2018 - sesongen som vil bli husket

Mange likhetstrekk med et mer forutsigbart fjorår til tross - årets sesong står igjen som svært underholdende og innholdsrik. Men for meg like essensielt: Den markerer starten på «det nye» Formel 1.  

Jeg har ikke lang fartstid som tilhenger og kan derfor ikke erklære det den beste sesongen i hybrid-æraen – siden 2014. Men jeg håper og tror du som leser og har fulgt sporten en stund kan si deg enig. Liberty Media – de nye eierne av sirkuset med fokus på åpenhet – begynner så smått å høste fruktene. Selv om de ikke kan ta æren for det kanskje mest spennende elementet foran neste år: Forvandlingen av feltet – mye yngre og mer talentfullt.  

Akkurat nå er jeg like mye fan av å se tilbake på en flott sesong som jeg er full av forventinger og positivitet for det som kommer. 

I år har hendelser utenfor banen bidratt til underholdningen i større grad enn noen gang. Silly season og alle førere som har byttet lag, kommer inn i Formel 1 eller forsvinner ut har holdt oss engasjert og interessert på en tid av året der sporten tar sommerferie og løps-pause. 

Men også Grand Prix-løp som egentlig regnes som ganske kjedelige har vært mer spennende og underholdende enn normalt. Abu Dhabi, Kina, Bahrain. Og løp som regnes som de mest underholdende kan sies å i år vært blant de kjedeligste. Canada. Belgia. Singapore. De – på papiret – mest spennende banene vil komme sterkt tilbake. Samtidig har kanskje underholdningsverdien endelig innhentet flere av Grand Prix-løpene som fansen ikke har sett fullt så fram imot tidligere. Hvilken sesong vi har i vente neste år. 

Mercedes og deres ansatte fortjener all den skryt de kan få og enda litt til. Ti av ti mulige titler de siste fem sesongene er rått og et dynasti verdig. Men en feil mener jeg de har gjort. De skulle ikke fornyet kontrakten til andrefører Valtteri Bottas i sommer – som jeg forøvrig synes får mer kritikk enn han fortjener for årets prestasjoner. Han er den eneste av seks førere i de tre topp-lagene uten seier i år. Men han skulle hatt minst to. Taktikk og uhell hindret det. 

Det virket som et gunstig tidspunkt å fornye kontrakten når det skjedde, men hadde Mercedes visst hvor mye feltet skulle forandre seg og bli yngre – og hvordan finnen ville prestere - over resten av sesongen foran 2019 hadde de kanskje gjort et annet valg. Nå sitter nemlig de fleste lagene på en ung og potensiell ledestjerne i mange sesonger. Tyskerne har riktignok Hamilton hos seg nå og siden jeg tror de vil vinne fire av fire mulige titler de neste to sesongene klarer de nok vente litt på den neste etter det. Jeg tror uansett mangel på en talentfull ung fører vil felle dem i 2021. 

Jeg tror Hamilton kommer til å utlikne Michael Schumachers syv individuelle verdensmester-titler i 2020. For meg har han aldri virket mer sulten på mer suksess enn nå. Han har aldri sett bedre ut. Og denne høsten synes jeg han har gått igjennom en forvandling og blitt en komplett idrettsutøver. Han har blitt en attraksjon i seg selv og muligheten til å følge karrieren til en som vil stå igjen som en av historiens to beste førere er grunn nok til at du bør følge med neste år. Hvis du ikke gjør det fra før. Hvilket år han har hatt! 

Sesongen begynte bra for Ferrari. Hamilton haltet og Sebastian Vettel så ut som en verdensmester. Men personlige feil av tyskeren og dårlig Ferrari-taktikk utover i sesongen har gjort at italienerne stadig har tapt terreng i tittel-kampene. Til slutt virker luften å ha gått ut av mannen med fire VM-titler fra før, som igjen har gjort avstanden i sammendraget langt større enn den kunne vært. Selv om ingenting skal tas ifra Hamilton og hans suverene kjøring. Jeg har veldig sansen for Vettel, men tror han har vunnet sitt siste verdensmesterskap. I år fikk han omstendighetene og arbeidsroen til å kunne ta sammenlagt-troféet. Neste år kommer supertalentet Charles Leclerc inn – han jeg tror vinner VM i 2021. Det styrker ikke akkurat tittelsjansene til Vettel i 2019. 

Kimi! Wow – Kimi! Hvilken sesong veteranen på 39 år har hatt - som andrefører. Her må jeg bare innrømme at jeg tok feil og bommet grovt når jeg i september påsto at han ikke ville komme nærmere seier enn på Monza. Noen uker senere seiret han i Austin under USAs Grand Prix. Herlig. Han er føreren med nest flest pallplasser denne sesongen. Det blir fantastisk spennende å følge han neste år når han bytter beite fra Ferrari til denne sesongens kanskje største overraskelse: Sauber-laget. Måtte de fortsette å bygge på årets opptur.  

