Derfor er det mulig å elske både bilsport og vintersport


    DEL

    Ski, snø og is og bil- og motorsport har mer til felles enn som så. Slik sammenlikner vi grenene for dem som burde fulgt med på enten det ene eller det andre.

    Denne teksten vil bære preg av særs elementere forklaringer av begge idretter. Årsak: Fordi dette er en artikkel for både bilsportfansen og langrennsfansen. Øverst i denne artikkelen har vi lagt ved BBC Brit sin reklamefilm i 2015 spilt inn i Holmenkollen, og sjeldent har vel et vintersportmekka vært nærmere noe som har med bilsport å gjøre.

    I den grad det er mulig å forene disse to interessegruppene, så har Parc Fermé en teori om at det kan ligger latent i deg å ha interesse for å følge med på den bilsportgrenen eller skigrenen som likner aller mest på hverandre.

    For er det noe nordmenn er gode på, så er det å heie på alt som har ski under seg. Og mens det norske bilsportmiljøet hardt etterstreber å få enda flere tilhengere slik at bil- og motorsport kan få en nesten tilsvarende nasjonal interesse som vinteridrett, så kan i alle fall følgende oppskrift være noe å ta med seg på veien om du er i diskusjon med en hardcore vinteridrett-supporter.

    50 km langrenn – Formel 1

    For mange er det dødsskjedelig å se på Formel 1, mest fordi det tar så lang tid. For mang en ordinær vintersportfan så kan også femmila være seg noe langdrygt. Riktignok er det ikke noe problem å sitte benket i to timer foran TVen, så fremt det dreier seg om nordmenn i vinnerkandidaturet.

    Så hadde nok nordmenn flest gjerne sett hvert eneste sekund av et Formel 1-løp om vi hadde hatt en nordmann der også.

    - ANNONSE -

    For i likhet med at Formel 1 og femmila krever mer enn én runde på timesviseren på klokka, så er også pitstoppene her avgjørende. På samme måte som vi ikke alltid aner hvor mange pitstop det blir i et Formel 1-løp (litt vel mye én-stopp i år skal sies…), så varierer det også på femmila hvorvidt det skal byttes ski etter hver mil eller ikke. Plutselig er grepet eller smøringa altfor dårlig på skiene, på samme måte som en fører kan risikere å ta feil av dekk eller bruke dekkene feil i Formel 1.

    Så – liker du lange løp med bittesmå avbrekk som kan avgjøre et løp, så er Formel 1 noe for deg som liker femmila, og motsatt. Spesielt hvis det hadde vært en nordmann i gullkampen. Og så er det slik at starten i Formel 1 kanskje kan være like spennende som slutten en fellesstart-femmil.

    Skisprint – Rallycross

    Kanskje den beste direkte sammenlikningen mellom en bilsportgren og vintersportgren. Formatet er det samme, distansen er den samme og spenningen er som regel den samme.

    Forskjellen er at det ikke er noe alternativspor i skisprint, enkelt og greit fordi det er nok med én runde for dem. Men på samme måte som det tar cirka tre minutter for ett heat i ski sprint, så tar det da cirka tre minutter for fire fulle runder i rallycross.

    I rallycross har du fire kvalifiseringsrunder, mens du har prolog i sprint. Forskjellen er da at prologen er én runde, individuelt, litt på samme måte som tidkjøringskonseptet som også finnes i rallycross, bare ikke i EM og VM. Ellers har du da kvartfinaler på ski, mens du først har semifinaler i rallycross.

    Herifra og ut er konseptet så å si det samme. Og hvorfor kunne man ikke brukt rallycrossbaner til skisprint? Det kunne vært rimelig fett å se en intens langrennsfight på Lånkebanen eller i Höljes.

    Skibytte – rally

    Med denne saken føler vi oss forpliktet til å finne noe å sammenlikne rally med, selv om dette blir mer «far fetched» enn de øvrige grenene. Men det nærmeste vi kunne komme på var nok skiathlon, eller 15/30 kilometer med skibytte, som er blitt en populær og etablert gren i vinteridretten.

