Domenicali forsvarer passiv tilnærming til mennesekrettsspørsmål i Saudi-Arabia
Når Formel 1 denne uken returnerer til Saudi Arabia og gatebanen i Jeddah er ikke det uten kritikk fra blant annet Amnesty. Likevel forsvarer Stefano Domenicali Formel 1s nåværende tilnærming.
Publisert
Sist oppdatert
FORMEL 1: Fjorårets besøk til Jeddah ble svært omstridt da et Aramco-anlegg ble angrepet ikke langt unna banen. Det var lenge knyttet tvil til om løpet ville bli gjennomført eller ikke, men etter lange samtaler med førerne ble man til slutt enige om å kjøre som planlagt.
Men den hendelsen er ikke den eneste grunnen til at Formel 1s tilstedeværelse i landet er omstridt. Amnesty er en av flere aktører som kritiserer Saudi Arabia for sportsvasking ved landets betydelige involvering i Formel 1.
– Det er et paradoks at Formel 1, en av de få idrettene hvor kvinner i teorien kan konkurrere på likefot med menn, kjøres i Saudi Arabia hvor kvinner for få år siden ikke fikk lov til å kjøre bil og hvor kvinnene som kjempet frem denne retten ble arrestert, utsatt for seksuelle overgrep og/eller ilagt munnkurv, forteller politisk rådgiver i Amnesty Norge, Frank Conde Tangberg, til Formel-1.no.
Tangberg tegner et alvorlig bilde av situasjonen i landet, til tross for at en del restriksjoner og lover har blitt lettet på eller endret de siste årene.
– Under Mohammed Bin Salman, som de facto styrer landet, ønsker Saudi Arabia å fremstå som et reformert og mer moderne land. Det er lempet på restriksjoner knyttet til kultur, underholdning og enkelte av kvinners rettigheter. Samtidig strammes det politiske grepet, med høyere strafferammer for fredelige ytringer, tvungne forsvinninger av menneskerettsforkjempere og utstrakt bruk av dødsstraff, forteller Tangberg om situasjonen i landet.
Forsvarer passiv tilnærming
Til tross for sterk kritikk fra flere kanter forsvarer Formel 1-sjef Stefano Domenicali sportens tilstedeværelse både i Saudi Arabia og andre kontroversielle stater. Han forsvarer også deres nåværende tilnærming til arrangørene, som innebærer at mye skjer bak lukkede dører.
– Det er en endring av sinn, av kultur, av tankesett. Bare det å ha en overskrift i avisen som ikke er knyttet til handling hjelper ikke på endringen. Jeg foretrekker å snakke hver dag uten å være på nyhetene, og prøve å se hva som gjøres år for år. Selvfølgelig trenger du bevis på hva som skjer, og for meg vil det være år for år vi ser endring. Jeg foretrekker å være mindre aggressiv og å lage dråper for å sikre at elven blir oversvømmet senere, uttaler Formel 1-sjefen ifølge Motorsport Magazine.
Tangberg mener likevel at Formel 1 og FIA ikke gjør nok. Han krever tydelige retningslinjer.
– Formel 1 og FIA bør utarbeide en menneskerettspolicy som anerkjenner internasjonale menneskerettsstandarder, slik som; behovet for å gjøre aktsomhetsvurderinger og vurdere menneskerettsrisiko, slik at man kan iverksette tiltak for å redusere disse. Idrettsorganisasjoner har et ansvar må sørge for at de ikke bidrar til eller forårsaker menneskerettsbrudd, slår han fast.
– Vi har alle en stemme
Til tross for at hovedansvaret ligger hos myndighetene i Saudi Arabia og idrettsorganisasjonene som legger til rette for at Formel 1 er til stede mener Tangberg også at førere, fans, media og nasjonale forbund må være sine roller bevist.
– Vi har alle en stemme, og kontoer på sosiale medier som vi kan ta i bruk. Protestene fra supportere mot menneskerettighetsbruddene i Qatar viser at offentlig debatt kan ha reell påvirkningskraft. Samtidig kan man kreve at norske representanter inn i FIA, slik som det Kongelige Norske Automobilforbund (KNA) og Norges Bilsportforbund (NBF) fremmer menneskerettskrav, slik Norges Fotballforbund (NFF) gjør i FIFA-systemet, uttaler Tangberg.
FIA har denne sesongen innført et omstridt forbud mot politiske, religiøse og personlige uttalelser som innebærer at førerne i utgangspunktet ikke kan uttale seg fritt om for eksempel brudd på menneskerettigheter til ethvert tidspunkt i løpet av en løpshelg. Dette innebærer blant annet seremoniene før og etter løpet. Tangberg mener at det forbudet kun ganger de som ikke vil ha fokus på problemene.
– Idrettslederne er ofte tydelige på at utøverne ikke har et ansvar for menneskerettssituasjonen i landene de deltar i, og det har de rett i. Det er opp til idrettslederne å sørge for at menneskerettsrisiko vurderes, slik at man tar grep for å unngå at idretten bidrar til eller forårsaker menneskerettsbrudd. I tillegg må idrettslederne ha en bevisst håndtering av at idretten brukes til å vaske autoritære regimers omdømme. Problemet er at verken Formel 1 eller FIA gjør dette, og i tillegg har de innskrenket førernes evne til å sette søkelyset på menneskerettsproblemer der de konkurrer. Det gagner bare dem som ønsker at dette skal unngå verdens oppmerksomhet.
