Howard's corner: Liberty and justice for all

Hvor stor er egentlig avstanden mellom en gjennomsnittlig Formel 1-supporter sine ønsketanker og den faktiske virkeligheten når man drømmer om en rettferdig og ideell verden?

Publisert
I skrivende stund kom jeg ikke på en bedre tittel. Og jeg likte ordspillet fordi Liberty Media er eierne av Formel 1. Ordene taler uansett om forutsetninger - og hvordan det gjelder å gjøre dem identiske i forkant av en situasjon slik at alle har en rettferdig og lik sjanse til å lykkes. Jeg mener tiden har vært moden lenge for å gjøre det samme med Formel 1 som konkurranse. La meg være mer presis: Ikke forandring av selve konkurranseformen. Men endringer av forutsetningene som kulminerer i konkurranseutførelsen. Førere som skifter sine egne dekk ved pit-stop? Selv om jeg ville elsket å se det, så mener jeg heller forandringer som gjør avstanden mellom de beste og nest beste mindre. Jeg blir frustrert over dagens situasjon. https://parcferme.no/howards-corner/howards-corner-derfor-ble-ayrton-senna-den-aller-storste-for-meg/ Jeg har en tendens til å ofte tenke for stort og komplisert. Kan ikke Formel 1 bare få lov til å være ren underholdning – slik all idrett i bunn og grunn er. Ujevn fordeling av seire har alltid eksistert i Formel 1. Historien og tradisjonene til sporten viser at noen alltid har vært mye bedre enn andre. Jeg bør finne meg noe annet hvis jeg savner en sport der alle deltakere vinner fra tid til annen. Men det har jeg gjort. Og det er også der jeg har funnet inspirasjon til tanker om forandring i Formel 1. Jeg er en stor fan av de største profesjonelle lagidrettene i Nord-Amerika. Ishockey – NHL, basketball – NBA og amerikansk fotball - NFL. I disse ligaene finnes noe som jeg beundrer til gangs. Et konsept relativt fremmed i europeisk lagidrett. I grove trekk så er ligaene i seg selv en organisasjon som eier alle deltakende lag. Foran en ny sesong får de dårligste lagene fra forrige sesong bedre forutsetninger for å lykkes enn de som har prestert best. De får velge de største talentene – i en utvelgelse som ligaen arrangerer. Dette er tiltak som gjør at konkurransen i ligaene jevnes ut over tid. Ligaene er en større merkevare enn noen lag. Er det noe Liberty Media virker veldig fokusert på siden de overtok eierskapet i 2017 så er det å bygge opp merkevaren Formel 1 - sterkere enn noen gang. Vi mennesker liker å kjenne på tilhørighet. Det får vi ved gjennom assosiasjon. Vi er skeptiske til forandringer i starten. Vi setter mest pris på det som er kjent. Men de som våger å tråkke på stier ingen har gått på før kan også lykkes til gangs. Den nord-amerikanske modellen vil ikke finne opp hjulet ved å bli anvendt i Formel 1. Men til motorsport å være vil det kunne føles nyskapende og innovativt. Formel 1 som sport heller nemlig mot et forretningsaspekt, den også. Derfor mener jeg den nord-amerikanske modellen kan fungere i Formel 1. Men det krever mye. Og det er en romantisk idé. For det å for eksempel plassere det beste talentet i den dårligste bilen i feltet er ikke synonymt med suksess. Fordi bilen også må være konkurransedyktig. Da blir det snakk om penger. Hvilket lag som har størst ressurser og flest innbringende kilder. Her vil spillebrettet aldri bli rettferdig med mindre eierne av sporten kommer inn, tar full kontroll over det finansielle og distribuerer økonomiske midler likt til alle lagene. Sannsynlig? Nei. Høyst usannsynlig. Men mulig? Ja. Det er et så vanskelig tema å diskutere. Det er åpenbart at Formel 1 har et problem når tre lag er så mye bedre enn de resterende syv. I dagens felt er det bare seks av tjue førere som vinner løp og enda færre som kjemper om sammenlagt-tittelen. Jeg synes det er trist at fansen ser det tragikomiske i å omdøpe over halvparten av dagens grid til Formel 1,5 fordi noen førere løp etter løp er så langt foran i tidsavstand. Men så må jeg også respektere sporten slik den har fungert i alle år – med få seierherrer hver sesong. Og det skal sies – årets og fjorårets sesong har hatt flere forskjellige løpsvinnere siden 2012. Som tilhenger av Formel 1 er min eneste oppgave å la meg underholde. Alt annet er utenfor min rekkevidde. Jeg kan ikke påvirke hvordan den utspiller seg. Er det