DTM-bilen som vekker oppsikt i norsk racing
To sabbatsår er overstått, og Joakim Ottersen er tilbake i norsk racing. Det betyr også at DTM-Opelen er tilbake.
Publisert
RACING: Ettersom klassingen innenfor de fem norske GT-kategoriene er åpne og tilpasset etter de ulike internasjonale klassingene og homologeringene, så blir man da også prisgitt at man i GT+ og GT1 møter et lite sammensurium av mange grombiler med helt forskjellige utgangspunkt.
Men ingen i Norge er noe i nærheten av det Joakim Ottersen fra Oslo har å by på. For i norsk bilsport er hans navn ensbetydende med en Opel Vectra fra 2004-sesongen til det tyske standardbilmesterskapet.
– Egentlig var det faren min som gikk i bresjen for å få skaffet en slik bil. Så fikk vi hjelp av en bekjent som hadde noen kontakter nede hos Opel Motorsport. Så vi kjøpte bilen direkte fra Opel Motorsport etter at vi fikk teste den på deres egne testbane, sier Joakim Ottersen til Parc Fermé, og understreker at det er nedfelt i kontrakten at han ikke får snakke om kjøpesummen av bilen.
Bevarer DTM-standarden
Det var på den tiden man snakket om at disse bilene i praksis var som høyteknologiske formelbil med karosseri og tak på.
– Etter at jeg prøvde Opelen så skjønte jeg hva folk mente med en ordentlig racerbil. Ekstremt presis og stiv. Det sitter ekstremt godt i svingene. Helt til det slipper. For da slipper det kjempefort. Jeg har vel hatt to turer i autovernet på Rudskogen, og første året jeg hadde bilen snurret jeg nedover «angsten», men rakk akkurat å få styrt bilen unna autovernet, sier Ottersen.
Det aller meste på bilen er bevart i original DTM-stand selv om GT+-regelverket er fritt. Kun enkelte deler av karosseriet har de støpt om selv, mest for å holde kostnadene nede, samtidig som han har bevart originalmateriale for ikke å skade dette. I tillegg er vekten noe redusert da ballasten fra DTM ikke var nødvendig for norsk racing.
Driftssikker doning
Utover dette går det fint å holde bilen i drift. Egentlig overraskende greit og enkelt, med tanke på at bilen tross alt stammer fra ett av de mest prestisjefylte racingmesterskapene hvor bilene ble bygd etter enorme storsatsinger fra de tyske fabrikantene.
– Nå har jeg kjørt bilen i fem sesonger, hatt den i syv år og fortsatt har jeg ikke trengt å ta opp motoren. Når det er sagt så begynner det å nærme seg, så vi skal snart få sendt den til Tyskland og få overhalt den. Girkassa vet jeg heller ikke om har vært åpnet, men det er ikke noe galt med den. Nei, det eneste vi har trengt å gjøre er å bytte bremseklosser. Den er ekstremt driftssikker, sier Ottersen.
Han takker et svært strikt tysk regelverk i 2004 for det.
– Bilen er jo bygd for å gå 8000 kilometer, og én sesong i DTM er jo vesentlig lengre enn en sesong for oss, sier Ottersen.
Kjører ikke full sesong
I år er han tilbake etter et par års pause. En prolaps i ryggen, kombinert med familieforøkelse og forpliktende skiftarbeid gjorde det krevende å få kabalen til å gå opp en periode. Nå har hverdagen stabilisert seg litt mer, men Ottersen jager ikke lenger de store resultatene.
Det ble tre pallplasser, men ingen seire dog, under NM-åpningen på Vålerbanen sist helg. Men resultatene bryr han seg ikke lenger om. Han er godt merittert, men sliter faktisk med å telle opp.
Men det er på det rene at han ble norgesmester i Standard Production på midten av 2000-tallet, da han var helt fersk i racingen, i tillegg til at det er blitt flust av medaljer i alle valører både med Jaguar og senere denne Opelen.
– Jeg ser ikke for meg at det blir noen full sesong nå heller. Jeg har ikke bestemt meg hvor mye det blir, og ikke vet jeg akkurat nå hva jeg får tid til. Jeg har et hus som må pusses opp i tillegg til to unger og jobb, sier Ottersen, og samtidig understreker at bilsporten er et ekstremt viktig fristed for ham.
– Det er jo nesten terapi dette, for under en løpshelg så trenger man ikke tenke på noe annet. Det er deilig å komme seg litt vekk, innrømmer han.
Soleklart raskest på runden
På rene rundetider var han desidert raskest i GT+-klassen denne helgen, og kvalifiseringen vant han med god margin. Selv om V8-motoren yter «bare» 480 hestekrefter, så har bilen en aerodynamikk og kjøreegenskaper som overgår så å si alt i klassen, hvilket gjør ham klart raskest spesielt i svingene.
Et uhell med døra på vei ut til første løp gjorde at han ble tvunget til å starte bakerst, men kjørte seg like vel opp til tredjeplass. Men der han tjener i svingene taper han på rettstrekkene, og det ble umulig å komme seg forbi de hakket mer motorsterke konkurrentene på rettstrekkene.
Men at det ble tre tredjeplasser er helt greit. Han syns det allerede nå begynner å gå i grenseland fort, men innrømmer at det kan ha vel så mye med hans egen alder å gjøre.
– Det begynner å få fort nå. Nå har jeg fått unger og tenker litt mer konsekvenser enn før. Men det er ganske spennende å være der ute, konstaterer han.
