Howard´s Corner: – Ett steg fram, fortsatt to unna for Dennis

At årets Formel 1-sesong endelig startet opp denne juli-måneden betyr også at Formel 3 er tilbake. Med en nordmann i feltet. Det har betydd ett steg fram og to unna for gutten vår, Dennis. Noen tanker er på sin plass.

Dennis

Hans første seks løp i det som er hans debutsesong i Formel 3 er faktisk det første av Dennis jeg har sett på en racingbane. Jeg har ikke blitt skuffet, og i alle fall ikke overrasket. En litt trå start i løpshelgene, og sesongåpningen, i Østerrike, men herre min hatt: Det var debuten hans i Formel 3 og han hadde knapt kjørt en Formel 3-bil i forkant.

Denne helgen synes jeg det skinte av han. Åttendeplass lørdag. OG: 3. PLASS (!) SØNDAG. Allerede nå fikk jeg se han tre opp på et av de mest ikoniske podiumene i sport. Han viser framgang. Raskt. En solid plassering lørdag og en, etter min mening, oppvisning, søndag. De som kjenner både Dennis og racing bedre vil kanskje ikke være like raus med superlativene. Men jeg befant meg i alle fall på Dennis sin maleri-utstilling med tittelen: «Den kommende standarden». Galleriet var Hungaroring. Han malte noen virkelige vakre bilder.

Jeg inkluderer selvfølgelig ikke sekundene han tapte som del av hans kommende standard. Eller 8. plassen. Med standard sikter jeg til passeringen som ga han ledelsen i løpet, rundene han lå i tet, samt måten han på mesterlig vis forsvarte plasseringen sin mot de nåværende toppførerne i Formel 3, flere med langt lengre fartstid i serien. Hvordan han rettet opp bilen i første sving etter å ha blitt truffet av føreren han konkurrerte om ledelsen med, som fort kunne endt med en avkjøring.

Og det er så godt å høre at de sekundene han etterhvert tapte skyldtes for høyt dekktrykk, et valg laget tok sammen med regnet i tankene og en liten gambling i så måte. At det ikke skyldtes personlige feil, selv om jeg aldri trodde dette var årsaken da jeg fulgte løpet.

Dennis slår meg som en meget intelligent, reflektert, og avslappet rakkerunge, med en evne til raskt å tilegne seg ny kunnskap og raskt tilpasse seg omgivelser (bil, lag og bane) på en måte som gir resultater. Og som aldri stresser ute på banen, uansett størrelse på konkurrentene. En vinnerskalle! Det når man langt med.

– ANNONSE –

Jeg er langt ifra en ekspert, men jeg ser noe helt unikt i kjøringen til Dennis. Det er noe ved den som utstråler pur klasse.

Du er sterk i hodet, Dennis! Det er jeg også! Jeg legger kontinuerlig et stort press på deg til å prestere gjennom de velvalgte ordene i bloggen, og jeg har stadig de aller høyeste forventningene til deg. Men det må du tåle.

Jeg lever med nøyaktig det samme presset til å prestere, og de skyhøye forventningene leserne har til meg. De krever at jeg leverer gode og underholdende innlegg til dem. Hver gang. De blir aldri mette eller fornøyde. Jeg blir utslitt av det. Derfor er jobben min langt tøffere enn din. Kanskje vi skal bytte yrker. Jeg tuller selvsagt her nå.

Dennis, du er bare helt rå! Gratulerer så mye med 3. plassen! Dette er bare starten! Jeg gleder meg stort til å fortsette å følge veien din. Jeg ønsker deg den aller beste helsen underveis og den aller største suksessen.

Sist helg tok du ett steg fram.
Du er to steg unna Formel 1.

Mercedes

Har avgjort mesterskapene allerede. Uten tvil.

Hamilton ser like sulten på suksess ut som de foregående sesongene som har endt i verdensmestertitler, og kjører stadig som en gud. Han ser råsterk ut. Og Bottas leverer varene, men de får god hjelp av en bil jeg synes ser raskere ut enn noen gang. Uansett: Skremmende. Ingen vipper dem av sammenlagttronen i 2020. Aldri i verden.

At Hamilton på søndag tok igjen alle førere bortsett fra 2. og 3. plassen med en runde er fullstendig latterlig og ikke bra for sporten. Men – det er realiteten i 2020, og det må vi bare leve med. Så får de få av oss (og det er ikke mange) som ønsker mer spenning om mesterskapstitlene, nok en sesong smøre oss med tålmodighetsfaktor 50+ og vente på den neste. Avgjørelsen falt veldig tidlig i år.

Red Bull

Jammen meg kan vi prate om marginer i Formel 1. For hvis bare to omstendigheter i årets første løp, som de to førerne ikke hadde noen som helst skyld i selv, ble ungått, så hadde sammenlagtstillingene etter tre løp sett ut som og innfridd det jeg trodde i forrige innlegg.