    Konseptet går enkelt og greit ut på at du har to etapper med hver sin teknikk, og dermed hver sine ski. Litt som vi kan sammenlikne rally med, kanskje fremfor alt Rally Spania, hvor du har grus den ene dagen og asfalt den andre dagen.

    - ANNONSE -

    Akkurat som på femmila, så har man servicestopp, selv om vi kan sammenlikne et Formel 1-pitstop mer med skibytte enn en ren rallyservice. Men formatet går over noe tid, det er forskjellig disiplin og utfordring underveis og du har altså denne pausen. Det var det eneste vi klarte å trekke av paralleller mellom disse grenene.

    Alternativt kunne vi dratt sammenlikning til langløp som Birkebeinerrennet og Marcialonga – men så langdrygt er ikke rally, altså. Og rally er uten tvil en intervallstart, noe duatlon ikke er

    Alpint – bakkeløp

    Når det kommer til ren fart, så burde kanskje utfordisiplinen i alpint vært sammenliknet med Formel 1. Men formatmessig, så er det mer riktig å dra parallellen mellom bakkeløp og alpint generelt. Kort og intenst, én og én som kjører, og timing og detaljer skiller klinten fra hveten. Av praktiske forskjeller så skal bakkeløp gjerne ha en stigning, mens alpint enkelt og greit handler om å kjøre nedover.

    Ofte snakker vi både tideler og hundredeler i forskjell mellom best og nest best. Så er det slik at vi også kan dele opp noen av disiplinene opp i ulike bakker vi har i Norge, slik at bilsportfolket og alpintfolket kan forenes om hva man liker best.

    Slalåm – Hegdalsløpet
    Hegdalsløpet i Larvik er eksempelet på den klassiske industri-bakkeløpet, der hushjørner, halmballer og trange vendinger er stikkordene. Ikke så høy fart, men god kjøreteknikk er et must – på samme måte som i slalåm.

    Super G – Vikersundbakken
    Fremdeles setter svingene preg på sitt, men her har farta gått opp, og jammen finnes det ikke et hopp eller to inne i løypa også. I alle fall er det viktig å ha hastigheten med seg og treffe på de riktige punktene. Da vinner du både i Super G-løypa og i Vikersundbakken.

    Utfor – Målselv Fjellandsby
    Hadde det ikke vært for sjikanene man er pålagt å sette opp i veien opp til fjellandsbyen Målselv, så hadde dette vært den mest perfekte utfordisiplin for biler som kjører oppover. Kun anført av hårnålsvinger opp etter berget, så er det full pupp fra start til mål i «Norges råeste bakkeløp», og er det noe som virkelig er full pupp fra start til mål så er det utfor. Skal vi dra parallellen utover Norges grenser, så kan også utfor sammenliknes med Pikes Peak Hill Climb, der det ellers går uhyggelig fort foruten hårnålsvingene – med livet til en viss grad som innsats.

    Skøyter – baneracing

    Nå er det jo slik at baneracing har litt flere svinger å by på enn skøyter som har sine to venstresvinger, men mange likheter kan vi nok dra dersom du liker enten den ene eller andre grenen. Et rent underlag, høy fart og presisjon er viktig og varigheten er litt lengre enn i rallycross.

    Ofte er det små marginer som skiller på rundene, men når det kommer til stykket så vinner man gjerne med god margin om tiden er god nok.

    Kanskje ikke det mest spektakulære rent publikumsmessig, men spenningen rundt tidtakningen – og om det kommer til å skje noe eller ikke (for eksempel en sprekk eller et fall) gjør at dette er spennende for den spesielt interesserte.

    Skihopp – Mads Østberg

    Det finnes egentlig ingen bilsportgren som er direkte beslektet med skihopp. De er i alle fall ikke så lett å se for seg rent umiddelbart.

    Men liker du å se på skihopp, så liker du helt sikkert Mads Østberg.

    Eller – forresten, Top Gear-gutta gjorde forøvrig et ærlig forsøk i Lysgårdsbakken på Lillehammer med denne godbiten her for en del år tilbake.