vits å ta opp kampen? Nei. Så alt man egentlig kan håpe på er at eierne ser det samme som meg. Jeg mener sporten er tjent med andre forutsetninger enn den har i dag, fordi underholdningsverdien – det eneste jeg bør være opptatt av – ikke er tilfredsstillende nok. https://parcferme.no/howards-corner/howards-corner-lewis-hamilton-jeg-boyer-meg-i-hjelmen/ Forutsetningene må bli like for deltakerne. Selv de mest lidenskapelige og erfarne tilhengere kan si at de på et eller annet tidspunkt har savnet mer konkurransedyktighet i sporten de er så glad i. Men – så finnes det også håp fra før. Det seneste eksemplet jeg kan komme på er hvordan Mercedes for noen sesonger siden gikk fra å være middels gode til å bli suverent best. Alt er ikke helsvart. Men med de samme lagene i tet over for mange sesonger av gangen blir konkurransen kjedeligere for mange – særlig nye og unge tilskuere som sporten er opptatt av å tiltrekke seg. Her kan eierne reddes av eksentriske fører-profiler som ungdommen og eldre kan la seg begeistre av, men uten dem blir det enda vanskeligere. De beste lagene blir rikere – derav et større gap og enda mer ujevne forutsetninger. Helt til sirkusdirektørene stepper inn og forandrer spillereglene. Slik de også gjør fra tid til annen. Men stort sett mindre vellykket enn de selv har forespeilet og håpet på. På slutten av dagen er oppgaven til de ansvarlige for Formel 1-sporten å alltid holde et øye med konkurransedyktigheten og utvikle måter den kan jevnes ut på. Mener jeg. Jeg blir sjokkert når det virker som en del fans nærmest er mer opptatt av duellen om Formel 1,5-mesterskapet. Da er sporten i ferd med å tape. Og det er nummeret før den samme fan-skaren går fra å se komisk på situasjonen til å mislike det. Slik mister man fans og derfra kan det bli vrient å hente seg inn igjen uten å endre oppskriften. Sporten lever og ånder av at den følges med på, snakkes om og omtales. Til slutt vil det bare være tradisjon og historikk den hviler seg på for levetid. Går det så langt at du må finne argumenter for hvorfor sporten skal få fortsette – da er du veldig nær kanten av stupet. Men Formel 1 blir ikke nedlagt. Vi er langt unna et slikt scenario. Det føles ikke realistisk engang. Dog er det i motsetning til for eksempel fotball faktisk ikke helt umulig med verst tenkelig utfall. Et enkelt blogginnlegg kjenner jeg blir for lite til å omtale tema om jevnere konkurranse. Så jeg plukker opp årene og prøver å ro meg litt nærmere land igjen fra sandbanken midt ute i elva som er forrige avsnitt. Jeg synes Formel 1 har en utfordring i at avstanden mellom de beste og nest beste langsomt vokser seg større. Jeg synes det er en massiv utfordring hvordan noen lag kan bruke mer penger og bygge raskere biler enn andre. Førerne kan selvfølgelig ikke noe for det. Det er ingen team-ansatt sin feil. Egentlig. Det er hele strukturen som sporten er bygd opp og basert på. Regelverket. Restriksjonene. Eierne – som har mulighet til å gjøre endringer, men som ikke virker å være radikale nok. Jeg er en såpass fersk fast tilhenger av Formel 1 at jeg heller bør lytte til de som har fulgt sporten lengre og har bedre kjennskap til den. Jeg bør ikke stille krav. Jeg kommer inn som fan og begynner å forestille meg hvordan sporten heller burde fungere framfor å sitte ned og bare følge med på løpene. Det er en grunn til at Formel 1 fungerer slik den gjør per dags dato. Jeg må være realistisk i refleksjonene mine. For store og ambisiøse forandringer er vanskelig å gjennomføre i praksis. Men faktum er at konkurransedyktigheten ikke er der den bør være og forbedringer er nødvendig. Det er for tidlig å si hva de nye bilene i 2021 kan gjøre. Men dagens forutsetninger er urettferdige. Jeg er opptatt av at alle skal få være med å leke med de kuleste leketøyene på lekeplassen. Ikke bare et lite utvalg. Jeg har oppriktig tro på – dog kanskje den mest åpenbare påstanden i hele innlegget – at mange av førerne ville prestert langt jevnere enn resultatlistene tilsier i like konkurransedyktige biler. Derfor synes jeg noe må gjøres – heller før enn senere. Jeg antar at jeg bare får fortsette å håpe på jevnere forutsetninger en gang i framtiden. I mellomtiden ser jeg fram mot Brasils Grand Prix til helgen og sesongavslutningen i Abu Dhabi senere denne måneden. Kjør sikkert! Håvard
