Retro 2008: Spytt, hat, trakassering og politieskorte for Timo Glock


DEL
Timo Glock. (Foto: ph-stop/Wikimedia Commons)

Vi ba om et lite intervju med Timo Glock. Slik responderer han når han skjønner hva vi vil prate med ham.

Han visste at det ville renne inn spørsmål denne uka. Derfor har han skrevet ferdig sine intervju-kommentarer på forhånd.

For 10 år siden ble han et ufrivillig midtpunkt i et av F1-historiens mest dramatiske gullkamper. Da Felipe Massa i 2008 krysset målstreken først på hjemmebanen vel vitende om at han var verdensmester, var det med et lite forbehold om at Lewis Hamilton ikke klatret flere plasser enn den sjetteplassen ha lå an til.

Været spilte samtlige førere et puss, og med et voldsomt regnskyld mot slutten, bestemte de fleste seg for å bytte til regndekk. Toyota-førerne, bestående av Timo Glock og Jarno Trulli, tok sjansen på å fullføre løpet på slicks.

Massas drøm knust på hjemmebane

Men et massivt regnvær den siste runden gjorde bilen nærmest ukjørbar. Og i en av de aller siste svingene klarer ikke Glock – som holdt unna for Sebastian Vettel og Lewis Hamilton, å stå imot presset.

Fordi Hamilton kom seg forbi Glock rett før mål, så var dette nok til at Hamilton snøt Massa for gullet – som har endt med at Massa aldri fikk blitt verdensmester i Formel 1. Og dette på Massas hjemmebane attpåtil Som følge av dette ble også tyske Glock en svært forhatt mann blant Massa-fans, noe han nesten kan kjenne på ti år senere.

- ANNONSE -

Direktesendingen er også blitt et legendarisk TV-øyeblikk i regi av Martin Brundle:

– Is that Glock, is that Glock?! 

Hvert år får tyskeren henvendelser om å kommentere det som skjedde. På tiårsmarkeringen i år, har den nåværende DTM-profilen valgt en annen vri for å løse pågangen. Blant annet etter henvendelse fra Parc Fermé, og en rekke andre, så har Glock og hans management produsert et ferdigskrevet intervju på forhånd.

I stedet for at vi fikk en personlig prat med ham, velger vi like gjerne å gjengi intervjuet i sin helhet, oversatt til norsk. For her kommer du virkelig tett på dramaet som utspilte seg før, under og etter at VM-spetakkelet var et faktum.

– Jeg håper jeg kommer igjennom passkontrollen

– Hvilke minner har du fra 2008-finalen og da du fikk beskjed om å fortsette løpet på slicks? Hvordan var de første rundene etter at de andre gikk inn i pit?

– Det var seks eller syv runder igjen av løpet. Jeg diskuterte mulighetene om å bytte dekk med ingeniøren min, og det virket klart at det definitivt kom til å regne. Vi kjempet vel om niendeplass. Så ble jeg forklart «Nei, nei, bli ute på banen», da de forventet at vi skulle slippe unna regnet. Om ikke, ville det komme helt på slutten.

– Uansett, jeg fortsatte å kikke på regnskyen som kom, og den kom raskere enn noen sinne. Jeg spurte ingeniøren igjen. Jeg ble fortalt at vi måtte holde oss ute. På det tidspunktet hadde bilene med intermediate begynt å kjøre saktere enn oss på slicks.

– Hva skjedde videre?

– To runder før mål kjente jeg dråpene, men ikke nok til å lage trøbbel for slicksdekkene. Jeg ønsket å gå inn, fordi det ville bli umulig å holde bilen på banen den neste runden, og jeg sa til teamet at «jeg kommer inn». Men responsen var «nei, du får ikke komme inn. Pitlane er blokkert fordi de ordnet til pallseremonien, og det går folk rundt her». Så jeg måtte forbli på banen.

– Uansett, jeg hadde fått opp farten og det ble et spørsmål om noen ville stå imot den siste runden og jeg kunne tjene noen plasseringer. I første sving allerede var det så vått at jeg hadde store problemer med å holde bilen på banen. Temperaturen falt massivt. Jeg hadde enkelt og greit ikke noe mer grep. Jeg var vel 40 eller 50 sekunder tregere den runden.

- ANNONSE -

– På den siste runden var det så ille at vannet bare fløt oppå banen. Jeg måtte bare unngå å gjøre noen feil. Mange biler kjørte forbi meg, men jeg visste overhodet ikke hvilken plassering jeg befant meg i. Da jeg fullførte, så hadde vi faktisk gjort riktig strategi, ettersom vi klatret to plasser. Uansett, jeg var overhodet ikke klar over at jeg hadde spilt en rolle i gullkampen.

– Du sa det handlet bare om å overleve de siste rundene. Hvor ille var det, egentlig?

