt mer flyt, det gikk veldig smooth, og den bare glei rundt hele bana dit jeg styrte. Det var kjempegøy å kjenne at det drar så godt. Men det blir jo en helt annen fart å bli vant til igjen også, konstaterer hun.

Samtidig forlater hun en klasse som har vist en enorm framgang i både deltakelse og nivå den siste sesongen, og hun innrømmer at hun at hun begynte å teste grensene i litt vel hurtig tempo når hun så hvordan hennes likesinnende konkurrenter begynte å ta tempoet i klassen.

– Jeg har nok hatt litt lyst til å ta litt vel store steg. Ettersom de jeg kjørte med i R2 ble såpass flinke, så da hadde jeg også lyst til å være der oppe. Så det var kjedelig at det ble disse smellene, men man lærer veldig mye av det også, slår hun fast.

Powered by Labrador CMS