Eksklusivt Daniel Ricciardo-intervju: – Jeg må oppnå litt mer i McLaren før jeg kan begynne å kødde igjen

PS! Denne saken er publisert i mai 2021, og intervjuet ble gjort i forkant av Spanias Grand Prix dette året.

– Er dette egentlig første gang du snakker med en norsk journalist?

– Muligens. Jeg kan ikke huske å ha gjort det. Så mest sannsynlig. Jeg har vært i Formel 1 lenge nå, så jeg vet jo ikke. Men jeg har heller aldri vært i Norge før.

– Jeg har skjønt at du er kamerat med Andreas Mikkelsen, så du burde kanskje tatt deg en tur?

– Jeg må det. Jeg må gjøre det en gang. Men ja. Hvordan er det nå? Er det fortsatt kaldt oppe hos dere?

– Det endrer seg. Det blir litt varmere igjen nå. 10-15 varmegrader, om ikke mer, kanskje. Det er vel motsatt dette med sommer og vinter i Australia?

– Akkurat. Og vår vinter er også samme som deres sommer, så.

– Hva med minusgrader - fins det i Australia? Og snø?

– I noen av fjellene, så. Men normalt sett ikke.

– Kanskje du skulle prøvd rally på vinteren en gang, da.

– Jeg har hørt det er morsomt. Valtteri gjør mye av dette. Han sier det er bra.

– Når vi først er inne på rally, og vi også var innom Andreas. Hvordan er kontakten mellom dere to nå?

– Vel - i de første årene mine i Monaco, de tre første årene i alle fall, da så vi hverandre en del. Og spesielt de siste årene, var vi mye med hverandre. Men nå har jeg ikke sett han på en stund. Det er nok over et år siden nå. Det er jo altfor lenge siden, og jeg har mye jeg vil ta igjen med Andreas.

– Dere er vel omtrent naboer, er dere ikke?

– Tja, i Monaco er alle naboer, mer eller mindre. Det er så lite og kompakt. Men det siste året med covid, så du må være så forsiktig. Teamet er veldig strenge. Så dessverre har jeg ikke fått vært veldig sosial det siste året.

– Hva med familie og venner, du er kanskje ikke så ofte hjemme i Australia nå?

– Det er et år siden jeg sist var hjemme. Jeg har ikke møtt foreldrene mine på over et år. Det er lenge, og det gjør meg litt trist. Jeg er vant til å bruke mye tid med dem. De pleier å reise mye for å besøke meg. Jeg syns covid nå begynner å bli litt dritt. Det begynner å skape andre konsekvenser, som å savne hjemstedet og familien.

– Stjeler det mental energi fra deg?

– Det bidrar til å gjøre de dårlige dagene enda dårligere. Fordi du er emosjonell, og du får ikke trøsten fra venner og familie. Men, på en annen side, det skaper enda høyere motivasjon til å bli bedre, og gjøre det bra. Du ofrer så mye ved ikke å være med dem, så jeg bruker det som motivasjon for å gjøre dem hjemme i Australia fornøyde.

– Så for eksempel kvalifiseringen du hadde forrige uke gjorde dagen tøffere for deg enn hva den normalt ville vært ?

– Det var akkurat slik. Ja, jeg var langt nede fordi jeg gjorde en dårlig jobb. Og da kan ting bare bygge seg oppå det. Noen ganger vil du bare være med familie og venner, men så kan du ikke det nå om dagen. Så i disse øyeblikkene hadde det vært bra å få støtte fra dem. Men hva gjorde jeg i stedet? Jeg så litt boksing og slåssing på på TV den kvelden for å få tankene vekk.

– Du skulle kanskje hatt en boksepute å slåss litt med selv på hotellrommet?

– Ja, det skulle jeg ønske. Men vi har «pads» sammen med treneren min, så søndag morgen fikk jeg slått litt og utløst litt frustrasjon.

– Men når vi er inne på Australia og covid. Australia er jo et veldig isolert land. Mye mer enn andre land. Samfunnet fungerer ganske normalt der?

