Hedda ble kastet inn i årets første Extreme E-løp – men kjøringen ble en kamp for å overleve

EXTREME E: Her i Norge har hun ikke vært spesielt kjent eller etablert ettersom karriereveien hennes for det beste har bestått i bilcross og rallycross på juniornivå. Men i takt med at hun har beveget seg til Danmark for å utvikle seg som bilsportutøver, så har hun også fått maks ut av dette med å være på rett sted til rett tid.

Ikke bare har Veloce Racing i den elektriske terrengbilserien Extreme E sett et potensial i henne, men før denne sesongen ble hun også tildelt reserveførerrollen. Det betyr at hun ved siden av å få teste også er i beredskap hvis det skulle skje noe med førsteføreren.

Førstefører knakk foten

Denne helgen var det sesongstart i Extreme E med Desert X-Prix i Saudi Arabia. Og da Christine Giampaoli Zonca, teamets hovedfører for kvinnene, knakk foten etter en stygg krasj i Q2, så stod Hedda klar. Riktig nok hadde teamet kommet dårlig ut etter kvalikomgangene, slik at de måtte vinne utslagsheatet «crazy race» for å få muligheten til å avanasere.

– Ting skjedde veldig fort. Jeg var ganske rolig den helgen fordi sjansen er jo liten, selv om den selvsagt er der. De fikk fikset bilen, og selv om det var veldig uflaks for Christine at hun knakk foten, så var det en stor mulighet for meg. Jeg ble glad, nervøs, og ja - jeg hadde jo alle slags mulige følelser, sier Hosås til Parc Fermé om sjansen som bød seg helt plutselig.

Dessverre skulle Hosås og deres mannlige førstefører Lance Woolridge få problemer med bilen da det gjaldt som mest. Servostyringen tok kvelden, og med disse store beistene av noen terrengbiler sier det seg selv at det blir en enormt krevende oppgave bare å overleve.

– Å kjøre uten servo var ikke mulig, rett og slett. Jeg fikk bare beskjed om å komme meg rundt banen og ta det som trening. Det var drittungt! Jeg hadde armpump lenge etterpå. Men jeg tok det som trening og nå vet jeg hvordan det er å miste servoen, sier Hosås.

Betyr ekstremt mye

Det ble med dette ene heatet i konkurransesammenheng, i tillegg til at hun fikk seg noen oppvarmingsrunder bare for å få kjent med bilen, før hun fikk pugget banen ytterligere sammen med teamkompis Woolridge.

Så er det også 2,5 måned igjen til neste konkurranse, slik at Zonca mest sannsynlig er tilbake igjen i førersetet til da. Derfor har Hosås fortsatt ikke helt oversikt over hvordan hun står seg i forhold til andre konkurrenter i Extreme E.

– Det er litt vanskelig å si fordi jeg ikke fikk noen skikkelig runde. Så jeg vet ikke hva slags tid jeg har i forhold til andre. Men jeg håper jeg får sjansen igjen snart, sier Hosås, som altså menger seg med flere av de største bilsportprofilene i verden som har valgt å legge satsing og ressurser til denne serien.

– Man føler seg jo liten, rett og slett. Men samtidig så er alle kjempegreie, og jeg er utrolig heldig som får denne sjansen. Også er det kjekt å få møte og snakke med de store bilsportstjernene. For meg er dette en drøm som betyr uendelig mye, sier hun.