Indy 500 overgår alt av hva Marcus opplevde i Formel 1
Dum førerfeil kostet ham en god plassering. Nå har Marcus Ericsson kommet over Indy 500-skuffelsen og innsett hva slags eventyr han egentlig har vært med på.
Overfor Parc Fermé oppsummerer Marcus Ericsson hele Indy 500-opplevelsen som egentlig har vært en eneste stor boble den siste måneden. For foruten selve løpet sist søndag foran 300.000 tilskuere, så ha tilnærmet hele Indianapolis - hvor han forøvrig også bor - stått på hodet i forkant av det som regnes som verdens største idrettsarrangement målt i antall samlet tilskuere på ett sted.
– En helt unik opplevelse. Helt klart. Det skiller seg fra alt jeg har gjort ellers. Ja, jeg vil si det heftigste jeg har gjort noen sinne. 300.000 mennesker gir en spesiell følelse, det er helt klart, forklarer Marcus Ericsson til Parc Fermé, tre dager etter at han skuffet måtte parkere bilen etter den 138 runden.
Var totalt knust
For da skulle han inn i piten, og misset totalt på bremsetrykket etter å ha ligget på full gass jevn overt i nærmere 1,5 time, så bar det rett inn i murveggen. Og Indy 500-eventyret var dermed over.
– Aldri før har jeg vært så fortvilet som jeg var. Det var utrolig tungt. Jeg hadde gjort alt rett hele måneden i forveien. Og se at en god plassering forsvinner ved en sånn drittgreie som det der, det var veldig hardt å innse. Men etter å ha sett det store bildet nå etter noen dager, så ser man hvor jævlig bra alt har vært. Hvor positiv hele opplevelsen har vært, forklarer 28-åringen fra Örebro.
– Er dette større enn hva du opplevde i Formel 1?
– Det er klart at dette er et unikt arrangement, og vanskelig å sammenlikne med Formel 1. Men det er jo høydepunktet for hele byen. Hele byen er veldig preget av det, og når du er ute så kommer folk bort til deg for å ønske lykke til og alt slikt. Formel 1 er jo heftig på sin måte, men oppbygningen og alt rundt dette her har jeg aldri vært borti maken til, sier han.
Stor respekt for ovalbanekjøring
Som vi også illustrerte i denne artikkelen med Anders Krohn, så forteller Ericsson også hvor unaturlig og spesielt det er å kjøre på en ovalbane. Og at det er så mange elementer en fører må tenke på akkurat i et slik løp som ikke ellers kommer fram.
– Det er noe helt annet enn hva jeg har gjort før. Jeg trengte god coaching og fikk utrolig bra hjelp fra teamet fra første gang jeg kjørte på en ovalbane. Jeg ble mer og mer komfortabel for hver dag. Det er vanskeligere enn hva folk forstår. Det er så utrolige hastigheter, du må tenke på giringen, du har en spotter på øret hele tiden. Og hver eneste innstyring, apex og exit er så utrolig viktig for sluttresultatet, forklarer svensken.
Å være nest best rookie på kvalfiiseringen, som 13. mann av 33 førere, og en prognose på femte- til åttendeplass som sluttresultat, det har gitt Ericsson selvtillit til å gå på flere ovalbaneløp og ikke minst se mot Indy 500 igjen neste år.
– Ja, hadde ikke jeg gjort den feilen, så ville en plass mellom fem og ti vært en kjempesuksess, sier Ericsson, som har fått stor respekt for ovalbane-spesialistene.
Krysser fingrene for Giovinazzi
Men intet Ericsson-intervju uten å dreie det litt over på Formel 1 igjen. Han er fortsatt tilknyttet Alfa Romeo, tidligere kjent som Sauber, og følger godt med på hva som skjer i og utenfor kulissene.
Men Antonio Giovinazzis manglende poengsanking så langt i år gjør ikke Ericsson nevneverdig klar for umiddelbart å ta over hans bil. Han tror på sin italienske stallkamerat og kan også føle på de svakhetene som han har vist ved siden av Kimi Räikkönen.
– Han har hatt en tøff start, og mye uflaks. Jeg forstår han godt, og jeg kan ikke se hvorfor jeg skal inn å erstatte ham, eventuelt. Jeg er glad for å være i USA og kunne holde på med dette. Jeg håper det snur for ham, og forhåpentligvis gjør han det bra snart.
– Du sier forhåpentligvis? Du tenker ikke på egne sjanser å komme inn igjen?
– Nei, nei. Jeg er så fokusert på IndyCar at det tenker jeg ikke på, sier Ericsson.