Howard' corner: Vi rangerer Formel 1-lagene i tur og orden

Og her kommer plass nummer ni og ti på vår liste.

Publisert

Formel 1-lagene er på vei tilbake fra en velfortjent og nødvendig vinterpause og skal snart ta fatt på en ny sesong, som begynner i Australia i slutten av mars. Undertegnede er også tilbake med nye tanker og blogg-sesong i 2019, etter en ufortjent og ikke fullt så nødvendig vinterpause.

Formel 1-lagene er på vei tilbake fra en velfortjent og nødvendig vinterpause og skal snart ta fatt på en ny sesong, som begynner i Australia i slutten av mars. Undertegnede er også tilbake med nye tanker og blogg-sesong i 2019, etter en ufortjent og ikke fullt så nødvendig vinterpause.

Før sesongstart teller jeg ned ved å sette opp en rangering slik jeg tror konstruktørmesterskapet ender i 2019. Den er basert på inntrykk og erfaringer jeg har dannet meg fra de to foregående sesongene, de eneste som jeg har fulgt i sin helhet. Men mine meninger skal samtidig tas med en stor klype salt og jeg kaller meg ingen ekspert på Formel 1.  

Listen er basert på egne følelser og ikke historie, tall eller tekniske analyseringer. Dette er i tråd med det Howard's Corner skal være og framstå som: En blogg som bygger broer mellom de som kan sin Formel 1 og de som er nye til sporten, undertegnede inkludert.   

Vi teller ned fra sisteplass og begynner her med de to nederste plassene på listen.

OBS: Listen er laget i forkant av før-sesong testene og presentasjon av bilene.

10 - Toro Rosso    

Situasjonen er den at Toro Rosso etter all sannsynlighet vil forbli et rekrutteringslag for feltets tredje beste, Red Bull, og leve i skyggen av sin overlegne storebror så lenge begge er en del av Formel 1-sirkuset. Dermed vil laget etter min mening aldri kunne kjempe helt der oppe.  

Til tross for at bilen ikke har framstått som den aller dårligste de siste sesongene, så heller jeg faktisk mot en sesong helt i bunnen av resultatlistene for Toro Rosso. Grunnen skyldes en kombinasjon av motor og førere.  

Toro Rosso har byttet ut begge sine førere foran 2019-sesongen. Franskmann Pierre Gasly og Kiwi-en Brendon Hartley er ute. Inn kommer en gammel, men fortsatt relativt ung, kjenning i russiske Daniil Kvyat. Lagets andre fører blir thai-britiske Alexander Albon, som kommer fra en tredjeplass i fjorårets Formel 2-mesterskap, og er debutant i Formel 1. Utgangspunktet med disse to i stallen bør være spennende og lovende.  

For meg er ikke duoen så interessant som andre kanskje vil ha det til, men jeg håper at de lykkes. Kvyat, nærmest beryktet for å krasje inn i andres biler, ble byttet ut av laget så sent som høsten 2017 på grunn av for svake prestasjoner. Jeg er veldig usikker på om han plutselig kommer inn og hever nivået sitt, selv om bilen på papiret virker bedre i disse tider. Jeg tror dog at Albons møte med eliten og Kyvats comeback vil bli brutalt. De to alene vil på langt nær felle Toro Rosso i 2019. Men per i dag er heller ikke nivåene deres blant de aller beste for førerne fra midtsjiktet og nedover.  

Jeg tror at motoren vil by på de største problemene for Toro Rosso. Jeg har ingenting imot Honda, men for mye av det jeg har sett av dem i Formel 1 de to siste årene er forbundet med noe negativt. Og jeg tror ikke at motoren plutselig vil vise oss fantastiske prestasjoner i 2019. Men la oss for Honda og disse to lagene sin skyld håpe at jeg tar feil.

Jeg spår likevel en sesong for Toro Rosso med flest tilbaketrekninger fra løp av alle lag, og plasserer dem på sisteplass i årets konstruktørmesterskap.  

9 – Williams

Jeg er en komplett sportsidiot med sans for historie og tradisjoner. Etter hvert som jeg har lært Formel 1 å kjenne, så har jeg latt meg fascinere av merittene og historikken til Williams, selv om den også har involvert svært mørke stunder (Sennas død i 1994). Jeg har etter hvert opparbeidet med et inntrykk av at Williams burde være et av lagene som kjemper om mesterskapene år inn og år ut.

Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor jeg føler det slik, men sammen med McLaren så er de lag som jeg finner det merkelig at har måttet streve nærmere bunnsjiktet enn toppen av listene de siste par sesongene, deres ambisjoner og tradisjoner tatt i betraktning.

Når det kommer til det Williams-laget som jeg har observert de siste par årene så har de etter hvert sett ut som et lag på nedadgående kurve, som balanserte på kanten av stupet i hele fjor. Det virker utenfra som om de ikke har hatt en særlig konkret plan om veien videre. Derfor er det godt å se at de nå virker å ha tatt grep som markerer begynnelsen på oppreisningen av dette stolte, britiske laget.

Det er ikke en jobb som er gjort over natten, og jeg regner ikke med de altfor store forbedringene eller resultatene fra Williams i 2019. Men jeg får følelsen av at de har begynt på noe. Tro og samhold blir viktig framover. Det kan ta dem langt på vei. I så måte har de hentet inn en glimrende potensiell stjerne i landsmann George Russell, vinner av Formel 2-mesterskapet i 2018.

Laget har også gjort et tilsynelatende godt trekk med å hente inn den rutinerte og meget populære polakken Robert Kubica som andrefører, som kan fungere som en strålende mentor for Russell. Årets sesong blir et år for Williams å holde øynene på to veier samtidig. En på den kortsiktige, men mest på den langsiktige.

Det er en vanvittig prestasjon i seg selv at Kubica nå er tilbake i det gjeveste selskapet. Men når det gjelder polakkens sesong, så sitter jeg med en følelse av at den dessverre ikke varer helt til november. Som følge av en voldsom ulykke for noen år siden så er han fortsatt den dag i dag synlig preget fysisk. Han sier selv at kroppen vil tåle belastningen og han har gjennomført utallige testøkter med bravur. Jeg får likevel, og dessverre, følelsen av at belastningen over en hel sesong blir for mye for han. La oss håpe jeg bommer grovt med denne spådommen.

Jeg tror Russell vil bli årets nykommer i Formel 1, selv om han nok ikke vil oppleve den samme oppturen som Leclerc i fjor. Dette vil i størst grad skylde bilen, og ikke føreren. Jeg har stor tro på Russell, og tror han relativt sett klarer å vise oss noen gode prestasjoner i år.

Kort oppsummert så mener jeg at 2019-sesongen til Williams blir en slags transportetappe, der det dreier seg om å stake ut kursen for framtiden og ta de første skrittene på vei tilbake til toppen. Jeg tror Russell vil ta dem oppover på resultatlistene, men jeg tror Kubica vil trekke dem ned noe. Og fordi jeg ikke tror bilen vil bli veldig mye bedre enn den var i fjor, så ender de på en niendeplass på min liste.

Powered by Labrador CMS