I skrivende stund kom jeg ikke på en bedre tittel. Og jeg likte ordspillet fordi Liberty Media er eierne av Formel 1. Ordene taler uansett om forutsetninger - og hvordan det gjelder å gjøre dem identiske i forkant av en situasjon slik at alle har en rettferdig og lik sjanse til å lykkes. Jeg mener tiden har vært moden lenge for å gjøre det samme med Formel 1 som konkurranse. La meg være mer presis: Ikke forandring av selve konkurranseformen. Men endringer av forutsetningene som kulminerer i konkurranseutførelsen. Førere som skifter sine egne dekk ved pit-stop? Selv om jeg ville elsket å se det, så mener jeg heller forandringer som gjør avstanden mellom de beste og nest beste mindre. Jeg blir frustrert over dagens situasjon. https://parcferme.no/howards-corner/howards-corner-derfor-ble-ayrton-senna-den-aller-storste-for-meg/ Jeg har en tendens til å ofte tenke for stort og komplisert. Kan ikke Formel 1 bare få lov til å være ren underholdning – slik all idrett i bunn og grunn er. Ujevn fordeling av seire har alltid eksistert i Formel 1. Historien og tradisjonene til sporten viser at noen alltid har vært mye bedre enn andre. Jeg bør finne meg noe annet hvis jeg savner en sport der alle deltakere vinner fra tid til annen. Men det har jeg gjort. Og det er også der jeg har funnet inspirasjon til tanker om forandring i Formel 1. Jeg er en stor fan av de største profesjonelle lagidrettene i Nord-Amerika. Ishockey – NHL, basketball – NBA og amerikansk fotball - NFL. I disse ligaene finnes noe som jeg beundrer til gangs. Et konsept relativt fremmed i europeisk lagidrett. I grove trekk så er ligaene i seg selv en organisasjon som eier alle deltakende lag. Foran en ny sesong får de dårligste lagene fra forrige sesong bedre forutsetninger for å lykkes enn de som har prestert best. De får velge de største talentene – i en utvelgelse som ligaen arrangerer. Dette er tiltak som gjør at konkurransen i ligaene jevnes ut over tid. Ligaene er en større merkevare enn noen lag. Er det noe Liberty Media virker veldig fokusert på siden de overtok eierskapet i 2017 så er det å bygge opp merkevaren Formel 1 - sterkere enn noen gang. Vi mennesker liker å kjenne på tilhørighet. Det får vi ved gjennom assosiasjon. Vi er skeptiske til forandringer i starten. Vi setter mest pris på det som er kjent. Men de som våger å tråkke på stier ingen har gått på før kan også lykkes til gangs. Den nord-amerikanske modellen vil ikke finne opp hjulet ved å bli anvendt i Formel 1. Men til motorsport å være vil det kunne føles nyskapende og innovativt. Formel 1 som sport heller nemlig mot et forretningsaspekt, den også. Derfor mener jeg den nord-amerikanske modellen kan fungere i Formel 1. Men det krever mye. Og det er en romantisk idé. For det å for eksempel plassere det beste talentet i den dårligste bilen i feltet er ikke synonymt med suksess. Fordi bilen også må være konkurransedyktig. Da blir det snakk om penger. Hvilket lag som har størst ressurser og flest innbringende kilder. Her vil spillebrettet aldri bli rettferdig med mindre eierne av sporten kommer inn, tar full kontroll over det finansielle og distribuerer økonomiske midler likt til alle lagene. Sannsynlig? Nei. Høyst usannsynlig. Men mulig? Ja. Det er et så vanskelig tema å diskutere. Det er åpenbart at Formel 1 har et problem når tre lag er så mye bedre enn de resterende syv. I dagens felt er det bare seks av tjue førere som vinner løp og enda færre som kjemper om sammenlagt-tittelen. Jeg synes det er trist at fansen ser det tragikomiske i å omdøpe over halvparten av dagens grid til Formel 1,5 fordi noen førere løp etter løp er så langt foran i tidsavstand. Men så må jeg også respektere sporten slik den har fungert i alle år – med få seierherrer hver sesong. Og det skal sies – årets og fjorårets sesong har hatt flere forskjellige løpsvinnere siden 2012. Som tilhenger av Formel 1 er min eneste oppgave å la meg underholde. Alt annet er utenfor min rekkevidde. Jeg kan ikke påvirke hvordan den utspiller seg. Er det vits å ta opp kampen? Nei. Så alt man egentlig kan håpe på er at eierne ser det samme som meg. Jeg mener sporten er tjent med andre forutsetninger enn den har