Hans-Jøran bet godt fra seg i Höljes - men likevel kom heatseierne hans med en aldri så liten bismak

Han hadde riktig nok sin EM-debut i toppklassen i Norge og Sverige for to år siden, men likevel føltes helgens EM-åpning i Höljes som en debut i seg selv. Med eget team og egen bil på plass skulle 35-åringen fra Løken i Aurskog-Høland virkelig få spise kirsebær med de store, for toppen i EM hadde på mange måter et tempo til å matche de store gutta i VM denne helgen.

Selv om Østreng manglet tempoet til å være der helt der oppe, så kjørte han likevel såpass stabilt over midtre halvdel av resultatlista at han gjorde seg fortjent til en semifinalebillett. Dette med sitt eget hjemmesnekrede team, i kamp mot mange godt etablerte team med biler av særdeles nyere årgang og god CV fra VM. Og jammen øynet han ikke en finalemulighet slik semifinalen utviklet seg, men over ett av de de harde hoppene som Höljes byr på, så ble det litt for mye av det gode.

– Jeg sa det før finalen at det ble litt vinn eller forsvinn. Om jeg ble nummer fire eller seks ville ikke spille noen rolle. Men det hadde jo vært morsomt å komme hakket opp, også merket jeg at jeg hadde taket på han kusjkusj eller hva han heter («Csucsu» fra Ungarn, journ.anm.). Da jeg så han gikk i alternativsporet så måtte jeg virkelig ladde over hoppet, hvor jeg ellers hadde vært forsiktig fordi jeg ikke har følt at bilen har tålt landingene. Nå holdt jeg helt stramt, og da fikk jeg svar på at det ble en del ting å se på etterpå, sier Østreng til Parc Fermé.

Fasiten ble nettopp at han ble stående etter duellen med Csucsu i utgangen av alternativsporet. En støtdemper, bærearm og mellomakslingen tok kvelden etter landingen, og dermed ble det forsvinn kontra vinn. Men Østreng angrer ikke, og skjønner nå hvorfor det er forskjell på de beste og de nest beste.

– Skal man klare å henge på mer der oppe, så kan du ikke gå av gassen der de andre holder fullt. Så da blir det litt ekstra læring, også vet du hva du må gjøre med bilen til neste gang, konstaterer han.

Til tross for at koronoarestriksjoner ikke tillot fullt hus i Höljes, hvor det vanligvis er bortimot 50.000 tilskuere gjennom helgen, så er det en opplevelse likevel å få kjørt her. Banen anses fra de fleste førerne å være det store høydepunktet å kjøre på gjennom sesongen, der kombinasjonen av fart, flyt og ikke minst hoppene er noe få andre baner byr tilsvarende på.

Og han sanket også et par heatseire på sine fire forsøk. Det oppleves naturlig nok med stor glede, men han visste samtidig at det heftet ved noen oppdrag han gjerne skulle vært foruten. For å bli intervjuet på direktesendt TV på engelsk er noe han mener han kunne klart seg fint uten.

– Ja, nå har jeg fått driti meg ut på TV et par ganger også. Vi prata om det da vi dro over, at det jo er litt fælt å grue seg til eventuelle heatseire og måtte prate litt engelsk. Etter første gangen tenkte jeg å spørre Molly (Pettit, TV-reporter journ.anm.) om jeg bare kunne ta det på norsk, men da var det jo han andre figuren som var der, humrer Østreng, som åpenbart var alt annet enn komfortabel og holdt seg heller kortfattet på en ellers norskpreged engelskaksent vi etterhvert er blitt vant med fra bilsporten.