– Ja, i Australia lever de for det meste normalt. Alle kan fortsette med livene sine, og samfunnet har bra kontroll. Jeg er veldig glad på deres vegne, at de ikke trenger å lide slik resten av verden gjør. De kontrollerer det veldig hardt, men det gjør det vanskeligere å komme inn i landet.

– Så vi vil kanskje se deg på «Grensevakten» på TV om du prøver å reise hjem igjen?

– Hahahaha. Ja, akkurat! Det er ingen unntak der. Selv om jeg er fra Australia og er idrettsutøver, så må jeg fortsatt i to ukers karantene. Det er vanskelig. Så ja, hvis jeg blir emosjonell der, så havner jeg på TV.

– Mange syns ti dager i Norge er strengt...

– Det er lenge nok til å bli stengt inne i et hotell. Også ti dager. Én uke ville vært nok. Men jeg lager ikke reglene.

– For å snakke litt sportslig. Bare først, du kjenner til Dennis Hauger i Formel 3?

– Ja, det gjør jeg.

– Som jeg tillater meg å spørre andre Formel 1-førere når jeg har muligheten, men også spesielt for deg som også er tidligere Red Bull-junior. Hva er nå dine råd til Dennis? Spesielt ettersom du har vært i juniorsystemet selv.

– Jeg husker jo tilbake med noen av de i som er i Red Bull, for jeg snakker jo med folk i teamene. De nevnte Dennis for to år siden. Han var god på simulator og man forventet at han skulle være noen av de unge «up and coming»-førerne. Jeg vet nå at fjoråret var vanskelig for ham. Men med hans andre år i Formel 3 nå, så kommer han til å være en helt annen fører. Han vil ha en annen selvtillit. Han trenger ikke legge press på seg selv, men heller bruke selvtilliten som en annenårsfører til å oppnå sterke løp. Så fort han får den første perfekte helgen, at kan klarer å sette sammen både lørdag og søndag, så vil progresjonen hans bli enda enklere.

– Er det sånn at Dr. Helmut Marko virkelig ser tydelig bak det som skjer resultatene, om du er innom mange uhell? Og ikke bare krever topplasseringer gjennom helgene?

– Absolutt. Helmut er en veldig smart fyr. Hvis noe er utenfor din kontroll, så vil han oppsøke det og ha toleranse for det. Men om du alltid er uheldig, så blir det uansett «jaja - da er du en uheldig fyr som ikke vil komme videre». Men han ser mye i detaljene, han ser ikke bare resultatene og sier at 10. plass ikke er bra. Han ser trening, kvalik, teamet, alt som skjer.

– Fra et Formel 1-perspektiv, kan du beskrive hvordan du som fører snakker med teamet og ingeniørene? Hva slags feedback gir du? Hvordan snakker dere sammen?

– Det utgjør en stor del av Formel 1, og racing generelt. Du kan være rask, men om teamet gjør endringer, så må du stole på informasjonen, si hva som fungerer, hva som ikke fungerer, du må guide dem. Om du ikke har peiling, så er det bedre å si at du er usikker. Ikke prøv å late som du er smart. Denne ærligheten mellom deg og ingeniøren er viktig. Men det er det tekniske ved det. Det handler også om å bygge et forhold. Snakk om livet og bygg et kameratskap og vennskap. Da støtter dere hverandre gjennom oppturer og nedturer.

– Dersom en ingeniør går motsatt vei av deg. Er det noe du har erfart? At man er uenige med ingeniør om strategi og oppsett?

– Det skjedde nok da jeg var yngre, fordi jeg hadde ikke erfaringen. Så teamet ville gjøre det på sin måte. Men om jeg foretrekker en stivere bil, så prøver jeg å gjøre det til en samtale og ikke til en krangel. Jeg prøver å få det til å bli en samtale. Ikke en uenighet. Sånn som det nå fungerer i McLaren. Jeg er erfaren i Formel 1, men teamet har mer erfaring med denne bilen. Så om de har sine forslag, som kanskje ikke føles helt naturlig for meg - og om de er strenge på det - så sier seg jo «ja, da tar jeg med meg deres erfaring inn i dette».

