Isabell Rustad har vokst opp med det norske gokartmiljøet og forberedte seg til det som skulle bli et nytt barrierebrudd i hennes Porsche-karriere da hun måtte prosessere sjokkmeldingene fra Andebu.

Fra sorg og sjokk til karrierens første Porsche-triumf

Hun satt i bussen og gråt for gokartføreren som mistet livet. Få timer senere kjørte Isabell Rustad inn til sin første seier i serien hun begynte å satse på i fjor.

Publisert

RACING: Mange norske bilsportutøvere har vært i aksjon på andre arenaer denne helgen da de i mellomtiden har fått med seg de dystre nyhetene fra Andebu og dødsulykken som skjedde under Håsken Grand Prix.

RACING: Mange norske bilsportutøvere har vært i aksjon på andre arenaer denne helgen da de i mellomtiden har fått med seg de dystre nyhetene fra Andebu og dødsulykken som skjedde under Håsken Grand Prix.

En av dem som var i aksjon utenfor landets grenser var Isabell Rustad, som gjorde seg klar for andre runde i Porsche Sprint Challenge, supportserie til den skandinaviske Carrera-cupen. Her har 18-åringen fra Harestua jevnt vært i toppen den siste sesongen, men det siste lille har manglet. Deriblant løpsseieren.

Isabell Rustad, til høyre, i tett kamp med teamkamerat og hovedkonkurrent Wilmer Wallenstam. Rustad har hittil i år vært et ørlite knepp bak sin erkerival. Men da det gjaldt som mest på Karlskoga, så var det hennes tur til å sette skapet på plass.

Tidligere konkurrent

Alt så i alle fall lovende ut da hun klinte til med raskeste rundetid på kvalifiseringen, som satte startsporet for det andre løpet. Den nest beste rundetiden din ville sette griden for første løp, og der ble Rustad plassert på andre startposisjon.

Men mellom kvalifisering og løp på Gelleråsen Arena, også kjent som den tradisjonelle Karlskoga-banen, fikk hun altså sjokkbeskjeden fra miljøet hun selv har vært, og fremdeles delvis er, aktiv i. At 15-åringen, som hun tidligere har konkurrert mot, var omkommet.

– Det var pappa som fikk telefonene om hva som hadde skjedd. Det var et ganske stort sjokk. Vi var egentlig på konsert da vi hørte om det. Vi gikk i bussen og fikk summet oss litt. Selv om jeg ikke kjente han så godt, så har jeg konkurrert mot ham før, og vi har jo snakket mye med hans nærmeste før også, forteller Isabell Rustad til Parc Fermé om nyheten hun måtte fordøye i det som skulle bli hennes beste løpshelg i den skandinaviske sprintserien.

Så gjennom gamle bilder

Da det sportslige alvoret nærmet seg klarte hun å gå inn i sin profesjonelle sone og blokkere alle tanker og følelser som ellers spant rundt henne. Men det har preget henne før og etter, og hun tror uken som kommer blir ekstra vanskelig.

– Siden jeg var midt i en løpshelg så har man på mange måter forsøkt å fortrenge det litt. Men det kommer til å slå meg mer i morgen. Vi fikk noen minutter i bussen hvor vi gråt litt, og jeg kikket jo gjennom telefonen med mange bilder med meg og han, forteller hun.

Isabell Rustad, flankert av Wilmer Wallenstam og Fredric Blank. Hun tillot seg å juble for sin første seier i en Porsche, men ellers har helgen kun vært preget av sjokk og sorg.

Men innimellom tragedien kjørte Isabell først inn til en tredjeplass, før hun få timer senere gikk hen og vant sitt første løp i Porsche-karrieren sin. Siden gjennombruddet på Rudskogen for snart to år siden var dette et nytt høydepunkt i hennes karriere.

– Det var kjempekult. Det var en seier jeg måtte kjempe for, selv om jeg startet først. Wilmer (Wallenstam, teamkompis og erkerival, journ.anm.) lå først litt bak, men kom seg opp bak meg - så jeg ble litt stresset fordi jeg vet han er god på forbikjøringer. Men jeg hadde gode utganger, så han klarte ikke bremse seg forbi. Men vi begynte å ta igjen GT4-bilene som ikke ga plass på mange svingene etter flere blåflagg. Så Wilmer holdt på å ta meg på inneren siste runde, sier Isabell.

Skuffet over seg selv

Hun er ikke like imponert over seg selv fra første løp. Fra andre startposisjon, bak Fredric Blank i pole position, falt hun bakover til tredjeplass på første runden etter å ha misset i utgangen av en hårnålsving. Nevnte Wallenstam kom forbi, og han tok etterhvert teten - mens Rustad hadde beviselig høyere tempo enn Blank.

Men hun maktet ikke ta seg forbi sin svenske konkurrent, noe hun etterpå mener hun burde.

– Jeg ventet bare på at han skulle gjøre en feil, men er skuffet over at jeg ikke prøvde ordentlig. Jeg skulle nok ha tatt sjansne i stedet for å vente på han. Jeg hadde gode utganger, men følte ikke de var bra nok. Det ble bare halvveis. Resultatet er jo greit, men jeg er skuffet over at jeg ikke klarte å komme meg forbi, sier hun om sitt første løp.

Powered by Labrador CMS