Her skjønner Sindre at han er i ferd med å få en oppmerksomhet helt utenom det vanlige

RALLYCROSS: Som Parc Fermé nevnte innledningsvis i dekningen av Bilsportgallaen 2022, så var årets begivenhet en emosjonell og følelsesladd affære med mange sterke hyllester, reaksjoner og annen oppmerksomhet under ulike utdelinger og taler fra scena.

Og i en av de ekstraordinære utdelingene finner vi rallycrossjuniorene, som ved siden av å kjøre norgescup også har sitt eget «Fair Race»-stipend som deles ut i samarbeid med NBF, NMK, KNA og en rekke andre sponsorer og støttespillere. For kroneballen begynte å rulle under NM-runden på Grenland tidligere i sommer, med en pott å over 200.000 kroner.

Det ble besluttet at 150.000 av disse skulle deles ut i et stipend til seks utøvere. Tre utøvere med 15.000 kroner hver, mens topp tre endte med henholdsvis 25.000, 30.000 og 50.000 kroner.

Andre år på rad

Hovedpotten tilfalt Sindre Haug, som i år var inne i sitt siste år som juniorfører før han nå tvinges over til supernasjonalklassene dersom han skal fortsette i NM-sirkuset. 21-åringen fra Lierbyen utenfor Drammen fikk denne potten etter at samtlige juniorførere fikk muligheten til å stemme fram sin favoritt, og det var altså en ren demokratisk prosess om hvem som da vinner disse summene.

I fjor var det Markus Røsrud som stakk av med hovedpotten, mens Haug den gang ble nummer to. Disse to er ikke bare gode konkurrenter, men også svært gode og tette kamerater på og utenfor banen, og det hersker liten tvil om at dette er en duo som er ekstremt godt likt blant sine egne.

Men i år byttet de altså plass. Oppe på scenen ble prisene delt ut i stigende rekkefølge, hvor tre utøvere foruten medaljørene ble kalt opp på scenen, så skjønte de jo at de var i ferd med å få en ekstra oppmerksomhet. Og da Sindre sto igjen til slutt, hvor hovedpremien gjenstod, så slet han også med å holde tårene tilbake.

Liker å hjelpe andre

Han skjønte hva som var i ferd med å skje.

– At de har stemt på meg, det gjør et helt spesielt. Så er det andre året på rad at de har stemt på Markus og meg. Det er vanskelig å beskrive. Det er helt sjukt å tenke på. Jeg setter så uendelig pris på hele juniorgruppa og hele Rallycross-NM og hele sammensetningen av folk der, sier Sindre Haug til Parc Fermé.

Kriteriene for stemmene handler rett og slett på hvem de mener bidrar med noe positivt helt utenom det vanlige. Sportslige resultater er ikke en del av kriteriene, men rett og slett hvem førerne setter mest pris på utenfor banen med alt de har å bidra med av positive holdninger og gode sosiale bidrag internt i miljøet.

I all ydmykhet er det derfor vanskelig for Haug å vurdere selv hva han tror er bakgrunnen for at han fikk flest stemmer.

– Det er aldri lett å si slike ting om seg sjøl. Men er det noe jeg alltid prøver på, så er det å inkludere alle så godt jeg kan. I hvert fall på sosiale ting på kveldene. Også er jeg glad i å gi andre tips. Jeg liker å hjelpe folk og neste år er jeg uansett for gammel til å være med. Så jeg blir jo litt veteranen her. Men det er rett og slett det at jeg liker å hjelpe andre, ikke minst når det kommer nye inn. Det syns jeg er ekstra kult. Om de spør om ting, forteller Haug.

Drømmen om Super 1600

50.000 kroner er en ikke ubetydelig sum for en som satser på rallycross i Norge. Neste år får skal han inn i en Citroën Saxo i Supernasjonal klasse 1, for biler med tohjulsdrift og 1,6-liters motorer. Tilsvarende klasse som kalles for RX3 i EM.

Det å få kjøre denne klassen er en drøm som går i oppfyllelse, og i dette finner vi hans aller viktigste støttespiller i stefaren Steinar Johannessen som har betydd alt for at Haug har kunnet utvikle seg som utøver. Samtidig avtjener han verneplikten sin på nåværende tidspunkt, og gjennom førstegangstjenesten kan det potensielt komme flere løp som kolliderer.

– Jeg er så motivert. Jeg har så lyst til dette her. Selv om jeg har drømt om rally, så er min største drøm likevel å få kjøre Super 1600. Jeg har fulgt Marius Bermingrud og kjenner han veldig godt, og Super 1600 er virkelig den store drømmen. Det er skikkelig kule biler, og nå har mannen bak her sørget for at jeg får kjøre neste år, sier Haug og sender en takknemlig arm i retning stefaren Steinar.

«Gammel» debutant

Og i tillegg til stefaren har moren, broren og far og sønn Røsrud vært svært viktige enkeltpersoner i Haugs satsing på bilsporten. Derfor er det også noe ekstra symbolsk over at det er Sindre og Markus som de siste årene har fått hver sin toppremie, etterfulgt av det nest høyeste stipendet.

For karriereveien til Haug er ikke nødvendigvis noen typisk reise innenfor bilsporten fra barndommen av. Selv om han har vokst opp få kilometer fra Lyngåsbanen og alltid hatt sansen for både rally og rallycross, så ble han ingen aktiv bilsportutøver før han prøvde trening i bilcross som 15-åring.

De aller fleste som kommer opp og fram i dag begynner gjerne fra svært ung alder, der både gokart og crosskart åpner opp for debut allerede i tidlig barneskolealder av. Men det er ikke tilfelle for Haug.

– Det kommer mange potente førere inn i juniorklassen som er helt nye, men som har drevet med bilsport fra fem-seksårsalderen. Og de vinner løp med en gang. Selv hadde jeg aldri kjørt bil før jeg tok lisens som 15-åringen, som til tross for å ha en sterk posisjon i miljøet aldri har vunnet et rallycrossløp før.

Fikk aldri kjøre på Lyngås

Hans beste plassering i et enkeltløp er 2. plassen på Gol i år, og sammenlagt er årets sjetteplass hans beste totalt i sin Honda Civic. Samtidig har han vært med og preget juniorklassen i flere år. Nå er det større oppgaver som venter nå som han har bikket 21 år.

– Egentlig er jeg jo en anleggsmaskinfører som driver med dette på hobbybasis. Men jeg har jo lyst til å bli norgesmester. Også har jeg jo lyst til å kjøre internasjonalt, men det har vært først og fremst i rally. Jeg har alltid vært rallygutt, men jeg elsker jo rallycrossen. Jeg har jo vokst opp på Lyngås, som jo var Nord-Europas tøffeste rallycrossbane. Synd at den er borte nå.

– Kjennes det bittert at du aldri fikk konkurrere der?

– Ja, det gjør egentlig det. Banen er jo så nære. Også er det en dritkul bane. Men samtidig var jeg heller aldri så interessert som liten. Jeg var 12 år gammel da banen ble revet, så jeg rakk bare såvidt å kjøre litt UTV der på dugnad, konstaterer han.