I denne motorsporten kjempes det om titusendeler

Denne helgen er det sesongstart i Supercars, for mange kjent som V8 Supercars. Illsinte rørrammebiler med 680 hestekrefter og bakhjulsdrift med full diff-lock gjør dette til noen voldsomme beist av noen doninger å håndtere.

En løpshelg er gjerne delt inn i to løp, lørdag og søndag, og første løpet lørdag morgen ble vunnet av Shane van Gisbergen, etterfulgt av Fabian Coulthard og James Courtney.

Parc Fermé har tatt en prat med Fredrik Sørlie, kanskje den største Supercars-supporteren fra Norge, for å få et innblikk i hva slags motorsport vi har med å gjøre her. For i kvalifiseringen fredag ble vi vitne til at van Gisbergen vant første del av kvalifiseringen med ett titusendel foran Scott McLaughlin og «hele» 801 titusendeler foran Rick Kelly (eller åtte hundredeler som det heter på norsk).

– Joda, det stemmer at det kjempes om titusendeler. Det var ikke første gang i helgen, og definitivt ikke siste gangen det skjer, sier Sørlie.

V8 Supercars, eller Supercars, kjøres i Australia og derfor ofte i svært ugunstige tidspunkt for oss nordboere. Men Sørlie er ikke lenger helt alene om å følge denne sporten.

– Det blir flere og flere. Før satt jeg stort sett for meg selv, men nå renner det inn med meldinger på Facebook i løpet av en natt når det er løp, sier Sørlie.

Helgens sesongåpning, Clipsal 500 Adelaide, har sendinger på Viasat Motor og Viaplay fra 05:30 om morgenen.

– Det går enten tidlig eller sent, litt ettersom når du legger deg eller står opp, sier Sørlie, som selv kaller seg en generelt stor motorsportfan, og følger også med på tradisjonelle bilsportgrener vi følger her i Norge og Europa.

Men Supercars har truffet hans hjerte på grunn av hele konseptet. Det er høyt nivå, små marginer, illsinte biler og et voldsomt sirkus med stor profesjonalitet og høy status blant publikum.

Og på langløpene, som for eksempel Bathurst 1000, deler teamene på flere sjåfører, og da hyres det inn GT-førere, DTM-førere og liknende fra Europa som får prøve seg. Men Sørlie kan konstatere at førerne fra de mer tradisjonelle grenene stort sett ikke har sjans til å henge på.

– Selv ikke Mattias Ekström, som er kjent som en multikunstner, klarer å henge med gutta. Det er så høyt nivå blant de beste førerne, og de 20 første konkurrerer innenfor sekundet på runden. Og stort sett de fleste som kjører nå, er vinnerkandidater eller har på et tidspunkt også vært vinnerkandidater, sier Sørlie.

Bilene er også relativt like. Bilene er som nevnt bygd i rørramme, men framstår likevel som ordinære racingbiler med tydelige preg fra gateversjonene. Merkene som i dag dominerer er Holden, Ford og nå etterhvert Nissan. Mercedes og Volvo har også vært innslag i sporten.

– Det er lite spoilere og lite aero, og det er ordentlige karrosseriplater fra bilene og ikke bare noe enkel glassfiber som legges oppå, forteller han.

Supercars kjøres i mange ulike formater. De mest tradisjonelle løpene går som nevnt over to løp, på 70-80 runder per løp over 250 miles distanse. Kvalifiseringen kjøres først på 20 minutter, før topp 10 kjører en såkalt Top Ten Shootout (se video), hvor de får én runde til å sette så god tid som mulig, og dette avgjør de ti første plassene på startgriden.

Ellers kjøres det også «Supersprint», korte løp på 25 til 30 runder, og det kjøres langløp, som blant annet velkjente Bathurst 1000. Langløpene har også eget mesterskapet i det australske mesterskapet, hvor det etter tre langløp kåres en egen vinner.

Sørlie vil også skryte av statusen som sporten har fått i hjemlandet, og profesjonaliteten rundt team og sponsorer.

– I år er det dessverre to betalførere med, men de er tilgjengjeld langt bak på rundene. Men ser man bort ifra dette, så er dette en gren hvor det egentlig aldri er betalførere, men det er teamene som skaffer sponsorer og henter de beste sjåførene. Det gjør at nivået også er såpass høyt blant førerne, sier Sørlie.