Uten motorhavariet til Max Verstappen i sesongåpningen på Red Bull Ring samt Hamiltons kollisjon med Alex Albon i samme løp, som ledet til avkjøring for thai-briten, så hadde det blitt dobbelt Red Bull-triumf i Østerrike. Tror jeg.

Verstappen ville nå ha pustet Hamilton helt i nakken i førermesterskapet, hadde han ikke blitt tvunget til å trekke seg. Og Albon hadde skaffet seg poeng nok til at Red Bull ville vært helt opp i hekken til Mercedes i konstruktørmesterskapet. Istedenfor er mesterskapene allerede avgjort i sølvpilene sin favør. Marginer, altså. Fascinerende.

Det jeg får rett i er at Verstappen blir Mercedes-gutta sin nærmeste utfordrer denne sesongen.

Ferrari

Dette er krise. Virkelig. Det er oppsiktsvekkende å se hvor svake de framstår i år. De kaver rundt midt i feltet og det er noe kaotisk og stressende ved det hele. Kjøringen. Laget. Ledelsen. Jeg vet ikke. Likevel – vi som fulgte før-sesongen og uttalelsene fra førerduoen samt teamsjef Binotto ante fare på fære, og at dette kunne skje. Så fullstendig overraskende er det faktiske ikke. Men å faktisk se det skje … Uff.

Jeg nevnte det i forrige innlegg: Leclerc har verdensmester-nivået inne, det er det ingen tvil om. Men bilen vil svikte han i år. Og det skjer. Det gjør den. Vettel ser det ikke ut som virkelig trives i løpene eller i Ferrari-setet akkurat nå. En tidligere og firedobbelt verdensmester, eller en potensiell verdensmester, sine hoder fungerer ikke som de skal når mulighetene for å kjempe om seier i løpene er fraværende. Men dette er laget og ledelsen som har rotet til. Ikke førerne.

Jeg tror ikke Ferrari kommer til å se annerledes ut i de kommende løpene. Dessverre, altså. Akkurat nå skal et lag i kraftig motgang faktisk passe seg for to i framgang: McLaren og Racing Point. Og timingen kunne ikke vært verre, ettersom Formel 1 om noen få uker, for en helt unik anledning, inntar Mugello, Ferraris hjemmebane, i Toscanas Grand Prix. Der lagets løp nummer 1000 i Formel 1 skal markeres. Men blir det feiring? Neppe, slik det ser ut nå.

Og hva med Imola? Trippelt-uff for Ferrari. Og en meget reell mulighet for en Triple-header i hjemlandet, i form av nedtur og skuffelse.

Alonso v Ricciardo

38 år v. 31 år.

Tre åttendeplasser er fasiten for Renault i sesongen tre første løp. Bedre er de ikke per dags dato. Men samtidig, McLaren og Racing Point er de beste lagene i Formel 1 bak Mercedes og Red Bull akkurat nå. Ferrari er også fortsatt foran Renault, og dermed er det fem lag bedre enn franskmennene totalt. Så det franske laget er faktisk akkurat der man kan forvente. Med unntak av selve antallet topp-ti plasseringer, som kanskje skulle vært en eller to til, så er sesongen til nå normalen deres. Kanskje til og med normalen med et pluss-tegn bak. Den er i alle fall bedre enn man kanskje tenker over.

Likevel er det ikke bra at framgangen til et så åpenbart amibisiøst lag har uteblitt de siste sesongene.

Jeg mener at Renault sin signering av Daniel Ricciardo foran fjorårssesongen bidro til eufori og naive forhåpninger om en «quick fix» for å komme tilbake til toppen. Den var nemlig preget av desperasjon. De kastet en av feltets mest lukrative kontrakter etter han.

Ricciardo (31) forlater nå laget, etter «bare» to sesonger. Et valg australieren tar fordi han ikke har opplevd, eller ser at, framgangen uteblir, som jeg er sikker på teamsjef Cyril Abiteboul lovet han før han signerte. Jeg ser en ganske logisk forklaring bak valget hans om å bytte lag. Flere.

Mangel på framgang. Brutte løfter om framgang. De revolusjonerende endringene på bilene, som kan utjevne nivåforskjellene og tempo mellom lagene i Formel 1, er utsatt til 2022. Ricciardo blir ikke yngre. Og McLaren, Ricciardos nye arbeidsgiver fra 2021 av, opplever en meget spennende framgang, som ikke Renault gjør. Dog, skulle Ricciardo hatt en bøtte is i magen og ventet på 2022 før han tok valget om å forlate det franske laget? Jeg mener nei. Renault har sviktet han.

Så kan man også spørre seg om laget har gjort en helmovending i synet på hvem de faktisk vil satse på og prioritere framover, når muligheten til å hente Esteban Ocon (23) foran årets sesong bød seg. En ung og meget talentfull franskmann. Franskmenn har en forkjærlighet for sine egne. For å si det mildt. Kanskje har Ricciardo plutselig fått helt andre signaler fra laget om at han likevel ikke kommer til å bli satset på slik begge parter trodde i fjor. I så fall merkelig håndtert av Renault. Men jeg hadde ikke blitt overrasket hvis dette var tilfellet.

