Kom igjen, Johan - du har faktisk lov til å være enda litt mer cocky

Det er likevel noe med at man ikke skal være mer enn den personen man er. En personlighet kan ikke «fakes», og noen ganger kan dette gå på bekostning av attraktiviteten din som sjåfør - uavhengig av hvor god du er.

For å si det sånn - et internasjonalt rallycrossmiljø har aldri før sett et sportslig kaliber som Johan Kristoffersson. At man dominerer en sport over så lang tid, som på papiret skal være en av de mest uforutsigbare, skal egentlig ikke være mulig.

Man kan si hva man vil om redskapen og porsjoner med flaks, men Johan Kristoffersson har godt rett i da han sa til Parc Fermé tidligere i år at man «kan ikke ha 1,5 år med flaks».

Et godt sitat - som kan sies på en mye mer cocky måte uten at man blir mislikt. Han har jo helt rett.

Men så er han pusegutten selv, nærmest. Verdens snilleste fyr, som takker alle rundt seg og er så takknemlig for at «alt er servert». Og det må han få lov til å være da han ikke kan drive et skuespill som utøver, selv om det er svært lite kontroversielle utsagn og meninger som skaper overskrifter. Kjøringen skaper vel egentlig overskriftene på egenhånd, uten at man lar seg overraske lengre.

Men til å være totalt overlegen, desidert best og en «alle» er nødt til å se opp til, så er det altså ikke flere enn 13.588 som følger ham på Facebook - som en uformell målestokk på hvor mange fans han har internasjonalt. Da er det noe som ikke henger på greip når man er i den eksklusive klubben av fem til åtte årlige verdensmestere i bilsport, regnet i FIA-status.

Til sammenlikning så har langt mindre meritterte VM-førere vesentlig flere følgere og sånn sett tilsynelatende flere fans. Likevel har utøvere som Andreas Bakkerud (92.080 følgere) og Timmy Hansen (50.142 følgere) langt igjen for å nå Kristofferssons sportslige resultater, mens stjernetrioen Petter Solberg, Sebastien Loeb og Mattias Ekström har dyrket sin enorme tilhengerskare med andre tidligere bragder i bilsporten - uten at de per i dag er i nærheten av å tukte Kristofferssons dominanse på rallycrossbanen.

Hvorfor er ikke Kristoffersson en større stjerne enn den han er - en som kan gå på hvilken som helst gate uten å bli altfor tydelig gjenkjent, og uten de store overskriftende og superlativene i hjemlige medier?

Jeg syns hans avsluttende sitat fra pressekonferansen før helgens VM-runde viste akkurat den Kristoffersson jeg ønsker se mer av, og som både ham selv og rallycrossporten hadde vært enda mer tjent med. Førerne som satt i panelet fikk alle spørsmålet om tre ord som beskriver sesongen så langt (se video under). Kristoffersson var sistemann til å svare på spørsmålet, og hadde selvfølgelig rukket å tenke godt igjennom sitt svar:

«28 points average».

Det er så sant, det er så riktig og det er så deilig å høre ham si det - for ikke å snakke om reaksjonene i bakgrunn. For det «true facts», totalt udiskutabelt, og det er lov til å si det på den cocky-sympatiske måten som Kristoffersson gjør der. Forøvrig økte han dette snittet til 28,2 med helgens nye 30-poenger.

Hadde vi hatt mer av dette fra Kristoffersson, over tid, så kunne antall følgertall i sosiale medier være større. Hadde Kristoffersson kanskje turt å slippe seg enda mer løst verbalt, selv om det kanskje strider mot hans naturlige sympatiske væremåte, så hadde antall fans eksplodert. Både for ham, og kanskje flere hadde fått øynene opp for rallycross.

Dette er bare ville teorier, uten noen form for forskningsresultater å vise til. Og det er heller ikke gjort over natta.

Du er kanskje overrasket over at han er så god i flere grener? Selv mener jeg at Kristofferrson egentlig burde få utfoldet seg mer som den allround-føreren han er enn det han har mulighet til i dag. Det er bare å se på CVen hans at det er slettes ikke overraskende at han bare har kommet inn i rallycrossen de siste fire sesongene og hatt en progresjon og dominanse man neppe vil se liknende av igjen.

I 2012 vant han tre mesterskap samme år (STCC, International Superstars Series og Porsche Carrera Cup Scandinavia). I 2013 vant han Carrera-cupen på nytt ved å vinne hvert eneste løp. 2014 var læreåret i rallycross, med to pallplasser og én disk i EM, samt tøff motstand blant VM-eliten - før han i sesongene siden har sanket mesterskapsmedaljer hvert eneste år. Han snuste også på de beste WRC 2-førerne i Rally Sweden titt og ofte denne vinteren.

Kristoffersson er den moderne multikunstner etter utøvere vi har sett som nevnte Loeb, Ekström og forsåvidt Solberg (jeg tror faktisk han kunne gjort det ganske bra i baneracing...), og derfor ville jeg gjerne sett et førerkaliber som Kristoffersson i alt fra DTM-serier til mer rallykjøring, og til og med langdistanseserier som Blancpain, for ikke å snakke om selve 24-timeren på Le Mans. Og hvorfor kunne ikke Kristoffersson fått æren av å sette bakkerekorden i Pikes Peak i stedet for en eldre Porsche-franskmann? Jeg tør faktisk driste meg til å si at jeg hadde vært helt sikker på at Arvika-gutten lett hadde nailet en Formel 1-bil også, men vi lar det bare være med tankeeksperimentet.

Men om han uansett hadde fått mulighet til alt dette, og samtidig turt å være litt mer høy på pæra på sin sedvanlige sympatiske væremåte (ja, det går an), så ville det dyrket Johan Kristoffersson til å bli den superstjerna han fortjener å være.

Hvis han vil være det da, vel å merke...