Howard's Corner: Fem tanker etter Bahrains Grand Prix

1. Charles Leclercs første seier er nært forestående

Han fortjener så mye skryt. Hvilken helg for 21-åringen fra Monaco. Raskest på treningene. Raskest i kvalifiseringen. Bare i sitt andre Grand Prix-løp for et lag med potensiale til å vinne mesterskap. I Formel 1 har han kun debutsesongen bak seg fra før.

I dette løpet var det dessverre Ferrari-bilen som sviktet han, fra en komfortabel lederposisjon, og Leclerc var maktesløs da det skjedde. Men derfor var det han viste i intervjuet etter målgang kanskje en enda større prestasjon enn det han hadde vist ute på banen, der han berget en tredjeplass til slutt. Han var selvfølgelig skuffet, men la ingen skyld på bilen eller laget. Tvert imot. Han skrøt av dem.

Modenheten, hvordan han opptrer både på og utenfor banen og har gjort det siden F1-debuten i fjor, er forbløffende. Han utstråler en råsterk mentalitet allerede. Han begynte med mental trening i 11-årsalderen (!). Hvem andre gjør det? Det er forferdelig tragisk at han har mistet både sin far og gudfar på veien mot Formel 1. Men Leclerc sier at de alltid er med han, og at hans reise er like mye deres som hans. For et fantastisk menneske han er.  

Han kommer til å vinne løp denne sesongen. Uten tvil. Sannsynligvis flere. Jeg spår fem. Den første seieren er det faktisk gode sjanser for at kommer allerede i Kinas Grand Prix neste uke. Han virker å inneha alle de egenskapene som skal til for å slå tilbake på direkten. Dessuten seiler han også opp som favoritt til løpet på hjemmebane i mai (Monacos Grand Prix). For en fører!

2. Hva skjer med Renault?

Jeg spådde de som nummer tre på min topp ti-liste for konstruktør-mesterskapet. Jeg kan allerede nå si at det ikke kommer til å skje.

De har tre tilbaketrekninger av fire mulige på to løp. Denne helgen sviktet begge biler helt på tampen av løpet – samtidig. Like etter start/mål-langsiden. Jeg har aldri sett noe lignende. En kan spørre seg om laget skrudde av feil bil med fjernstyring fra garasjen, når den første feilmeldingen fra den ene bilen ble rapportert inn.

Kanskje velger Renault snart å prioritere arbeidet fram mot å være tittel-utfordrer fra 2020-sesongen, og dermed gi litt beng i hvilke resultater det blir i år. Likevel er det ingen av deres direkte konkurrenter som har benyttet seg nevneverdig av muligheten til å rykke ifra i kampen om fjerdeplassen. Så løpet er ikke kjørt. Men det ser ikke like lyst ut som fargen på bilene for laget akkurat nå.

3. Er Red Bull og Gasly riktige for hverandre?

Har det bare lugget litt i begynnelsen, eller sitter den franske unggutten egentlig trygt i Red Bull-setet sitt? Laget hadde som ambisjon å følge Mercedes og Ferrari tett gjennom sesongen. Derfor er de nok ikke veldig komfortable med Gasly sine prestasjoner så langt.

Det blir urettferdig av meg å si at franskmannen alene er grunnen til at Red Bull ikke er nærmere teten. Dessuten er avstanden opp til Ferrari på andreplass under halvparten av det Ferrari er bak Mercedes som leder. Dermed er det åpenbart at Red Bull har hatt en gyllen mulighet til å tette gapet fullstendig, som de ikke har klart å ta vare på.

Red Bull har tapt unødvendig mange poeng i starten av sesongen, fordi de kun har hatt en fører helt i toppen av løpene - Max Verstappen. Red Bull kunne faktisk med bedre uttelling ligget helt i ryggen på Ferrari nå.

Det er egentlig griseflaks for Red Bull og Gasly at de syv lagene bak dem ikke har utnyttet situasjonen bedre, og levert jevnt nok til å true tredjeplassen deres. Tendensen blir nok derfor at Red Bull reiser ytterligere ifra over de neste løpene. Men kanskje ikke med så stor margin. Gasly må begynne å bidra slik Red Bull forventer og ønsker. La oss for mesterskapets skyld håpe at han snart får sving på sakene.

4. For et løp Bahrain serverte oss

Et av de beste jeg kan huske å ha sett. Ikke nødvendigvis bare på grunn av positivene, men fordi de siste rundene spesielt inneholdt nok drama til at selv J.K. Rowling eller George R.R. Martin ville hatt problemer med å finne på manuskriptet.

Den intense nerven i slutten av løpet, der publikum fulgte Leclercs desperate kamp om å holde unna for de som nærmet seg raskt bakfra. Før sikkerhetsbilen ble sendt ut på banen på tampen av løpet og avsluttet bak. De to Renault-bilene som ble stående like ved banen grunnet teknisk havari reddet monegaskerens pallplass.

Dette var en definerende helg for Charles Leclerc og hans videre karriere i Formel 1. Det var nok mange som virkelig fikk øynene opp for han denne helgen. Både føreren og mennesket. Statusen blant hans eksisterende tilhengere ble nok bare enda større.

5. Hold på hesten, Hjelle! Det er lenge igjen

Korrekt! Det er vanskelig å vurdere fortsettelsen av en sesong basert på det første løpet, selv om man får indikasjoner. Etter to løp er det fortsatt svært tidlig å vurdere hva vi får se videre, men vi begynner å se konturene av et mønster. Likevel:

La oss se hvilke av spådommene fra min topp ti-liste, skrevet før sesongen, som lever ennå og hvilke jeg ønsker å avskrive allerede:

Årets tittelkamp vil stå mellom Mercedes og Ferrari: Ja. Dette har jeg aldri vært i tvil om. Red Bull vil slite: Tja. Jeg har spådd at det blir på grunn av motoren. Det er ikke riktig. Akkurat nå dreier det seg om andre faktorer.  

Renault tar tredjeplassen sammenlagt: Et definitivt nei. Toro Rosso ender sist: Nei, det gjør Williams. De er enda dårligere enn jeg håpet på, selv om jeg ikke er overrasket. Russell blir årets nykommer: Nei. Det blir nok Lando Norris. McLaren viser at de kan ha noe på gang og fort kan kjempe om fjerdeplassen. Racing Point og Lance Stroll vil overraske positivt: Nei. Her burde jeg ha lyttet til de som kan Formel 1.

Det kommer til å vise seg, hvis det ikke har gjort det allerede, at jeg bommer grovt med noen av vurderingene mine. Noen omstendigheter snur ikke på en femøring. Men for all del - det er ennå lenge igjen av sesongen.

Dette fortjener også å bli nevnt:

Lewis Hamilton. Vant løpet og kjørte slik en vinnertype gjør. Og som selvfølgelig bare gjorde jobben sin når han passerte Leclerc, som raskt mistet sin opparbeidede ledelse da bilen sviktet.

Beskjedene Hamilton kom med til laget fra bilen etter målgang, og intervjuet etter løpet, viser hvor mye briten har modnet og hvor mye han respekterer Leclerc allerede. Det han var mest opptatt av var å hylle Leclerc, og uttrykke hvor mye han følte med monegaskerens svært uheldige løp. Absolutt klasse av briten.

Helt til slutt: Leclerc ble Bahrains Grand Prix sin moralske vinner, og Hamilton den offisielle. Men la oss ikke glemme å gratulere den vi alle så passere målstreken først: Sikkerhets-bilen (også det en Mercedes)!

Palmesøndag, 14. april, fortsetter sesongen med Kinas Grand Prix. Ha en god halvannen uke så lenge!