Fenomenet Kimi Räikkönen


DEL
Kimi Räikkönen. (Foto: Ferrari Media)

Okei, jeg skal innrømme en ting. Dette er en seier jeg har ventet lenge på.

Og det er jeg neppe alene om. Mange Formel 1-fans, spesielt nordmenn, bet negler så det holdt da de fulgte innspurten av USAs Grand Prix. Kunne Kimi Räikkönen holde hodet kaldt nok, for ikke å snakke om dekkene vedlike nok?

Max Verstappen og Lewis Hamilton kom som prosjektiler bak spoileren på finnen. Skulle dette sette et altfor stort press på finnen som ikke har vunnet på mer enn 5,5 år? Skulle det liksom høre med til hele Formel 1-historien at Räikkönen aldri skulle få lov til å vinne et siste løp etter Australia 2013? For de som har fulgt min F1-dekning og selvbeskrevende interesse for sporten, så våknet denne til live igjen først sommeren 2014. Det har vært lite Kimi-seire å spore siden.

PF-bloggen
Dette er spalten hvor Parc Fermé-grunnlegger Simen Næss Hagen kommer med sine personlige betraktninger av hva som rører seg i det norske bilsport-samfunnet.

Mulighetene har dog vært en rekke de siste årene. Monza tidligere år var det siste eksempelet, hvor han selv brant opp dekkene før han klarte å forsvare seg nok mot en Lewis Hamilton som hadde fått mer enn nok hjelp av Valtteri Bottas til å komme i angrepsposisjon.

Mange husker også Spanias Grand Prix i 2016, der Max Verstappen tok sin sensasjonelle første seier som 18-åring, og attpåtil i debutløpet for Red Bull. Godt jaget av Kimi Räikkönen de siste rundene, som med sin erfaring og pondus til tross ikke klarte å psyke ut den kompromissløse nederlenderen.

Denne gangen var det finnens tur, 2044 dager etter den forrige seieren «down under». Og jeg er sikker på at en rekke nordmenn i de tusen hjem jublet litt ekstra. Jeg skal innrømme at jeg gliste ekstra og slo litt ekstra begeistret i bordet på veikroa på grensen mellom Arizona og California i de jeg kunne konstatere at Kimi passerte mål først, og dermed kunne forhåndsresearchen og vinklingen publiseres ufiltrert.

- ANNONSE -

Sensasjonell Kimi-seier – 2044 dager siden sist

For det er noe mer enn bare at Kimi har fått lov til å ta i alle fall én ekstra seier på tampen av sin karriere (jada, han har to år til i Sauber, altså, journ.anm.). Formel 1-høsten har utviklet seg til det kjedsommelige, med en Hamilton i klassisk overlegen stil mens Sebastian Vettel og Ferrari-stallen stadig vekk klarer å rote alt til for seg selv.

Denne gangen kunne gullet vært servert Hamilton som enden på en forferdelig Ferrari-vise i år. Men Kimi tok ansvar når han først fikk muligheten. Denne gangen var det seier, og det å holde flest mulig plasser unna for Hamilton, det beste Räikkönen kunne gjøre for sin lagkamerat slik løpet utviklet seg. Vettel presterte jo å snurre seg vekk nok en gang, mens Hamilton på egenhånd forsåvidt kunne sikret tittelen om han ikke hadde gjort feilen i forbikjøringsforsøket på Verstappen få runder før mål.

Men det er noe med vesenet Kimi Räikkönen som gjør denne seieren ekstra spesiell. Ikke bare fordi det holder respiratoren gående for Vettel i gullkampen, men også hvor etterlengtet denne seieren har vært for ekstremt mange. Kimis erkenordiske personlighet går rett hjem, også her i Norge. Og er det noe det relativt kompakte Formel 1-supportermiljøet i Norge trenger, så er det noe ekstra å juble for.

Interessen er ikke akkurat på høygir hva gjelder Formel 1 i Norge. Det første vi trenger er en seier vi kan identifisere oss med. Den purekte Räikkönen, som sier hva han mener – men ikke mer enn det han må – det er noe som har truffet mange nordmenn. Måten hans ekte, iskalde vesen skaper humor og begeistring, fordi han nettopp er så ekte. Og det endelig å se en fornøyd Kimi bli intervjuet først etter målpassering, å se Kimi faktisk vise ekte – men langt fra påtatte følelser, det gjør noe ekstra med oss nordmenn som ellers ikke har noen faste å følge med på, utover de man personlig har plukket seg ut eller har fått sansen for.

Vi journalister skal være nøytrale, og har således ingen favoritter vi holder mer med enn de andre, rent sportslig. Både på papiret, og i virkeligheten, er faktisk ikke det så vanskelig å overholde.

Men det er ikke vanskelig å innrømme at man alltids har sansen for noen mer enn andre. Jeg kan være førstemann til å si at jeg personlig også har ekstra sansen for Kimi Räikkönen. Sikkert fordi jeg er norsk og følger strømmen. Sikkert fordi jeg som liten gutt husker Räikkönens inntog til F1-sporten, som Finlands arvtager til Mika Häkkinen, før jeg falt av F1-sporten i perioden hvor han blant annet tok VM-gullet sitt – men likevel finner ham i toppsjiktet i min retur av Formel 1-interesse.

I mediebransjen er identifikasjonsfaktoren noe av det viktigste vi vurderer i all form for omtale og oppmerksomhet. At folk kjenner seg igjen i noe, at de føler et visst felleskap til noe, og har ekstra følelser for noe. Nordmenn flest kan lett identifisere seg med Kimi Räikkönen.

Og det gjør søndagens seier litt ekstra spesiell her til lands.

Legg inn en kommentar