i dag, fordi underholdningsverdien – det eneste jeg bør være opptatt av – ikke er tilfredsstillende nok. https://parcferme.no/howards-corner/howards-corner-lewis-hamilton-jeg-boyer-meg-i-hjelmen/ Forutsetningene må bli like for deltakerne. Selv de mest lidenskapelige og erfarne tilhengere kan si at de på et eller annet tidspunkt har savnet mer konkurransedyktighet i sporten de er så glad i. Men – så finnes det også håp fra før. Det seneste eksemplet jeg kan komme på er hvordan Mercedes for noen sesonger siden gikk fra å være middels gode til å bli suverent best. Alt er ikke helsvart. Men med de samme lagene i tet over for mange sesonger av gangen blir konkurransen kjedeligere for mange – særlig nye og unge tilskuere som sporten er opptatt av å tiltrekke seg. Her kan eierne reddes av eksentriske fører-profiler som ungdommen og eldre kan la seg begeistre av, men uten dem blir det enda vanskeligere. De beste lagene blir rikere – derav et større gap og enda mer ujevne forutsetninger. Helt til sirkusdirektørene stepper inn og forandrer spillereglene. Slik de også gjør fra tid til annen. Men stort sett mindre vellykket enn de selv har forespeilet og håpet på. På slutten av dagen er oppgaven til de ansvarlige for Formel 1-sporten å alltid holde et øye med konkurransedyktigheten og utvikle måter den kan jevnes ut på. Mener jeg. Jeg blir sjokkert når det virker som en del fans nærmest er mer opptatt av duellen om Formel 1,5-mesterskapet. Da er sporten i ferd med å tape. Og det er nummeret før den samme fan-skaren går fra å se komisk på situasjonen til å mislike det. Slik mister man fans og derfra kan det bli vrient å hente seg inn igjen uten å endre oppskriften. Sporten lever og ånder av at den følges med på, snakkes om og omtales. Til slutt vil det bare være tradisjon og historikk den hviler seg på for levetid. Går det så langt at du må finne argumenter for hvorfor sporten skal få fortsette – da er du veldig nær kanten av stupet. Men Formel 1 blir ikke nedlagt. Vi er langt unna et slikt scenario. Det føles ikke realistisk engang. Dog er det i motsetning til for eksempel fotball faktisk ikke helt umulig med verst tenkelig utfall. Et enkelt blogginnlegg kjenner jeg blir for lite til å omtale tema om jevnere konkurranse. Så jeg plukker opp årene og prøver å ro meg litt nærmere land igjen fra sandbanken midt ute i elva som er forrige avsnitt. Jeg synes Formel 1 har en utfordring i at avstanden mellom de beste og nest beste langsomt vokser seg større. Jeg synes det er en massiv utfordring hvordan noen lag kan bruke mer penger og bygge raskere biler enn andre. Førerne kan selvfølgelig ikke noe for det. Det er ingen team-ansatt sin feil. Egentlig. Det er hele strukturen som sporten er bygd opp og basert på. Regelverket. Restriksjonene. Eierne – som har mulighet til å gjøre endringer, men som ikke virker å være radikale nok. Jeg er en såpass fersk fast tilhenger av Formel 1 at jeg heller bør lytte til de som har fulgt sporten lengre og har bedre kjennskap til den. Jeg bør ikke stille krav. Jeg kommer inn som fan og begynner å forestille meg hvordan sporten heller burde fungere framfor å sitte ned og bare følge med på løpene. Det er en grunn til at Formel 1 fungerer slik den gjør per dags dato. Jeg må være realistisk i refleksjonene mine. For store og ambisiøse forandringer er vanskelig å gjennomføre i praksis. Men faktum er at konkurransedyktigheten ikke er der den bør være og forbedringer er nødvendig. Det er for tidlig å si hva de nye bilene i 2021 kan gjøre. Men dagens forutsetninger er urettferdige. Jeg er opptatt av at alle skal få være med å leke med de kuleste leketøyene på lekeplassen. Ikke bare et lite utvalg. Jeg har oppriktig tro på – dog kanskje den mest åpenbare påstanden i hele innlegget – at mange av førerne ville prestert langt jevnere enn resultatlistene tilsier i like konkurransedyktige biler. Derfor synes jeg noe må gjøres – heller før enn senere. Jeg antar at jeg bare får fortsette å håpe på jevnere forutsetninger en gang i framtiden. I mellomtiden ser jeg fram mot Brasils Grand Prix til helgen og sesongavslutningen i Abu Dhabi senere denne måneden. Kjør sikkert! Håvard
Liberty Media-sjef Chase Carey. (Foto: Red Bull Content Pool)
Powered by Labrador CMS