Isabell (13) i pappa Tommys hjulspor: – Første gang jeg kjørte, da var jeg stolt

(BÆRUM): Som breddegren har gokart også appellert til mange jenter, og én av de som har funnet sin store hobby i dette er Isabell Rustad (13).

Og ja, etternavnet er ikke tilfeldig. For det ligger nesten noe forpliktende i å ha et etternavn man forbinder med bilsport på høyt nivå.

Ikke viktig å bli best

Men å være datteren av Tommy Rustad, en av de mer meritterte og mest allsidige bilsportutøverne fra Norge, det er ikke noe hun tenker over når hun durer rundt på gokartbanen. Nå i godt over 100 kilometer i timen Junior 125 ROK som hun skal kjøre i år. Isabell tenker egentlig som så at hun driver med bilsport for det bilsporten er ment som; pur glede og fornøyelse.

– Å drive med motorsport, ja - det skal jeg! Men om jeg skal bli så god, det er ikke så viktig, sier Isabell Rustad til Parc Fermé.

Vi treffer henne sammen med pappa Tommy og en rekke andre utøvere i alle aldre i forbindelse med Norges Bilsportforbunds talentutviklingssamling.

Kombinerer gokart med turn

Denne samlingen er ikke bare for de utvalgte landslagsutøverne tilknyttet Team Norway, men også andre bilsportutøvere som ønsker å være med på både fysisk og faglig bilsportrelevant påfyll har fått muligheten til dette.

På treningsmatta oser Isabell av energi. Formen er upåklagelig. Det samme er humøret.

Kombinasjonen av gokart og det å være aktiv med turn gjør at Isabell «aldri» blir sliten når hun kjører gokart. Noe som underbygges da hun skulle dele en gokart i et to-timersløp, og ville kjøre mer etter en hel time i strekk.

– Ja, da ble jeg sur. Det gikk jo så fort. 

– Men, ja - turn eller gokart om du måtte velge?

– Det er umulig. Jeg elsker begge deler, sier Isabell, som husker godt første gang hun prøvde gokart da hun var ni år.

– Ja, pappa hadde lovet at jeg og Julius (storebror, journ.anm.) skulle få prøve gokart eller crosskart. Første gang jeg kjørte husker jeg veldig godt. Jeg følte meg stolt. Det gikk ikke så fort, men det gikk framover, da, sier den sprudlende og livsglade tenåringsjenta.

Sikter seg inn mot rallycross

Hva framtiden bringer, det bryr hun seg ikke noe om. Nettopp med den uttalte holdningen om at det for henne ikke er det viktigste å jobbe målrettet mot noe stort.

Selv om hun selvfølgelig har sine drømmer.

– Eh, ja, altså. Jeg har et mål om å kjøre rallycross. Og en drøm om Formel. Men det er jo ikke realistisk. Ingen nordmenn har kjørt Formel 1 før, og det er jo ingen kvinner der. Da blir det jo litt vanskelig.

– Men rallycross altså?

– Ja, jeg har jo lyst til det når jeg kanskje blir litt for gammel for gokart. Men om jeg skal rett på rallycross med en gang, vet jeg ikke. Det er jo gøy å sladde litt da. I starten sladda jeg masse med gokarten, fordi det var så gøy. Men jeg fant jo ut at det ikke gikk så fort, da, sier unge Rustad.

Kraftig krasj sitter fortsatt i

Likevel vet hun sine svakheter på gokartbanen. Selv om rundetidene hennes titt og ofte har vært helt i toppen, spesielt på treningene. Men en kraftig krasj for en tid tilbake har satt henne litt tilbake når det er mye trafikk rundt henne.

– Jeg ble litt redd av det. Og etter det har jeg vært ganske pinglete i startene. Så da har jeg mistet mange plasseringer på grunn av det.

– Da får du trent på å kjøre forbi litt da?

– Jeg har prøvd det også, men jeg er ganske pinglete også når jeg skal kjøre forbi. Så derfor har jeg havnet litt bak. Men de gangene jeg tør, så går det jo veldig bra likevel, sier 13-åringen.

Stolt far

Pappa Tommy syns naturlig nok det er stas at etterkommerne vil fortsette med bilsport, med all den glede og økonomiske utgifter det bærer med seg som en ansvarlig for dette.

– Mange miljøer generelt er vel preget av at det går i generasjoner, men som bilsportmann så er det jo ekstra hyggelig at hun vil. Da er vi nå på tredje generasjonen, sier Tommy, og understreker at hans far Ola også en gang i sin tid herjet på toppen av resultatlistene i en Volvo.

Han er også glad for datterens nøkterne forhold til sine egne ambisjoner. Selv har han aldri hatt noe mål om å pushe henne til å holde på og satse i en profesjonell retning.

– Vi har kjørt i tre sesonger å hobbynivå, som jeg kaller det . Uten ambisjoner, men kun for å ha det moro. Men hun har hengt bra med i toppen av både Cadetti og Mini når hun gjør ting rett. Men vi fokuserer på å ha det gøy.

– Jeg kan komme med alt av tips om kjøreteknikk og slik, men sånt er ikke alltid lett å ta innover seg i den alderen, og da er det ikke noe poeng at jeg skal pushe henne. Det får komme naturlig når hun er nysgjerrig sjøl, sier 50-åringen, som la opp sin karriere på toppnivå i fjor.