Parc Fermé-journalen: Nye oppdateringer bak kulissene

(Foto: FIAWorldRallycross.com)

Her oppretter vi et eget emne for å gi dere leserne litt mer innsikt i hvordan vi jobber i bakgrunnen med ulike områder.

Foruten at hovedinteressen for dette nettstedet er journalistikken bak norsk og internasjonal bilsport som vi følger opp så tett vi klarer, så merker vi også en generell interesse for hva vi driver med som sådan.

At vi har et publikum som oppriktig bryr seg om dette produktet er noe vi setter enormt pris på, og i så måte har vi nå kommet fram til at vi titt og ofte vil gi dere litt innsikt i hva vi jobber med og hvordan vi jobber med de ulike områdene som til slutt gir den journalistikken dere både klikker på og ofte også betaler for.

Når vi nå oppretter et eget nærmest dagbok-emne om hvordan vi jobber, så tenkte vi i dette åpningsinnlegget å ta for oss to temaer. Det ene er utviklingen av «Rallybasen», som er vårt store, unike databaseprosjekt over norskregistrerte rallybiler. I tillegg er det mange som spør om hvordan driften av Parc Fermé går om dagen etter de enorme serverproblemene vi slet med gjennom sommeren. For det er ikke noe tvil om at vi er i en tøff og krevende situasjon, men det skal vi komme tilbake til.

Bikker vi 1500 biler?

I skrivende stund er det 1180 biler registrert i rallybildatabasen vår. Dette er biler med både svarte og hvite skilt, det er biler fra 60-tallet og fram til moderne tid, og flere og flere er nå dokumenterte med ett eller flere bilder. Det vil si nærmere halvparten av bilene har bilder ved seg, og vi jobber fortsatt med å skaffe oss tilgang og rettigheter til bilder av enda flere biler. I mellomtiden en stor takk til fotograflegende Egil Nordlien, Glåmdalen-fotograf Ole-Johnny Myhrvold og NMST-guru Glenn W. Olsen for leveranse av bilder foruten eget arkiv.

Ideen bak denne databasen kom først etter at det populære nettstedet eWRC-results.com begynte å loggføre skiltnumre på biler. Dette er automatisert i stor grad, og vi opplevde både feilavlesninger, men også stor mangel på norske biler totalt sett. Hvor mange biler gikk det an å oppdrive, egentlig? Vi har i alle fall klart å tredoble antallet biler som nettstedet stod registrert med, samtidig som eWRC-results.com har vært en svært viktig kilde til å bekrefte førere av bil, startnumre opp mot eget bildearkiv og liknende.

I tillegg fikk vi Statens Vegvesen med på laget, som i henhold til Offentlighetsloven har gitt oss tilgang på forespørsel til informasjon fra enhver bil som er, eller har vært, registrert som rallybil. Selv om vi ikke er kvalifisert for Autosys, så fikk vi tilgang til full liste over biler med svarte skilt, samt biler med rallybil-kode i vognkortet. Men vi oppdaget likevel at det var svært mange biler med hvite skilt som ikke kom opp. Derfor får vi nå utlevert fortløpende informasjon på biler med hvite skilt når vi mer om det spesifikt, og nå ligger det inne en forespørsel på tilnærmet 150 biler.

Rallybildatabasen er i bunn og grunn en manuell jobb. Vi har ikke programmert noe automatisk system, slik at all info og bilder som er lagt inn, er skrevet inn og gjort manuelt hver for seg. At dette har tatt tid er det derfor ikke til å legge skjul på. Men det er jo fantastisk gøy da. Og på sikt – nyttig, får vi tro.

Parc Fermés redaktør, Simen Næss Hagen, her i jobbsammenheng i pressesenteret i Höljes. (Foto: Mats Brustad)

Stor ripe i lakken etter problemer

De tekniske problemene i sommer vedrørende vår server og serverleverandør var ekstremt tungt for oss. Dette skjedde i en periode hvor både billøp og ulike saker og vinklinger hadde sin perfekte timing, og fra et privat ståsted dukket også disse problemene opp rett etter at undertegnede fikk en liten sønn i sommer – med den glede, fokus og forpliktelser som følger av det.

Derfor var vi satt i en svært vanskelig situasjon, spesielt fordi Parc Fermé nå i stor grad er et produkt som leserne betaler for. Vi så ingen annen utvei enn å være helt åpne om situasjonen, holde dere fortløpende oppdatert gjennom våre Facebook-kanaler og bare sette i gang og jobbe dag ut og dag inn for å løse problemene. Fordi Parc Fermé av kostnadsmessige hensyn er bygd opp på egenhånd fra bunn av, uten et eksternt supportsenter som har et teknisk ansvar, så er det mye feilsøking, testing og prøving for å få det på rett kjøl igjen. Da er det heller ikke enkelt å være journalist, redaktør og daglig leder når man i tillegg må være teknisk driftsansvarlig.

