Fem tanker før helgens Monacos Grand Prix

1) Niki Lauda

Ayrton Senna er den alle største F1-føreren for meg personlig. Han er grunnen til at jeg begynte å følge med på Formel 1 for alvor. Men Niki Lauda er andremann på den lista, med god margin ned til resten. Innledningsvis var det ikke han direkte, men gjennom skuespiller Daniel Brühls glimrende portrettering i filmen «Rush», at jeg virkelig fikk øynene opp for hvilken stor fører, idrettsutøver og menneske Lauda var. Som selv godkjente filmen. Dog snakker jeg kun basert på inntrykk her.

Jeg har aldri møtt han. Men han er definitivt en av Formel 1-historiens mest ikoniske karakterer. Brutalt ærlig. Verden trenger flere som han. Jeg kan faktisk ikke huske å ha sett eller opplevd noen i ettertid, idrettsutøver eller person forøvrig, som slår meg som likesinnet østerrikeren når jeg har hørt hvordan han ordlegger seg.

Dypt respektert. Slikt man især blir av å vinne tre verdensmesterskap, men også ved å være døden nær som følge av en høydramatisk krasj på banen, sveve mellom liv og død etter alvorlige brannskader, for så å returnere og kjempe om et verdensmesterskap kun uker etterpå. Et mesterlig øye for detaljer. Alt for å bli bedre. Et vinnerhode av dimensjoner. En som elsket sporten. En som senest i fjor var å se i garasjen til Mercedes. Før helseplagene til slutt tvang han til å trekke seg tilbake.   

Nå har han gått bort. Etter en innholdsrik karriere og et ditto liv. Jeg kommer ikke til å glemme han. La oss håpe det finnes racerbaner der oppe. Det tror jeg han ville satt pris på. Hvil i fred, Niki Lauda.

2) Hva skal dere finne på i helgen, Mercedes?

Shit, hvordan følger man opp min første tanke i dette innlegget? Kanskje jeg skal holde meg hos Mercedes, som Lauda spilte en sentral rolle hos før sin bortgang.

Laget har allerede opparbeidet seg en enorm luke på resten av feltet i begge mesterskap, og det er få lag jeg kan huske at har vært like suverene i en sesongåpning, uavhengig av idrettsmesterskap som går over mange måneder.

Det blir kanskje feil av meg å spekulere eller trekke Lauda inn i hva laget kan finne på i helgen, men den posisjonen og innflytelsen han har hatt i Mercedes de siste sesongene kan lede til både opptur og nedtur i helgen. Laget kommer garantert til å være påvirket. Hvorfor skulle de ikke være det? Hvordan vil så følelsene bli taklet av laget og førerne? Tar de overhånd eller fokuseres de til noe positivt? En faktor å følge med på i helgen.

Uansett, Mercedes har råd til å skuffe i Monaco. Ikke noe press. En mulligan. Så stor er ledelsen deres sammenlagt. Men la oss si at oppturen fortsetter. La oss si at Mercedes vil hedre Laudas minne og henter fram ytterligere motivasjon og energi til å prestere. Ferrari og Red Bull sine biler har kanskje et lite fortrinn på den svingete banen i Monaco, men det er slett ikke utenkelig at både Hamilton og Bottas blir å finne på pallen på søndag. Jeg mener dessuten at de har et overlegent mentalt overtak på konkurrentene per dags dato. Og idrett sitter 80 til 90 prosent mellom ørene.       

3) Enter Charles Leclerc

Tiden er inne. Nå er sjansen din her, Leclerc. Hvis man har lov å prate om hvilken påvirkning Lauda vil ha på Mercedes sine prestasjoner denne helgen, så kan man definitivt spørre seg hva kjøring på hjemmebane vil ha å si for 21-åringen. Formel 1-førere er knallsterke i hodet. Men dette er en helt spesiell og unik anledning for han. Dette er den første virkelige testen til Leclerc.   

For første gang stiller han til start med en svært reell vinnersjanse. Jeg spådde at hans første løpsseier var nært forestående etter sesongens andre løp i Bahrain, der biltrøbbel spolerte seieren fra lederposisjon. Jeg trodde seieren ville komme i Monaco etter å ha sett han der. Jeg har blitt litt mer usikker etter Mercedes sin dominans i de tre siste løpene (i Kina, Azerbaijan og Spania). Men Ferrari-bilen vil kunne skinne i Monacos gater, så vidt jeg kan forestille meg. Så da vil det stå mellom disse tre, etter min mening. Men ikke utelukk Vettel og Verstappen.   

Søren heller – jeg sier at vi ser Leclerc på podiets øverste trinn i 17-tiden på søndag, til tonene av Monacos nasjonalsang. Viens, Charles! Tiden er inne!  

4) Står framtiden til Monacos Grand Prix i fare? 

Ja. Og nei. Jeg er blant de som vil avskaffe løpet på kalenderen.

Det er andre løp som kanskje lever farligere, og som det er lettere å argumentere for at skal være med videre eller ikke. En liten revolusjon har allerede begynt, med løp som forsvinner ut og kommer inn. Jeg ønsker forandringene velkommen. Det fryder fra tid til annen.  

De relativt ferske eierne av Formel 1, Liberty Media, har gjort en stødig jobb så langt med å fornye imaget til sporten, og gjøre den mer åpen og tilgjengelig. Akkurat disse nåværende årene vi er inne i nå, i historien til sporten, virker som en sjanse til å «begynne litt på nytt». Sånn sett passer ikke Monaco den profilen.

Monaco er et gateløp på trange veier, og med mange krappe svinger. Det sies at å kjøre her er som å sykle rundt i din egen stue. Uansett endringer på bilen som skal føre til flere forbikjøringer, vil de nok ikke hjelpe nevneverdig. Monaco har blitt altfor forutsigbart med årene. Det er smalt og vanskelig å avansere i feltet. Kanskje den fremste grunnen til at Monaco nevnes blant banene som går en usikker framtid i møte.

Men Monaco er fortsatt det mest kjente løpet på kalenderen, og gir hvert år et skikkelig boost i oppmerksomhet også av veldig mange som ikke følger resten av sesongen. Det bringer med seg glamour og en rekke kjendiser som folk kjenner igjen. Betydelige og ubetydelige. Er Liberty klare til å gi slipp på denne boosten?

Jeg tviler dog på at ekte fans bryr seg nevneverdig om alt det utenomsportslige som følger med i pakken og de som kaster glans over helgen av «feil» årsaker. Fansen vet hva det dreier seg om. Det sportslige. Og når alt kommer til stykke er det her vurderingsmateriale for videre eksistens befinner seg. Så da er det egentlig greit.

Men likevel, vi snakker om historiske, og ikoniske Monacos Grand Prix. Så når en avgjørelse eventuelt tas, og giljotinen slippes ned, så vil det nok etterlate seg et uvant tomrom det kan ta tid å vende seg til. Vi får se. Men det ville vært en råtøff avgjørelse av Liberty Media å fjerne Monaco fra kalenderen. I positiv forstand, mener jeg. En seier for racing. God racing, rettere sagt.

5) Til slutt en oppsummering av sesongen så langt

Mercedes.

Nyt helgen!
Kjør pent!
Vi snakkes på!