Howard's Corner: Nå er det nok!

«If you are no longer able to go for a gap that exists, you are no longer racing.»

Publisert

Jeg legger ikke tastaturet på hylla helt ennå. Det betyr å legge hele laptopen på hylla siden alt henger sammen. Det jeg legger i tittelen er at en tid nærmer seg dramatisk, der mange tilhengere av Formel 1 kanskje vil gjøre noe de ikke så for seg bare for et år siden: De vurderer sin framtid som følger. Man vil nemlig snart bli stilt ovenfor et uunngåelig valg, som kanskje også er lettere å ta enn man regnet med: Være lojal, eller hoppe av.

Jeg legger ikke tastaturet på hylla helt ennå. Det betyr å legge hele laptopen på hylla siden alt henger sammen. Det jeg legger i tittelen er at en tid nærmer seg dramatisk, der mange tilhengere av Formel 1 kanskje vil gjøre noe de ikke så for seg bare for et år siden: De vurderer sin framtid som følger. Man vil nemlig snart bli stilt ovenfor et uunngåelig valg, som kanskje også er lettere å ta enn man regnet med: Være lojal, eller hoppe av.

For utviklingen vi ser nå, i 2019, er dramatisk. I negativ forstand.  

Det vil kanskje overraske noen, men jeg kjenner at jeg nærmer meg dette veiskillet, i et gir like høyt som det Mercedes har innkassert så mye av suksessen sin på denne sesongen.

Bare to sesonger og syv løp er gått siden jeg begynte å følge med for fullt. Nå kan det altså nærme seg slutten. Det er helt rettferdig å kalle meg en medgangssupporter, en som gir opp når ting butter imot eller ikke innfrir forventingene. Men det bør være minstekravet. I denne sammenhengen gjelder det den graden av fornøyelse og underholdning jeg får av å følge med på Formel 1-løp. Den er tynnslitt akkurat nå.  

For på slutten av dagen er det viktigste vurderings-kriteriet for oss som ser på idrettskonkurranser utenfra og inn, at vi ønsker, eller må, bli underholdt mest av alt. Vi ønsker å kjenne på gleden av å støtte våre favorittutøvere og lag, slik at vi kjenner på følelsen av å være en del av det. Å være med på reisen.

La dette synke inn et øyeblikk, selv om det nok allerede har gjort det:

Mercedes-teamet har vunnet alle løp denne sesongen. Syv av syv mulige. Dominert kvalifiseringene. Fem av de dobbeltseire. Og de kommer til å vinne minst ti av de gjenstående fjorten løpene. Det er jeg overbevist om. Det blir en rekordtidlig avgjørelse av mesterskapene, og sesongen er over.  

Og de gjør det samme neste år. Det kan jeg garantere. Og jeg tror de gjør det i 2021 også. Det første året i den «nye æraen» av Formel 1, som eierne av sirkuset da har bygget opp til de siste sesongene, og som kulminerer i mars om to år.

Jeg har mistet troen på at «bil-revolusjonen» i 2021 fikser alt og jevner ut konkurransen. Det er ikke sikkert jeg engang følger med når vi kommer dit. Fordi sesongene i forkant, herifra og dit, har ødelagt all grad av spenning.

Så hvem har skylden for at et lag dominerer så brutalt og fullstendig, og ikke tillater en konkurranse som fans og tilskuere kan sette pris på? Ikke Mercedes i alle fall.

For meg hviler absolutt alt på skuldrene til de som bestemmer over Formel 1 og hvordan konkurransen og premissene skal se ut. Absolutt alt. Mercedes fortsetter å vinne fordi de får mest penger å boltre seg med, og utvikle lag og bil. Det er jeg overbevist om. Forandre heller på hvordan reglene i forhold til økonomi skal se ut. Skap likhet! Snarest! Ikke vent til 2021 lengre. Begynn neste år, fordi det trengs. Raskt. Det har 2019 vist oss.   

Man kunne forutsett Mercedes-suksess og mesterskapstriumfer også i år. Men kunne noen egentlig forutsett syv av syv mulige seire og fem dobbeltseire? Ikke jeg. Så ærlig skal jeg være. Jeg forventet dominans, men ikke så overlegen som dette.  

Nå haster det. Jeg vet ikke om jeg trenger, eller rettere sagt orker, å fordype meg på nytt om det jeg mener er løsningen på problemet: Økonomien. Et likt budsjett for alle lag, distribuert og forvaltet av en enkelt eller gruppe felles aktører. Ingen midler fra lagenes sponsorer eller ikke minst fabrikker. Se mitt forrige innlegg, hvis du vil.  

Jeg er en sportsidiot, og jeg følger ikke bare Formel 1. Det har vært en periode de siste par årene der jeg har plassert Formel 1 på toppen av den listen og prioritert det foran andre konkurranser og idretter på TV. Men slik er det ikke lengre. Faktisk langt derifra. Nå prioriterer jeg golf, sykkel, ishockey, og fotball. Valget er blitt enkelt.  

Hvorfor legger jeg ikke bare ned bloggen da, hvis jeg har mistet troen på fortsettelsen? Vel, fordi jeg ikke har det. Jeg ønsker ikke å gi opp, selv om jeg kan bli «tvunget» til å gjøre det. Jeg klamrer meg ikke til Formel 1 for enhver pris. Men jeg tror fortsatt at konkurranseaspektet kan jevnes ut, og at vi får se andre lag som endelig kan kjempe mot Mercedes, og vipper dem av tronen. Men det må skje endringer først. Allerede fra 2020. Man kan ikke vente lengre. Ikke når omstendighetene har blitt som de har blitt nå.

Den store forskjellen fra dominerende lag og førere gjennom historien og nå, er nemlig at Liberty Media er svært opptatt av å øke populariteten til sporten kraftig. Kanskje mer enn aldri før.

Absolutt alt hviler på skuldrene til de som bestemmer over Formel 1 og hvordan konkurransen og premissene skal se. Begynn med å forandre på hvordan reglene i forhold til økonomi skal se ut, så tror jeg du skal få se noe interessant. Se til NHL, NBA og NFL. Skap likhet. Begynn neste år, fordi det trengs. Det har 2019 vist oss.  

Min store helt i Formel 1, Ayrton Senna, sa en gang følgende ikoniske ord:  
«Being a racing driver means you are racing with other people, and if you no longer go for a gap that exists you are no longer a racing driver, because we are competing.»

Jeg ønsker dog for anledningen, å forandre litt på Sennas ord, til det følgende:

«If you are no longer able to go for a gap that exists, you are no longer racing.»

Prøv å nyt Østerrikes Grand Prix i helgen. Det skal jeg.
Vi snakkes.

Powered by Labrador CMS