Red Bull er Red Bull. De siste sesongene har de begynt varierende og avslutter stabilt og godt. De skifter mellom å imponere og skuffe, og har kanskje den største avstanden mellom bunn- og toppnivå av de tre store lagene i feltet. Bilen har til tider slitt stort med tekniske problemer. Men bilen har også vist en imponerende fart. Daniel Ricciardo har kjørt inn to seire, Max Verstappen det samme. Ricciardos triumf i Monaco er  - sammen med Kimis seier i USA - årets løpsseier for min del.  

Verstappen er ung og er synonymet til laget sitt. Han også begynner varierende og avslutter sesongen sterkt. I år enda sterkere enn i fjor. Neste sesong kunne han vært tittelkandidat som klar førstefører i Red Bull. Kall meg sprø, men jeg spår en dårlig sesong for Red Bull neste år. På grunn av Honda-motoren. Selv virker de å sikte seg inn på 2020. Da tror jeg også Verstappen vil være med helt inn i tittel-kampen. Uansett så har nederlenderen vist glimt av kjøreferdigheter i ypperste klasse og er kanskje allerede nå feltets råeste forbikjører.  

Hverken McLaren eller Williams har fått det til å stemme i år. Lag jeg ønsker og håper at skal forbedre seg i nær framtid fordi Formel 1 trenger det og fordi jeg har sansen for lag med en lang og stolt historie. Det er bilenes feil – ikke nødvendigvis førerne. Williams har aldri vært i nærheten av noe i år. Sesongåpningen i Australia og femteplass til Fernando Alonso for McLaren bragte ny optimisme til den gamle storheten og spanjolen erklærte de oransje for konkurransedyktig. Siden gikk det bare nedover. Begge har en stor forbedringsjobb å gjøre over de neste sesongene, men første steg er tatt: Inn har hvert lag fått en potensiell stjernefører i Lando Norris og George Russell. Fortsettelsen blir aldeles spennende.  

Høydepunktet for McLaren – og sesongens sådan etter min mening - var den minneverdige avskjeden og nedkjølingsrunden for Fernando Alonso etter sesongslutt i Abu Dhabi. Han forlater Formel 1 etter 314 løp og to verdensmester-titler, og har vært med å gi Formel 1 et ansikt i nyere tid. Takk for alt, Fernando! 

Det er per dags dato en for stor avstand mellom feltets tre beste lag og de resterende syv. Likevel vil jeg trekke fram Renault sine førere – Nico Hülkenberg og Carlos Sainz jr. – for god og stabil kjøring gjennom sesongen. Haas, Toro Rosso og deres førere har med et par unntak vært litt for kjedelige og anonyme denne sesongen. Men kanskje får vi en ny duell som involverer Haas neste sesong og enda et spenningsmoment inn i sporten: En uoffisiell landskamp med deres naboer fra nord.  

Jeg gleder meg nemlig over at Force India ble reddet fra konkurs midtveis i sesongen. Med nytt navn og kanadisk eierskap neste år (derav en potensiell landskamp mot amerikanske Haas) blir det spennende å se hva de klarer å få til. «Comebacket» under førsterunden av Belgias Grand Prix etter sommerferien er for meg ett av årets høydepunkt. Det viste hvilken ekstrem fart som bor i bilen. Etter min mening er årets blinkskudd det der de to rosa bilene er helt oppe på siden av løpets ledere Lewis Hamilton og Sebastian Vettel nedover første langside. Bare se øverst i saken. Det ser helt enestående ut. 

Årets sesong ble også – om bare foreløpig for noen – en slutt på Formel 1-karrieren til flere av feltets førere. Og selv om resultatene uteble skal Marcus Ericsson, Sergey Sirotkin, Stoffel Vandoorne, Brendon Hartley og Esteban Ocon alle ha tusen takk for innsatsen. Det kan være lett å glemme at man som Formel 1-fører faktisk risikerer livet på jobb. 

Mye mer kan selvsagt nevnes, men dette er noen av vurderingene og tankene jeg gjør meg etter årets sesong. En ting er selve kjøringen – kjernen av Formel 1 – men et annet element er hva jeg synes året har gjort for sporten. 

Jeg sitter igjen med en følelse av at forandring til det bedre er i emning og allerede godt underveis. Men akkurat hva som gjør det er litt vanskeligere å peke ut. En kurs for et fornyet, yngre og mer dynamisk Formel 1-sirkus er uansett staket ut av eierne i Liberty Media og jeg tror vi har vært vitne til starten på en ny begynnelse i år. En sport som skal appellere og invitere inn enda flere til den eksisterende fanskaren. En merkevare som vil fortsette å vokse. Ting føles - bare siden i fjor - mer levende ut. En frisk medvind blåser og river i sirkus-teltet, men sørger for at det ikke mister bakkekontakten. Man er aldri i mål med profileringen. 

2018 tror jeg etter hvert vil stå igjen som sesongen som la grunnlaget for framtiden og «det nye» Formel 1. Akkurat det er veldig gøy å ha fått oppleve. Det er om lag hundre dager igjen til sesongstart i 2019. Jeg skal tygge på 2018-karamellen med god samvittighet gjennom vinteren så lenge. 

Kjør sikkert!

- Håvard