Kjær felt i Appelldomstolen - savner fortsatt svar på hva som er feil

Avgjørelsen i Appelldomstolen i saken mellom Anders Kjær og Norges Bilsportforbund er klar. Innvilgelsen av den tekniske protesten mot Anders Kjær fra Numedalsrally 2018 opprettholdes, Kjær mister klasseseieren og NM-poengene fra løpet, og vognlisensen på bilen inndras til bilen har fått ny godkjenning.

Protestant Atle Redalens sin begrunnelse for protesten var at Kjær hadde skåret ut så mye av hjulbuene på framskjermen som medfører en fjæringsvei som utgjør et større konkurransefortrinn. Kjær sitt argument for utskjæringen handler om å lage plass til hjulet uten at det skal ta i skjermen, ettersom 16-tommers vinterhjul er tillatt i klassen. I tillegg henviser Kjær til at bilen er blitt godkjent gjennom flere årskontroller og tekniske kontroller på løp de siste årene uten anmerkninger fram til Numedalsrally 2018.

Avsnittet det er protestert etter, §306 punkt 15.2. i det tekniske Gruppe H-reglementet, tilsier at «hjulhus kan modifiseres så sant det kan identifiseres med det originale» (se faktaboks), og det er dette som har vært kjernen i konflikten mellom Kjær og Norges Bilsportforbund ved teknisk sjef Jan Egil Jenssen.

Kjær mener at avgjørelsen fra Appelldomstolen ikke gjør ham klokere på hva han kan gjøre med bilen.

– Hvis jeg leser dommen riktig, så må jeg da sette på originalskjermer og kjøre med 15-tommers hjul. Hvorfor skal 16-tommer være lov hvis det ikke er lov til å lage plass til hjulet, undrer Anders Kjær overfor Parc Fermé.

Muntlig nei - og muntlig grønt lys

Han skal en rekke ganger ha bedt om en skriftlig tilbakemelding på hvilken form for modifikasjon som er tillatt, ettersom juryavgjørelsen og Appelldomstolen nå har konkludert med at hans modifiseringer av framskjermen ikke er riktig tolket utifra det 15.2 tilsier.

– Jeg lurer fortsatt på hvorfor modifisering er tillatt hvis den eneste løsningen for meg er å kjøre med helt original skjerm uten å gjøre noe med den. Å modifisere betyr jo at du kan gjøre noen endringer, mens de nå har konkludert med at endringene jeg har gjort er ulovlige, sier Kjær, og legger til:

– Jeg mener uansett at jeg har tolket det riktig, også når jeg ser hva som er blitt praktisert av flere andre. Så da er jeg jo ikke aleine om å tolke det slik jeg har gjort, i tillegg til at jeg også i mellomtiden har fått beskjed om at alt er i orden, konstaterer han.

Han har lite til overs for hvordan han mener han er blitt behandlet hele veien siden Sigdalsrally, og spesielt etter protesten som kom i forbindelse med Numedalsrally.

Fikk aldri en skriftlig klarering

Siden Kjær skjønte at bilen hans var gjenstand for debatt i miljøet og at teknisk sjef Jenssen hadde fått med seg at flere mente bilen var ulovlig, så har Kjær selv etterstrebet skriftlig overfor Jenssen å få en klarhet i om bilen er lov, før det ble lagt en formell protest som til slutt ble tatt til følge. I etterkant av Sigdalsrally har Kjær også spilt med åpne kort for å forandre bilen dersom han hadde fått påpekt konkret hva som ikke er lov på bilen.

– Jenssen burde kunne gi meg et klart og tydelig svar. Han har sagt muntlig hva han mener om ting og tang med bilen, men samtidig har jeg også underveis fått muntlig at ting er orden og at det bare er å kjøre. Jeg har lenge bedt om å få det skriftlig klarert hva jeg eventuelt må gjøre med bilen hvis de mener den ikke er lov, men det har jeg aldri fått, sier Kjær.

Derfor reagerer han også sterkt på at han aldri fikk forklare seg umiddelbart etter at protesten ble lagt under Numedalsrally, spesielt fordi protesten ikke ble behandlet før to uker etter løpet.

Les tilsvaret fra Jan Egil Jenssen her.

Reagerer på Jenssens atferd

Han synes også at han er blitt urettferdig behandlet i forbindelse med Appelldomstolen og reagerer sterkt på Jenssens framgangsmåter som vitne i saken.

– Jeg syns det er lite heldig. De følger ikke reglene. Først fikk jeg aldri muligheten til å forklare min side eller få se protesten. Jenssen gikk blant annet inn på et kontor og snakket med andre vitner, mens jeg fikk beskjed om at mine vitner ikke fikk lov til å snakke om saken. Jenssen fikk like klar beskjed om ikke å snakke om saken når han hadde vitnet, og alle fikk lik beskjed av Appelldomstolen. I tillegg kjørte Jenssen det ene medlemmet i Appelldomstolen til Gardermoen etter at møtet var over, men før avgjørelsen ble tatt. Det er noe som ikke er riktig her.

– I det hele tatt begynner jeg å stusse over hvilken rolle de egentlig har. Jeg ville trodd at de ønsker å gjøre mest mulig for utøverne, noe jeg overhodet ikke har opplevd. Jeg trodde de skulle være mer på ballen og på tilbudssiden og hjelpe til når man lurte på noe. Men det har dem ikke gjort, sier Kjær.

Han føler selv det hadde vært lettere å godta dommen hvis han kunne fått en mer konkret tilbakemelding på hva han har gjort galt enn det han føler han har fått via domsdokumentet.

– Det er jo konstatert at jeg har heiset skjermen 10 centimeter. Er det da lov med fem centimeter, for eksempel? Kan de akseptere det? Jeg vet ikke. Ifølge denne dommen så kan jeg jo ikke gjøre noen ting, og da kan jeg heller ikke kjøre med den dimensjonen på hjulet som er tillatt i klassen.

Kostbar sak å følge opp

Larvik-mannen har lagt enormt mye tid og energi i saken. Han har også lagt ut store kostnader fra egen lomme i advokatbistand, tapt arbeidstid og andre utgifter for å stille så sterkt som mulig i saken, samtidig som han har skjønt at motstanden fra motparten har vært knallhard. Likevel står han på sitt at han har en såpass god sak at den er verdt å kjempe for, ikke bare for seg selv, men for en generell klarhet i reglementet for nasjonal klasse i norsk rally.

– Dette er en sak jeg ikke syns de skal komme unna med. Når vi har spurt flere ganger, og fått svar på at ting er greit før det plutselig ikke greit. Det er så urettferdig og det er ikke riktig. Derfor vil jeg gå hele veien med dette. Jeg har selv forsøkt å gjøre alt så riktig som mulig, bruke flinke folk og få en riktig saksgang.

– For meg hadde det ikke vært noe problem å akseptere at jeg har gjort en feiltolkning av regelverket hvis det er noe de kunne fortalt meg med en gang jeg etterspurte dette. Det hadde jeg fint akseptert, men hvis det hadde vært en konkret beskjed om hva som er lov og ikke lov innenfor denne regelen, så er det andre biler som også ikke hadde sett ut som dem gjør, konstaterer Kjær.

Parc Fermé ønsker ikke, av hensyn til at de ikke er en del av i protesten og Appelldomstolen, å involvere de biler og førere som Kjær har vist til i Appelldomstolen.

Appelldomstolens leder, Ronny H. Hansen, ønsker ikke å kommentere saken og saksgangen og henviser kun til Appell 280 fra Norges Bilsportforbund.