Ellers måtte Ricciardo ha blitt i Renault ut hele neste år før de nye bilenes ankomst i 2022 og selv da kunne han egentlig kun klamre seg til et håp om at de ville ha trukket vinnerloddet i form av at framgangen og konkurransedyktigheten ville vokse seg stor.

Så jeg forstår Ricciardo. Men jeg forstår stadig ikke helt hvordan Renault tenker. Nå gjør de et førervalg som jeg finner litt merkelig.

En viss spanjol ved navn Fernando Alonso (38), dobbelt verdensmester med Renault i 2005 og 2006, returnerer til laget. Men hva tror de han gir Renault i 2021 som Ricciardo ikke kan? Han er ikke en bedre fører enn Ricciardo i 2021. Jeg forstår ikke helt hvorfor Alonso velger Renault, men jeg har en teori: De gir han muligheten til å kjøre Formel 1 igjen, som han elsker, og da sier han ja, takk. Og kanskje – kanskje – kjempet ikke engang Renault for å beholde Ricciardo. Det vet jeg ikke, men også dette ville jeg i så fall funnet veldig merkelig. Jeg klør meg i hodet.

Renault har Ocon. Han blir. Sannsynglivis en god stund. Så hvilken rolle får Alonso? Kanskje tar jeg feil i teorien om at Renault vil prioritere Ocon framover. Eller vil Alonso måtte ta rollen som en mentor for franskmannen? Er det en del av planen deres? Akkurat det kunne ikke vært så dumt. Det skal de ha.

Eller: Vet Renault at de nærmer seg slutten som Formel 1-team og vil avslutte med et smell, ved å la en av sirkusets beste og mest populære førere i nyere tid, eksponere Formel 1-Renault for verden, «en siste gang» ?

Ellers frykter jeg at Renault kanskje lener seg for mye på Alonso, og håper at han vil gi dem mer enn han kommer til å gjøre. At spanjolen ikke innfrir forventingene Renault har til han, denne gangen. At den effekten og boosten han kan gi dem for å ta de nødvendige framskrittene uteblir. Og han vil jo ikke være i laget i så mange sesonger. Kanskje to. Hva velger Renault å gjøre etter dette?

Hvis det ikke fungerte med Ricciardo, tenker Renault at omstendighetene blir mye bedre med Alonso fra 2021 av? Jeg vet ikke.

Uansett: Renault i Formel 1 anno 2020 – et spennende og fascinerende lag å diskutere.

Konkurransen i Formel 1-sesongen 2020

Veldig gøy og svært spennende. Den er langt mer uforutsigbart enn på lenge. Vel, i alle fall bak Mercedes, og hvis man ser på det hele gjennom tragikomiske briller der man later som Mercedes ikke befinner seg ute på banen..

Jeg klarer ikke lengre se for meg hvem som havner hvor på resultatlisten foran et løp. Bak Mercedes. Det er gøy. Og da ser vi med en gang hvor vanvittig mye mer moro Formel 1 blir. Og det er nettopp dette man ser for seg, i alle fall håper, at vil skje med de nye bilene i 2022. I mellomtiden så seiler dette aspektet med sesongen 2020 nå opp som noe å fylle ventetiden på de nye bilene med.

Honorable mention: Williams

Som jeg tenker ikke har blitt premiert i sesongens tre første løp for en positiv utvikling og høyere tempo enn på en stund. De har ikke fått uttelling. Noen få poeng hadde de fortjent. Det vil også gi dem en enorm selvtillitsboost for resten av sesongen. Bevis på at de kan. Det er mulig. Foreløpig uteblir de. Men jeg håper de kommer veldig snart.

Konkurransen blant de aller fleste førerne i 2020 er jevnere og mer uforutsigbar enn jeg har sett før i min fartstid som tilhenger. Overraskelser på poengplassene har vi allerede sett. Så Williams må bare fortsette å gjøre det de holder på med nå. Det ser ut som det fungerer, og det kan bli enda bedre utover høsten. Jeg håper og tror at de vil kjøre inn poeng i år. Endelig. Ventetiden har vært lang.

George Russell er en potensiell framtidig verdensmester. Og Nicholas Latifi ser faktisk mer spennende og raskere ut enn jeg trodde. Så jeg heier på Williams framover. Virkelig. De har lidd nok nå.

Som alltid, tusen takk for oppmerksomheten og tiden din.

Fortsatt god sommer! Men fortsett å respektere og praktiser smitteverntiltakene, og vær fornuftig. Fortsett å vis hensyn, utøv forsiktighet og ikke vær dum. Covid 19-pandemien er LANGT FRA OVER.

Jeg ønsker fortsatt deg og dine den aller beste helsen!
Jeg ønsker og håper også på alt det beste for Parc Fermé!

Kjør pent, og fortsett å kose dere med Formel-kjøring i tiden framover!

– Håvard