– Du sa her at du fortsatt var mer vant til fjorårets Renault-bil enn årets McLaren. Kan du forklare de tekniske forskjellene på bilene?

– Vi føler jo bilen gjennom hoftene og rumpa. Hvordan bilen flytter seg og reagerer. Å føle hvor grensa går på bilen, og når den sladder når den ikke skal det. Også er det teknikk på bremsing. Noen biler skal du tråkke hardt på bremsen, men likevel må du fort av pedalen før svingen igjen. Andre biler kan du bremse mer gjennom svingen. Dette er jo små detaljer. Men alle disse tingene må justeres på. Så jeg jobber med finjusteringene. På dette nivået, når du satser 100 prosent, det er de små detaljene som avgjør.

– Hvordan vil du beskrive McLaren-bilen å kjøre? Understyrt, overstyrt, og så videre - hvordan fungerer den?

– Jeg har ikke funnet noen trend enda. Når jeg tenker tilbake på Bahrain, så var jeg god i kvalifiseringen, men jeg tapte mye i én sving fordi den understyrte. Så der var bilen mer understyrt. Men jeg ser ingen trend der. Når du uansett er på grensen, så mister du bilen både foran og bak.

– Og du er jo fortsatt i en læringsprosess og utforsker bilen?

– Det er jeg. Men en bane som Barcelona nå til helgen, så burde jeg forvente at jeg tar et nytt steg. Vi har kjørt så mange runder her. Det blir nok ikke mange nye variabler nå. Nå må jeg bare jobbe hardt og kjøre fort.

– Mange førere er i nye biler i år. Deg inkludert. Hvordan vil du sette deg selv opp mot de andre førerne når det kommer til å takle en ny bil?

– Jeg vet ikke. Ser du på Sainz, Vettel, Alonso - okei, Alonso har vært en stund ute. Men alle av oss utforsker bilene fortsatt. Vi er ikke 100 prosent. Vi har nok like store utfordringer på å finne grensene med bilen. Så der er vi nok alle like. Men, på banen vi skal på nå, så forventer jeg at mange av oss kommer til å være enda nærmere denne uken.

– Dette forholdet ditt med Lando. Dere er jo kjent for å være morsomme begge to. Men hvordan fungerer dere i teamet sammen? Er du lederen og den erfarne, eller må du lære av Lando?

– Den der er litt morsom. Jeg er jo mer erfaren enn ham med tanke på alder og fartstid. Men som du sier, i dette miljøet er han mye mer erfaren enn meg. Så det er litt av begge deler. Akkurat nå, med bilen, så legger han føringen. Så der er det jo jeg som lærer av ham. Men når det kommer til utvikling i framtiden, for å kunne få få bilen bedre, så kan min erfaring utgjøre litt mer. Det er 50/50 mellom oss akkurat nå. Det vil si, akkurat nå om dagen er det mer på ham, men i framtiden kan nok jeg bidra mye mer.

– Hvor misunnelig er du på at Lando nå ligger på en tredjeplass sammenlagt?

– Jeg ville fortreukket å være der selv, om ikke enda bedre. Men sesongen er lang. Jeg blir oppmuntret av resultatene hans, og for meg er dette noe jeg kan se fram til, når jeg også får den gode følelsen. Da er det mange muligheter for å kunne kjøre inn til sterke resultater.

– Hvordan er vennskapet mellom dere to? Med all vitsingen og det morsomme? Eller er dere mer seriøse enn vi tror?

– Akkurat nå er vi nok mer seriøse. Jeg må fortsatt bli litt raskere, jeg er ikke der jeg vil være med prestasjonene mine. Så det er min prioritering 100 prosent. Når jeg kommer dit, og føler meg mer komfortabel, så vil det nok bli mer «banter». Personlig har jeg ikke kommet i god nok posisjon til å kødde for mye. Så det er meg det står på nå.

– Så det er altså du som er bremseklossen på all moroa vi forventer mellom dere i sosiale medier?

