Her er hvorfor 2019 er fasiten på 2020

Det vil si, min fasit.

Bloggen returnerer for en ny sesong. Jeg har forresten grodd skjegg over en uke, istedenfor tre dager, så tittel-bilde til Howards Corner kan det hende byttes ut om noen uker.

Jeg er uansett fornøyd med at bloggen fortsetter, og håper det er noe du som leser også kan leve med. Jeg var i tenkeboksen i desember, etter endt fjorårssesong, men ved midnatt og da vi gikk inn i 1. januar 2020, bestemte jeg meg for å fortsette. Jeg kommer til å fortsette å irritere, og jeg kommer til å sjokkere. Men mest av alt har jeg lyst til å underholde og glede deg som leser i noen minutter om gangen.

Med det er sentimentaliteten kostet vekk fra banen. La meg svinge inn i idealsporet og den eneste grunnen til at denne bloggen eksisterer: Formel 1.

Årets biler er presentert. I går ble første av seks dager med testing på bane i Barcelona gjennomført. I fjor prøvde jeg å spå hvordan alle teamene ville gjøre det før sesongen begynte, og jeg feilet miserabelt. Det våger jeg meg derfor på å ikke gjøre igjen. Istedet har jeg funnet på noe annet.

Jeg har tenkt over hva sesongen 2019 ga meg av lærdom, og hva jeg tenker om årets sesong hvis fjoråret er grunnlaget mitt. Så jeg åpner Howard’s Corner i 2020 med noen tanker om hva jeg, vi, kommer til å se denne sesongen, basert på forrige sesong. Tanker om de største lagene, riktignok. Med all respekt til Alpha Tauri, Racing Point, Alfa Romeo, Haas og Williams.

– ANNONSE –

Mercedes

At Lewis Hamilton blir verdensmester for syvende gang, og tangerer Michael Schumacher. Men med 2020 tror jeg laget sitt dynasti og dominans de siste årene er ved veis ende. Dette blir Valtteri Bottas sin siste sesong med laget. Etter i år følger Mercedes etter de andre lagene, for en gangs skyld, som jeg mener vil kjempe om titlene de kommende sesongene: Å hente inn en unggutt som kan bære laget det neste tiåret.

En ny æra i Formel 1 begynner i 2021. Timingen etter i år er derfor perfekt. Men før den tid så jeg nok av gode prestasjoner fra Bottas i fjor til å tenke meg at hodet hans ikke påvirkes av at han er på vei ut, men heller avslutter sin tid i Mercedes med stil.

Forvent at en fører som sitter i en Mercedes blir verdenmester. Forvent at teamet vinner konstruktørmesterskapet. Noe annet ville faktisk være en stor overraskelse for meg.

Ferrari

I år konkurrerer ikke Charles Leclerc og Sebastian Vettel «mot hverandre», som i fjor. Nå konkurrerer de sammen, i langt større harmoni. Men derfor kan det også bli jevnere fordelt suksess mellom de to i år. «Med hverandre» istedenfor «mot hverandre» kan ironisk nok gjøre det enda vanskeligere for laget i år enn i fjor å vippe Mercedes av tronen. Charles blir en av to nye konger i Formel 1, sammen med Verstappen, men går inn i den mytiske og vanskelige andresesongen sin. For et tittelutfordrende team, vel og merke.

Jeg tror Vettel får den beste starten i år av de to. Jeg tror til og med vi kommer til å få se mange dueller, til manges gledelige overraskelse, mellom Vettel og Hamilton om løpsseire. En sesong der de gamle er eldst. Til tider.

MEN – det betyr ikke at Charles Leclerc kommer til å få det veldig tungt i år. Han kommer til å vinne løp, og han kommer til å være med i kampen om verdensmestertittelen gjennom sesongen. Er det en som jeg tror behersker en vanskelig andresesong som idrettsutøver med seiersmuligheter, så er det nettopp Den lille prinsen fra Monaco.

Red Bull

Mercedes og Ferrari må virkelig se opp for Red Bull i år. Jeg har en snikende følelse av at Max Verstappen blir nummer to i årets mesterskap. Jeg tror han får en flying start på sesongen, og henger langt bedre med i tittelkampen fra start. Hvorfor? Fordi det er på tide at han gjør det, for en gangs skyld. Det er dette som har vært hans bane de siste sesongene og ødelagt tittelmulighetene hans. Det blir nøkkelen hvis han skal ha et håp om å bli verdensmester.

