Duoen Ole Gunnar (22) og Sivert (23) utgjør Norges kanskje yngste løpsledelse i Rally-NM

Uten at Parc Fermé har det 100 prosent bekreftet, så er Ole Gunnar Sundbolien Hoel Norges kanskje tidenes yngste løpsleder. I hvert fall i en NM-runde i rally, der han tok på seg den omfattende lederrollen i fjor i en alder av 21 år.

Sammen med barndomskompisen Sivert Wallander Bjerkely, som er løypesjef, så utgjør de to viktige og sentrale roller i å avvikle en NM-runde. Kameratene håper de kan være et symbol utad på at «forgubbingen» av norske arrangørstaber ikke nødvendigvis er et tilfelle alle steder.

– Jeg sa «ja», jeg, da jeg fikk spørsmålet. Og tenkte at dette kan jo bli gøy, og ikke minst en god utfordring og mye god læring. Jeg har jo ingen slike lederroller i andre ting, så dette er noe jeg kan utfordre og pushe meg litt på, sier Hoel til Parc Fermé.

Bidratt frivillig i halve livet sitt

Det var kameraten Sivert som dro ham med tilbake i 2012, da de innførte det nye tidtakningssystemet sammen med NMK og Bernt Øystein Vormeland i spissen. Dette skulle være starten på den frivilligjobb de storkoser seg med en gang i året.

– Det var vel ikke dette vi drømte om den gang. Det er morsomt å se at av de syv-åtte som var med da, så har to av dem tatt så sentrale roller, sier Vormeland til Parc Fermé.

Det er Sivert som har holdt på aller lengst blant disse to. Allerede i barneskolealder engasjerte han seg ute på løypene.

– Dette er det 11. året jeg er med. Jeg var 12 år første gang jeg var med og dro sperrebånd. Det var faren til en kompis av oss som styrte dette. Vi krangla om å ta fri denne fredagen for å kunne være med. Det var i sjuende klasse, det, sier Sivert.

Angrer ikke på utfordringen

Men selv om de er vesentlig yngre enn mange andre sentrale personer i arrangørstaben og andre arrangørstaber generelt, så føler de at de blir møtt med stor respekt. Mens Hoel har det overordnede ansvaret for hele løpsavviklingen, må Bjerkely sørge for at alt av søknader, dispensajoner og avtaler med politi, vegvesen, grunneiere og så videre er i orden før løpene.

– Vi ga dem muligheten, også fordi de ønsket det selv. Og da turte vi å gjøre det også. Det er flott å se at unge tar ansvar slik, sier Vormeland, og erindrer at Hoel selv spurte om å få bli løpsleder da muligheten bød seg.

– Nei, jeg sa det vel ikke selv, mener Hoel.

– Joda, kontrer Vormeland.

– Og det det jeg syns er så kult. Det var derfor vi tok sjansen også, legger han til, og bekrefter at han overhodet ikke angrer på å gi de unge så stort ansvar.

Møter stor respekt

Hoel føler ikke alderen er til hindring, ei heller at det er mangel på respekt fra deltakere og andre involverte.

– Hva skal jeg si. Jeg har ikke hørt så mye verken for eller i mot på det. Det kan jo være at flere eldre tviler litt, men de fleste virker veldig positive til at yngre er med på funksjonærsiden. Man tenker jo at det kun er gamle gubber som gjør dette, og det er sikkert tilfelle ofte også, så jeg har lenge tenkt og lurt på hvordan vi kan nå ut til flere. De fleste som vil bidra vil jo gjerne være ute å se på, så det å skaffe sperrevakter går greit, men det er vanskeligere å engasjere nye folk til arbeidsjobber her på basen, sier Hoel.

– Det blir ikke mye billøp å se på, så det virker kanskje for kjedelig?

– Det kan man tenke, men det kan skje ganske mye her også. Og da er det ikke kjedelig å sitte her heller. Så jeg vil utfordre alle yngre å være med og bidra på norske bilsportarrangementer, sier 22-åringen.

Startnekt på hjemmebane

Selv har Ole Gunnar og Sivert også en rallybil på deling. De deler på utgiftene og kjører og leser for hverandre annenhvert løp. Men det blir vanskelig å kjøre på hjemmebane for gutta.

– Her har vi fått startnekt, ja, smiler Sivert.

– Det blir jo å velge mellom å ville kjøre, men hvis vi kjører så blir det ikke noe arrangement ettersom vi må være med å arrangere. Så det er jo et ultimatium i seg selv det der, sier Hoel.

– Det er fælt å være så kjepphøy og si det. Det må jeg innrømme. Men skulle vi kjørt framfor å arrangere, så hadde vi ikke kunnet arrangert. Det står ikke folk å kø for å ta de rollene vi har, sier Bjerkely.

– Hvem blir den neste til å kjøre et løp?

– Det blir meg, sier begge gutta i kor, før de innser at de må se på kalenderen på nytt og telle opp riktig rekkefølge på løpene.