«Hasse» går fra Supernasjonal til Supercar – men han har ikke peiling på når han får kjørt

35-åringen fra Løken utenfor Bjørkelangen har vært en av de markante profilene i norsk rallycross gjennom stort sett hele sitt voksne liv, da først og fremst i «Store Super», altså supernasjonal klasse 4.

Og for enhver rallycrossfører er det alltids en drøm å ta steget opp til det man gjerne kaller for keiserklassen, nemlig Supercars - bilene som har firehjulstrekk og gjerne bortimot 600 hestekrefter og en akselerasjon selv Formel 1-biler henger etter på. Og for Østreng er denne drømmen nettopp i ferd med å bli oppfylt, når han nå har gått til innkjøp av en ex-Frode Holte Hyundai i20.

Test i sprutende regnvær

Spørsmålet er jo selvfølgelig i disse dager, når han i det hele tatt kan få brukt bilen.

– Enn så lenge har jeg kun hatt en liten innkjøringstest med den. På Grenland, i desember, i sprutende regnvær og tre varmegrader. Men det var en vellykket test på mange måter. Det var viktig å finne ut av ting og være forberedt på hva som måtte til av skruing, sier Østreng til Parc Fermé.

Rent teknisk går det foreløpig helt fint å mekke på en Supercar, til tross for at det er nokså flere komponenter på en slik bil enn på hans BMW M3 som er brukt i Supernasjonal. Og han legger gjerne igjen mange timer i garasjen.

Selv om det foreløpig er usikkert når han kan kjøre bilen.

– Hele greia er jo satt på vent slik som samfunnet er nå. Men jeg har ingen problemer med å drive i verkstedet for å få dette klart. Så er det også vanskelig å gå rundt og mase om penger nå, når de fleste bedrifter i området er helt på kanten til at ansatte må permitteres. Så jeg har holdt igjen der, selv om vi har et grunnlag med avtaler som allerede er gjort og enda flere som også vil være med, sier «Hasse» videre.

Håper å holde seg under millionen

Det er en kjensgjerning av Supercar blir kostbart. Å ha en ambisjon om å kjøre full EM gjør ikke summene noe mindre. Dette er han også helt og fullt klar over, at han ikke kan ta med seg summene han har hatt i Supernasjonal i håp om å klare seg med det.

– Det er jo noen forferdelige summer jeg hører der ute. Så kommer det også an på eventuelle skader og havarier. I Supernasjonal kunne du jo klare deg med 150.000 kroner i året, men så kunne du like gjerne få et havari som kostet 150.000 kroner også.

– Er det mulig å drifte en EM-sesong under en million kroner i budsjett?

– Det er i alle fall det vi håper på. Så må vi ha beina på bakken såpass at vi skal klare å drifte det. Men å være helt der oppe, det lar seg vel ikke gjøre uansett, når bilene i toppen av EM fortsatt fint kunne gått i VM. Men reisene medfører jo mye kostnader, sier Østreng.

Smaken på Supercar fikk han i 2019 da han leide seg en Citroën DS3. Debutløpet på hjemmebane på Lånkebanen var heller mislykket, hvor de til slutt valgte å hoppe av. I Höljes gikk det vesentlig bedre, til tross for blant annet en brann i første omgangen.

Innstilt på at EM kan bli umulig

Han klarte likevel å kvalifisere seg til semifinale, og mistet finaleplassen med én plass etter tekniske problemer i semifinalen.

– Jeg får jo til å håndtere bilen greit, så når alt stemmer skal vi nok kunne prøve å henge på litt. Men så må man være flink til å holde igjen litt også, selv om bilene er lettkjørte. Fyrer du for tidlig, så blir det vanskelig å holde igjen - selv om det er moro å ligge sidelengs i velodromen i Höljes.

Han er dog innstilt på at det likevel kan bli vanskelig med EM i år, litt ettersom hvordan pandemisituasjonen utvikler seg. Han har ikke råd til ti dagers karantene etter hvert løp. Alternativet blir å kjøre litt her oppe i nord, etter hva som passer.

– Det var jo NM i Supercar i fjor, så vi har vurdert det. Noe må vi få kjørt, men skulle det bli helt tragisk med EM, så blir det bare et test år, eventuelt kanskje et løp eller to i RallyX Nordic, konstaterer han.