Alexander Albon har jeg stor tro på i år, fordi han så solid ut ved nærmest alle anledninger og løp på tampen av fjoråret, nærmest «umiddelbart» etter at han ble hentet til Red Bull. Nå får han en hel førsesong til å bli enda bedre kjent med laget og bil på. Jeg kliner til og sier at Albon vinner et løp i 2020. Kanskje i nykommeren Vietnams Grand Prix, nær Thailand, morens hjemland. Det ville vært meget spesielt.

McLaren

Carlos Sainz jr. kåret jeg til min Årets fører i 2019. Fordi jeg har ment det lenge: Sainz er feltets mest stabile fører relativt til arbeidsforhold. Min definisjon på arbeidsforhold er bilen han kjører og den maksimale hastigheten McLaren-bilen oppnår per i dag. Spanjolen, sønn av sin far, ble nummer seks i fjor. Fjorårets prestasjon etter min mening. Lando Norris føler jeg er feltets mest undervurderte fører, og gikk litt under radaren i 2019, til tross for sin første sesong i Formel 1. Begge kommer bare til å bli bedre i år.

Jeg har stor sans for denne førerduoen. Men siden Albon i år kommer til å henge seg på de andre førerne i topplagene fra start, så blir ikke sjetteplassen til Sainz fulgt opp i 2020. Men, som med Sainz, så er tingen med McLaren at vi vil se solide prestasjoner relative til lagets arbeidsforhold. Da tenker jeg primært på den mest sentrale brikken, bilen. De kommer til å ta en ny fjerdeplass blant konstruktørene, med større avstand ned til resten enn i fjor. Jeg tror de er fulle av selvtillit, og det vil belønne seg. Kanskje blir det en pallplass eller to, med litt flaks og hvis alt klaffer.

Og så kanskje et av sesongens største spenningsmomenter for meg:

Hvis vi får et kaotisk Grand Prix-løp i år, som vi har fått minst et av hver av de siste sesongene, vil McLaren-bilen være rask nok til å holde unna og vinne et slikt løp – hvis Sainz eller Norris havner i posisjon til det?

Renault

Det er et eller annet med McLarens nærmeste konkurrent, Renault, som ikke føles riktig ut for meg foran årets sesong heller. De er ikke «der». Kommer de dit i løpet av de nærmeste sesongene? Jeg er usikker. Jeg får ikke lengre følelsen av det. Har den åpenbare ambisiøse planen deres for framtiden druknet i arroganse? Tok de for lett på det i fjor, og har de en enda tyngre vei foran seg i 2020? Jeg spår et like vanskelig 2020 som 2019.

Daniel Ricciardo er en herlig type, men jeg tror han kommer til å forsvinne enda mer inn i mengden som følger bak topplagene. Men et stort pluss for Renault er at de nå har fått på plass den føreren jeg tror de har lyst at skal vinne dem mesterskapet, i Esteban Ocon. En hjemlig fører. Akkurat den delen av Prosjekt Renault synes jeg er riktig og logisk. Ocon tror jeg har kvaliteter gode nok til i alle fall å kjempe om tittelen som verdensmester, men bare hvis Renault en dag utvikler en rask nok bil.

Først og fremst er jeg spent på unggutta i år. Det er et stort generasjonsskifte på gang i Formel 1, og det er skikkelig spennende og gledelig. Hvis man bestemmer hvor aldersgrensen skal settes. Formel 1 er i alle fall en sport med aldersgrense 18 år. I dobbelt forstand.

Leclerc, Verstappen, Albon, Norris, Ocon, Gasly, Stroll, Russell, Latifi. Til dels Sainz jr., og Giovinazzi (fylte 26 i desember). Alle bortsett fra sistnevnte 25 eller yngre.

La meg døpe årets sesong og 2020 til ungguttas år. Bare for å ha gjort det.

Så der har dere det. Årets første tanker om sesongen. Om du som leser blir noe særlig klokere av det er ikke sikkert. Men jeg ble i alle fall litt klokere av fjoråret. Og derfor er 2019 for meg en fasit for 2020.

Dette ble et langt innlegg. Så tusen takk for tiden og oppmerksomheten din.

Kjør pent!

Håvard