– Ja, akkurat nå er det det. Jeg har det fortsatt morsomt. Men jeg holder det unna et banter-nivå. Jeg må få løftet noen pokaler før jeg blir litt mer frekk igjen.

– Har det forandret seg i Formel 1 de siste årene nå, dette med å ikke ta alt så alvorlig og kunne tulle og kødde litt med hverandre? Og hvordan har du bidratt der, eventuelt?

– Jeg tror definitivt at jeg har bidratt litt til disse forandringene. Dette med å gjøre «shoey» i Tyskland i 2016. Det gjorde pallen litt mer morsom og avslappende. Sånne småting hele veien oppmuntrer kanskje den yngre generasjonen til å være litt mer avslappet. Jeg har nok ikke forandret alt, men jeg har nok spilt en rolle.

– Å kjøre raske biler skal jo ikke bare være ramme alvor, det er vel først og fremst veldig, veldig morsomt. Er det da lett å glemme dette når man kommer opp på Formel 1-nivå?

– Det er det nok. Når en sport blir profesjonell, så blir det også business. Noen ganger - spesielt med den businessdelen som tar over - så glemmer du fort gleden og det gøyale. Man begynner jo med en sport fordi man har det gøy. Jeg begynte med gokart fordi det var morsommere enn lekser og alt annet. Det er viktig å ikke glemme det. Selvsagt. Mitt perspektiv har alltid vært bra på det området. Jeg prøver hele tiden på å tenke på å ha det moro med det jeg gjør, så kommer resultatene etter det. Det er jeg bevisst på.

– Er det sånn at man til og med rekker - mens man kjører i et hektisk løp - å tenke at «nå har jeg det ordentlig morsomt. Nå lever jeg drømmen». Eller er man så fokusert at dette ikke er noe man tenker over i kampens hete?

– Nei, du kan absolutt ha det morsomt mens du kjører. Det finnes øyeblikk hvor jeg sitter og smiler i bilen. En gang, etter at jeg passerte Valtteri i Monza i 2016 eller 2017, gjorde jeg slik «shocker» (gestikulerer med hånda, journ.anm). I Austin, etter at jeg kjørte forbi noen i første sving, så satt jeg og slo meg selv på brystet og var så pumpa og gira. Man har det så ekstremt morsomt.

– Tenker du til og med på teamradioene? At man vil være litt morsom? Eller glemmer man at tingene man sier fort blir kringkastet?

– I 95 prosent av tiden, så tenker ikke at dette kan bli sendt på TV. Spesielt underveis i løpet. Men i kampens hete, så sier du ting fordi det også gjør noe med teamet. Men det er noen ganger jeg holder ting tilbake også, fordi jeg ikke vil at de skal kringkaste det. Så da holder jeg det for meg selv i stedet.

– For eksempel utsagnet «holy mac'n'cheese balls», var det noe du planla å si for å få det på TV?

– Nei. Det var bare... Eller, rett etter at jeg sa det - så tenkte jeg, OK - denne kommer på TV. For den er det noe eget og unikt ved. Men i øyeblikket der og da, så nei. Det var bare en måte å fortelle min følelse til teamet.

– Dere førere internt, snakker dere noe om radiomeldingene eller andre høydepunkter som blir satt sammen etter løpet?

– Egentlig ikke. Jeg liker at vi har friheten til å si hva vi vil på radioen. Noen ganger må du si unnskyld om du er aggressiv. Men dette er sport. Det er konkurranse. Følelser. Noen ganger er det fint å høre frustrasjonen og engasjementet. Om noen sier noe stygt om meg i et løp, så er ikke det noe jeg bruker mot dem senere. Det er kampens hete. Om de vil si unnskyld, så er ikke det noe problem. Om de ikke vil si unnskyld, så forstår jeg også at det konkurranse.

– Som Vettel sa en gang, det kunne vært interessant å putte en mikrofon på en fotballspiller gjennom en hel kamp?

– Det er nettopp det! Det er vanskelig å være forsiktig noen ganger. Men til syvende og sist, så er det helt greit. Jeg tenker ikke noe over det.