Det resulterte i 15 til 20 timers jobb hver eneste dag over en hel måned, primært gjennom hele august til starten av september – både for å finne problemene, forsøke å løse problemene og ikke minst det det endte opp med – at vitale funksjoner måtte fjernes og hele nettsiden måtte bygges opp helt på nytt igjen. Det viste seg også at disse problemene egentlig begynte før sommeren, men det eskalerte til det uholdbare over sommerferien. Takket være godt arkivsystem og gode backuprutiner så har selvfølgelig ikke innholdet blitt borte – men selv om man kan hente ut en motor og en girkasse like helt fra et totalvrak, så krever det likevel mye tid og energi å bygge opp en ny bil fra bunn av igjen.

Sekssifret antall kroner tapt

Slik var det også for oss. Og det har ikke bare medført en svært krevende hverdag kombinert med at vi også skal produsere stoff, men vi har også gått glipp av store inntekter som forsterkes av de direkte utgiftene vi også fikk i fanget som følge av dette. Tap av forventede og potensielle salg av abonnementer, en mangel på et produkt å selge ut annonser til, og innkjøp av ekstern teknisk bistand har gitt oss tap totalt sett mest sannsynlig over 100.000 kroner, selv om det blir vanskelig å sette ett konkret tall på hvor stort hull i budsjettet vi har fått da det er såpass mange ulike faktorer som spiller inn.

Det vi dog er svært, svært takknemlige for, er responsen fra dere lesere. Å oppleve en så kollektiv tålmodighet, aksept og forståelse, uten egentlig en eneste klage eller sint mail over at man ikke får et produkt man forventer – enten det er fra leser- eller annonsørhold – det setter vi umåtelig pris på. Det ga oss ro til å rydde opp, starte litt fra scratch som vi fortsatt gjør, og ikke minst holdt det oss motiverte til å holde dette gående.

Dette har selvfølgelig påvirket produktet en hel del, og vil fortsette å gjøre det. De tapte inntektene og de plutselige utgiftene har gitt større usikkerhet ut året hva gjelder egen lønning, vi måtte kutte kraftig ned på den planlagte frilansbruken som både skulle styrke innholdet og avlaste undertegnede, og vi har gått glipp av viktige planlagte reportasjereiser – som for eksempel Rally Wales – som ville gitt oss et enda bedre produkt.

Egentlig burde jeg kanskje mast mer for å få skrapt sammen mer inntekter til selskapet for å få dekt opp utgiftene og mangelen på inntekt som har skapt en ustabilitet i lønnssituasjonen, parallelt med at jeg har lagt hodet godt i bløtt for alternative inntektskilder utover abonnements- og annonseinntekter, for å slukke den største brannen. Flere har anbefalt kronerullinger og donasjoner. Den sitter laaaaangt inne for undertegnede sin del, og vi tenker egentlig at kronerulltiltakene heller får være forbeholdt vrakede biler og utøvere som sliter med å finansiere egne satsinger.

Likevel har vi nå opprettet et eget Vipps-nummer, som vi regnskapsmessig har fått godkjent som rene donasjoner til Parc Fermé AS. Dette Vipps-nummeret er 577306, og vi kan ikke gjøre annet enn bare å takke for de som eventuelt ønsker å støtte ekstra, om dere ikke allerede har abonnert eller kjøpt annonser av oss tidligere. Vi er ikke helt i stand til å opprette store, gule bannere med dette nummeret for å grine oss til ekstra støtte, men nå åpner vi i alle fall opp for muligheten på beskjedent vis. Det aller beste er uansett om du tegner et abonnement – om du ikke har gjort det fra før – for da får du i alle fall noe direkte tilbake.

Sånn, det var både innledningen på vår lille dagbok-spalte, men også en oppdatering på to sentrale teamer i kulissene av Parc Fermé om dagen. Med det er det bare å takke for lesingen, takke for den store interessen for bilsport som finnes der ute og ikke minst takke for all god tilbakemelding vi støtt og stadig får fra dere lesere. Det er derfor dette halvseriøse prosjektet fra 2017 nå er blitt et levebrød for en som er svært takknemlig for å kunne kombinere erfaring og kompetanse med sin største interesse og lidenskap.