Howard’s corner: Disse F1-teamene blir nummer 7 og 8

Sesongstarten for Formel 1 nærmer seg og jeg teller ned ved å lansere min egen spådom for årets konstruktørmesterskap.

Listen er basert på egne følelser og observasjoner. Dette er i tråd med det Howard's Corner skal være og framstå som: En blogg som bygger broer mellom de som kan sin Formel 1 og de som er nye til sporten, undertegnede inkludert. OBS: Listen er laget i forkant av før-sesong testene og presentasjon av bilene.

Denne gangen fortsetter vi med plass nummer syv og åtte på listen.

8 – McLaren

Det er kanskje en enda større gåte for meg enn Williams at et lag med tradisjoner og historie så stolt som McLaren har vist seg å prestere så middelmådig de siste sesongene. Kanskje har det hatt sammenheng med at en av feltets beste førere i Fernando Alonso har vært tilknyttet laget, og gikk dit for noen sesonger siden nettopp fordi han skulle hjelpe til med å føre dem opp på Formel 1-tronen. I stedet har den samme perioden vært skuffende etter McLaren og Alonso sin standard og ambisjoner.

Kanskje har det faktum at den doble verdensmesteren nå har gitt seg etter en stor og innholdsrik karriere blitt en fordel for McLaren, som nå slipper å tenke på å tilfredsstille det de kanskje følte at de skyldte spanjolen etter hans valg om å gå til dem.

Kanskje har det vært desperasjon etter å lykkes som har ført til at de ikke har drevet butikk slik de er i stand til. Jeg vet ikke. Men kanskje gir Alonsos pensjonering dem nå en arbeidsro og et langt mindre forventningspress i 2019. De befinner seg litt i samme båt som Williams – et lag det bare kan gå oppover for herfra.

Samtidig er McLaren et lag som jeg føler har enda bedre forutsetninger enn Williams til å nærme seg teten raskere. For meg har det sett ut som det ikke skal mange justeringer til før de i alle fall kan kjempe med de tre-fire andre lagene bak de tre store. De er nærmere dem enn de er jumboplassen, etter min mening.

Honda-motoren som skapte så mye trøbbel for laget er historie, selv om fjoråret med ny motor fra Renault heller ikke bød på særlig gode resultater. Men jeg tror likevel at denne motoren, fra konstruktøren som også har et eget lag i feltet, vil bære frukter på sikt. Kanskje kommer årets sesong også for tidlig, men jeg har mer tro på Renault-motoren enn Honda-motoren i årene framover. 

Lando Norris ble andremann i fjorårets Formel 2-mesterskap, og jeg skal innrømme at jeg ikke har så stor kjennskap til han. Men han slår meg som en fører med en litt mindre moden og litt råere kjørestil enn Russell. Jeg tror Russell og Norris vil bli en duell som folk snakker om framover, fordi de to per nå er de mest åpenbare kandidatene til å overta den britiske Formel 1-tronen etter Lewis Hamilton. 

Carlos Sainz jr., den andre føreren som er ny i laget, føler jeg er en som ikke utøver mirakler med en middels bil. Men likevel så rangerer jeg han som en av mer stabile førerne i feltet, i den grad at resultatene hans aldri virker å vike langt unna potensialet i bilen han sitter i. Nå har han tatt et steg tilbake i forhold til Renault, som han kjørte for i 2018. Derfor tror jeg vi knapt får se Sainz figurere i topp ti-listene i år. Til det har McLaren-bilen ennå for langt igjen å gå. Eller kjøre.

Det kan bli noen riktig så bra resultater for McLaren i 2019, men da må egentlig absolutt alt klaffe og McLaren må overraske oss alle. Jeg blir ikke satt ut om det går enda dårligere enn det jeg har spådd. Men begge førerne deres tror jeg har potensiale til å kjempe om pallplasser i førermesterskapet i en god bil. La oss vente og se om den bilen blir en McLaren. Det blir i alle fall en åttendeplass for laget på listen min for 2019.  

7 – Alfa Romeo

Den store positive overraskelsen på konstruktørsiden i 2018. Året før, da som Sauber, var de det desiderte bunnlaget i feltet, så dette er et team som har tatt store steg på relativt kort tid. Spørsmålet er om de kan følge opp det som føltes ut som en gjennombrudd-sesong i fjor, i den vanskelige andresesongen i år (selv om laget har konkurrert i flere sesonger).

Laget har vist briljante takter ved å bygge en bil som har spilt en vesentlig rolle i at deres fjorårsfører, den meget talentfulle Charles Leclerc, allerede har blitt tildelt et sete i topplaget Ferrari foran denne sesongen. I 2019 har de sjansen til å gjenta bedriften med en ny debutant, italienske Antonio Giovinazzi. Laget er ennå for lite til å kjempe med de aller beste og det er usannsynlig å tro at de vil nærme seg teten veldig mye mer over de neste sesongene. De forblir et slags rekrutteringslag for Ferrari enn så lenge. Men hvis de på ny klarer å «utvikle» en unggutt som kan ta steget inn i en av de aller beste lagene senere, så vil jeg sett på det som en enorm suksess.

Med all respekt for Marcus Ericsson, som nå har gått til en annen racing-serie, så ser årets førerkonstellasjon enda mer frisk og spennende ut. En som vender tilbake til laget er feltets aller mest populære fører – den finske superveteranen Kimi Räikkönen. Med det har Alfa Romeo hentet inn kombinasjonen som er en gulloppskrift i de fleste lagidretter – en miks av ungt talent og suksessrik erfaring.

Det er to grunner til at jeg fort kan se Alfa Romeo blande seg inn i topp seks-sjiktet i enkelte løp og med litt tur. Den ene er Ferrari-motoren i bilen, som nok var den aller raskeste i store deler av fjorårssesongen for hovedlaget. Den andre er nettopp Kimi, som jeg undervurderte og erklærte ferdig på høsten i fjor, men som på slutten av sesongen ga oss noen prestasjoner av virkelig høy klasse. Han virker motivert og sulten på å hjelpe Alfa Romeo til å ta ytterligere steg i år og prestere slik han selv, vi alle, og definitivt jeg, nå vet han er i stand til. 

For meg er dette et av tre lag jeg virkelig gleder meg til å følge i 2019. Racing Point og Renault er de to andre, mens Leclerc er føreren jeg er mest spent på. Men hvis det er et lag jeg blir minst overrasket over at tar en pallplass i 2019 av de resterende syv lagene bak de tre store – Mercedes, Ferrari, og Red Bull – så er det nettopp Alfa Romeo.

Vi begynner nå å bevege oss inn i midtsjiktet av listen, som betyr at for å havne her skal man kjøre jevnt godt gjennom sesongen, men man kan fortsatt ha en dårlig dag eller tre. Jeg tror lagene vil fordele seg inn i fire relativt markerte nivåer i årets sesong. Alfa Romeo er et av tre lag som tilhører mitt selvutnevnte nivå tre. Avstanden tror jeg vil være tydelig ned til McLaren, Williams og Toro Rosso på den endelige listen i november. Hvis alt klaffer tror jeg faktisk Alfa Romeo kan ta femteplassen i årets mesterskap, fordi det er vanskelig for meg å skille lagene på nivået deres.

En syvendeplass vil likevel være en flott prestasjon for laget som var desidert dårligst i feltet for bare litt over tolv måneder siden - ved slutten av 2017. Og det er mitt valg for laget denne sesongen.