– Det var utrolig vanskelig. På det tidspunktet så var Bridgestone-dekkene ekstremt utsatt for variert temperatur. Det var som å kjøre på is. Jeg kunne knapt trykke på bremsen eller gi gass uten at man nesten spant umiddelbart. Bare opp den siste bakken i siste sving holdt jeg på å miste bilen to-tre ganger. Det var en real kamp for å holde seg på banen.

– Når skjønte du at du hadde spilt en så viktig rolle om hvem som vant mesterskapet?

– Da noen journalister kom bort til meg og Lewis. De spurte hvorvidt det var planlagt og hvorfor jeg hjalp Lewis med å vinne. Jeg ble fullstendig sjokkert, fordi jeg skjønte ikke hva som skjedde. Ingen fortalte meg noe. Ingeniøren min fortalte meg at Lewis ble verdensmester, men ikke at jeg spilte en så stor rolle. I det øyeblikket forstod jeg at jeg hadde vært tungt involvert.

– Når fikk du først høre flere av konspirasjonsteoriene?

– Jeg ble fortalt historier om hvordan jeg hadde hjulpet Hamilton, at det var planlagt før løpet eller hvor mye penger Mercedes hadde betalt meg for at han skulle kjøre forbi. Situasjonen på søndag var helt vill. Først og fremst ble jeg forbauset over alle som beskyldte meg for å ha gjort noe galt.

– Teamkompisen min, Jarno Trulli, hadde samme dekkstrategi som meg og klokket seg inn på akkurat samme rundetid på den siste runden. Han ble nummer ni, og ingen snakket om ham, enda han også klatret noen plasser. Jeg gjorde akkurat det samme, men endte i stedet midt i tittelkampen. En merkelig situasjon for meg, å oppleve folk som fant på egne historier for å skylde på noen som ikke kunne noe som helst for det.

– Spesielt med tanke på at vår beslutning egentlig la opp til at Felipe kunne kjempe om gullet. Hadde vi gått inn for å bytte dekk, så ville Lewis uansett ligget på femteplass hele tiden. Det beviser at folk så det ene øyeblikket og utnyttet muligheten til å skylde på noen som ikke forstod noe av situasjonen. Uten oss, så hadde det ikke blitt en så dramatisk finale i tittelkampen.

– Har du noen gang snakket med Lewis eller Felipe i etterkant om situasjonen?

– Nei, vi har aldri snakket om det. Men jeg er sikker på at det kunne vært kult å snakke med dem om en gang.

– Det var et voldsomt opprør på dine digitale kanaler etterpå. Hvordan håndterte du dette så tett på?

– Hele mitt Toyota-team tok i mot mye aggresjon fra banen. De ble spyttet på fra «Paddock Club» blant gjester og brasilianske fans, og de måtte faktisk bytte klær. Så de måtte faktisk ha på det Renault-skjorter etterpå. Mandagen etterpå ble jeg tilbudt politieskorte til flyplassen og til flyet. Det var helt sinnssykt. I det jeg satte meg på flyet og tenkte at alt var trygt og godt, så kom hele Mercedes-teamet jublende inn på flyet. Norbert Haug (tysk journalist, journ.anm) satt rett ved siden av meg, og det kunne bare vært verre om det var en journalist fra Bild som tok er bilde av oss. Det var en lang 12-timers flytur med Mercedes-gutta.

– Alt i alt en sinnssyk situasjon, og jeg brukte lang tid på å komme over det. Da jeg kom hjem, så ble jeg bombardert med alt bråk på Facebook. Selv tyske fans sendte meg meldinger og skrev stygge ting. Helt spinnvillt. Det roet seg ned først etter fire-fem-seks uker. Det var ikke så lett å forstå hvorfor alt skjedde og hvorfor folk reagerte som de gjorde.

– Hvordan var situasjonen for deg i Brasil de kommende årene i Formel 1?

– Helt ærlig, så kan jeg ikke huske 2009 mer. Det var en rar følelse å være der, og jeg er sikker på at vi snakket om det etter løpshelgen. Men det var ikke noe stort problem etter det.

– I år skal du tilbake til Brasil igjen, for første gang på seks år. Og det er 10 år siden dette som skjedde. Hvordan har du det nå? Og hvordan blir det om du møter Felipe Massa igjen?

– Jeg er sikker på at jeg kommer til å få mye oppmerksomhet. Men det blir annerledes ettersom jeg skal jobbe for RTL framfor å kjøre selv. Når det er sagt så blir det nok et samtaleemne, det blir nok noen intervjuer og folk vil nok snakke med meg om det. Så kommer jeg nok til å se Felipe, vi har møtt hverandre et par ganger uten at vi har snakket om dette. Kanskje alle tre møtes for et intervju nede i siste sving, hvem vet? Det kan bli morsomt, kanskje ikke for Felipe. La oss se hva som skjer. Jeg håper jeg kommer igjennom passkontrollen i Brasil…

Legg inn en kommentar