Eyvind føler seg nesten skråsikker på at han har kjørt sitt siste VM-løp

Da Parc Fermé møtte Eyvind Brynildsen midt inne på SS1 av Rally Finnskog etter teknisk brutt løp for åtte dager siden, så var det første han sa:

– Gjett hvem jeg fikk telefon av i går kveld, a!

Den telefonen var fra Skoda Motorsport, som spurte etter Eyvinds tjenester da deres faste WRC 2-fører sammen med Andreas Mikkelsen, Marco Bulacia-Wilkinson fikk innreisenekt til Finland. Det var Eyvind de satte sin lit til i tospann med sin landsmann når tidenes største WRC 2-felt etter klasseomgjøringen for to år siden hadde funnet veien til de nordfinske skogene rundt Rovaniemi.

Ydmyk

Eyvind var ikke vondt å be, fikk de nødvendige medisinske testene som skulle til - samt en negativ koronatest - og kunne reise bare et knapt døgn etter at telefonen kom.

Fasiten én uke etter at han fikk telefonen ble altså en fjerdeplass i WRC 2, kall det gjerne best of the rest i rallysportens nest øverste divisjon, han sanket viktige teampoeng for Skoda og Toksport, og sammen med kartleser Veronica Engan holdt de også de argeste konkurrentene fra Hyundai og Ford unna. Kun Volkswagen-førerne Esapekka Lappi og Nikolay Gryazin, samt teamkompis Andreas Mikkelsen, var de som totalt sett var hakket vassere enn trailersjåføren fra Sperrebotn, som han selv gjerne kaller seg.

– Vi har nytt hver eneste meter. Herregud, fyttikatta, så heldige vi er. Tenk da vi kjørte på Lygnasprinten, og hvor mange andre som var der med kjøreskoene på. Tenk hvor mange av de som ville hatt kjøreskoene våre denne helgen. Dette MÅ man bare være takknemlig for. Man blir veldig ydmyk av å kunne ta del på dette nivået. De foran her kjører altså så fort at det er ubeskrivelig, sier Brynildsen, og understreker sin «heldige» situasjon over å få kjøre gratis i VM-sirkuset når han samtidig med å snakke med oss står i kø sammen med Thierry Neuville på vei inn til innveiing av bilen.

For det er dette med å få gratisbilletten og den karamellen der han har sugd på hele helgen. Han har for lengst slått fra seg å samle inn flere sponsorkroner til å kjøre i utlandet. Sin personlige målsetning for helgen var å styrke aksjene sine såpass overfor enten Toksport eller andre team at det han kunne bidra med både på og utenfor resultatlistene skal kunne lokke de andre til å signere ham senere i år.

Trivdes godt i Mikkelsens selskap

Men innerst inne tror Brynildsen at det toget nå har gått.

– Dette er nok mitt siste VM-løp. Det tror jeg ganske sikkert. Det var veldig vemodig da jeg satt på regroupen før siste etappen. Jeg tenkte at nå er det slutt. Dette blir min siste etappe. Jeg er stolt over at de ringte meg, når du tenker på hvor mange andre de kunne ringt. Jeg må fokusere på det, sier Brynildsen.

– Så aksjene dine ble ikke styrket i helgen?

– Vi kjører fra gutta til Hyundai og Ford. De teamene er jo egentlig fullsatte allerede. Skoda har sammen med Andreas kontrakt med en annen fører. Dette er satt, og det må man bare respektere. Uten å bidra med eget budsjett er nok ikke plass til meg, sier 33-åringen.

– Du har hatt et vellykket samarbeid med Andreas i helga? Er ikke dere et «dream team» for Skoda og Toksport?

– Jeg tror det. Vi passer veldig godt sammen, har jeg erfart. Vi hadde vært en kjempebra pakke. Men igjen, det blir med tanken. Valget er tatt. Jeg kan ikke forvente at de ringer meg igjen. Men vi har ikke gjort oss bort. På ingen måte. Lappi og Mikkelsen har fersk WRC-erfaring, Gryazin er rask og kjører den desidert beste R5-bilen i helgen. Så har du oss to på fjerdeplass, som egentlig kjører lastebil og fakturerer for arbeidsplassen sin. Og han bak oss kjører bil hver helg igjen, Lista er lang. Jeg syns vi skal være stolte. Vi har gjort en god figur og levert på kort varsel, sier Brynildsen om både sin egen og kartleser Veronica Engans innsats.

Takknemlig kartleser

For kartleser Engan stiller man dog ikke like uforberedt på samme måten som for Brynildsen. De kom begge til dekket bord i teamet og kunne fokusere på seg og sitt. Engan kaster seg på gleden til Brynildsen over å ha fått oppleve et fantastisk vinterløp hvor de begge ikke har levert mer enn man kunne forlange.

– Vi har hatt det så utrolig gøy. For det første er jeg glad for bare at jeg fikk være med. Og at Eyvind ville ha meg med. Selvsagt skulle jeg jo ønsket at vi kunne kjøre hele VM. Vi kunne gjort det veldig bra sammen. Vi har hatt et superteam i ryggen og det har ikke vært noe problem å hoppe inn, sier Veronica Engan til Parc Fermé.

Andreas Mikkelsen selv skryter av teamkompisens innsats. De har sparret hverandre hele veien gjennom helgen, utvekslet og diskutert oppsett og erfaringer med en bil de begge kjenner godt. Selv om de kom til kort mot farten fra Volkswagen-førerne, så fikk de gjort maks ut av det de var i stand til.

– Eyvind har vært kjempebra å ha med. Og han har gjort en utrolig god jobb. Dette er jo ikke akkurat heltidsjobben hans, så det å kaste seg inn og levere det han gjør er ikke noe annet enn veldig imponerende, sier Andreas Mikkelsen til Parc Fermé.

– Tror du han kan få nye sjanser til å være teamkompisen din senere i år?

– Det kan du jo ikke se bort ifra? Ikke vet jeg altså, men jeg hadde ikke hatt noe imot å kjøre mer med ham, sier Mikkelsen.