Dødsfallene som har ført Charles (21) helt til toppen av Formel 1-sporten

Pave Johannes Paul II skapte et verdenskjent sitat om at «av alle uviktige ting i livet, så er fotball det viktigste». Det samme kan nok sies også om både Formel 1 og andre bilsportgrener.

For Charles Leclerc, Ferraris nye unggutt som har blomstret i rekordfart denne sesongen, så man kan konstatere at ovennevnte sitat er vel så aktuelt for ham. For all den tid tapet av seieren i Bahrains Grand Prix føltes som en tragedie for ham, så har de siste fem årene båret preg av langt mørkere perioder som til syvende og sist har styrket han som fører.

Løy til faren på dødsleiet

Historiene er allerede godt kjente i Formel 1-miljøet, men gjør det ikke noe mindre aktuelt å ta opp for å symbolisere hvordan Leclerc har reist seg igjen. Det mest kjente var kanskje seieren i Baku 2017, tre dager etter at faren døde av kreft.

Under helgen som var kom det også fram i avisen The Times hvordan Leclerc løy for sin døende far om at han hadde signert en Formel 1-kontrakt, selv om det ikke mange ukene senere ble annonsert at Leclerc i 2018 skulle kjøre sin første Formel 1-sesong for Alfa Romeo Sauber.

– Jeg fortalte ham at jeg hadde signert da jeg ikke hadde det. Jeg ville glede ham. Jeg slet med meg selv i etterkant, og om det var det rette å gjøre, sier Leclerc til The Times, gjengitt av TV 2.

Vant tre dager etter dødsfallet

Da faren døde, onsdagen før løpet i Baku, bestemte Leclerc seg for å stille til start og la farens dødsfall inspirere ham til å gi alt, framfor å la seg knekke av sorgen og melde pass. Det resulterte i ett av hans desidert mest minnerike seire i karrieren.

– Jeg fortalte meg selv at jeg skulle kjøre for ham, og at han definitivt ikke ville ha ønsket at jeg skulle være helt ødelagt og kjøre dårlig, sier Leclerc, ifølge BBC.

For de som kjenner historien om Leclerc ekstra godt, så hadde han også et helt unikt og spesielt nært forhold til Jules Bianchi - franskmannen som tragisk døde etter ni måneder i koma, etter skadene han pådro seg i den stygge krasjen i Japans Grand Prix på Suzuka i 2014.

Bianchi var Leclercs fadder, og var på tidspunktet før han omkom ansett som en svært lovende unggutt med en lysende framtid hos Ferrari - da han på denne tiden kjørte for Marussia som kunne karakteres som et springbrett-team for Ferrari-juniorer.

Lever ut Bianchis Formel 1-drøm

Skrur vi klokka nå fire og fem år fram i tid, så sitter Leclerc altså i de skoene som var ment at Bianchi skulle fylle. Og det er båndet, vennskapet og den spesielle relasjonen mellom Bianchi som nå driver Leclerc videre i Formel 1-drømmen.

– Han fortjener nok denne plassen mer enn hva jeg gjør. Den dagen jeg har samme mulighet, så vil jeg gjøre alt jeg kan for å vinne de titlene han hadde fortjent å vinne, sa Leclerc ydmykt i et intervju med Crash.net i forbindelse med aktualiteten rundt Ferrari-signeringen i fjor sommer.

Et halvt år senere står han altså her, som en klar utfordrer til både lagkamerat Sebastian Vettel og ikke minst den knallsterke Mercedes-duoen Lewis Hamilton og Valtteri Bottas.

Bahrains Grand Prix var løpet hvor Leclerc introduserte seg for alvor i toppen av internasjonal Formel 1 etter at han imponerte med flere gode enkeltresultater etter forholdene for Alfa Romeo Sauber i fjor.

Bestetid på kvalifiseringen og pole position, tidenes nest yngste i rekken med sine 21 år og 166 dager, illustrerte sammen med ledelsen i løpet søndag at han hadde vinnertempoet inne og vel så det.

– Denne her var for pappa, for Jules, og for Charlie, uttalte Leclerc, og henviste også til FIAs løpsleder Charlie Whiting som tragisk døde få dager før sesongåpningen i Australia for drøye to uker siden.

Konkurrerte mot Dennis Olsen

Charles Leclerc har på mange måter hatt den kometkarrieren enhver toppfører i Formel 1 er nødt til å ha hatt talent for, og han er heller ikke direkte ukjent med norsk konkurranse.

Dennis Olsen, som i dag er fabrikkfører for Porsche i en rekke GT-serier verden over, var beinhard konkurrent mot Leclerc i flere konkurranser, både i gokart og formelbil. Leclerc og Olsen tilhører samme gokart-generasjon som utøvere som Max Verstappen, Pierre Gasly og Esteban Ocon - alle etablerte Formel 1-førere de siste årene.

Kort oppsummert gjorde Leclerc for alvor suksess i formelbil Formel Renault 2.0 Alps-serien hvor han ble nummer to i 2014, en serie også Olsen kjørte utvalgte løp i. Året etter tok han steget opp i europeisk Formel 3, hvor han ble nummer fire sammenlagt før han i 2016 fulgte opp med å vinne det internasjonale GP3-mesterskapet.

Dette var samme året som han fikk bryne seg som testfører, både for Sauber og Ferrari, og da han i 2017 gikk enda et hakk opp i formelbilstigen til Formel 2, så slo han like gjerne til her også med å vinne mesterskapet på første forsøk.

Siden har han nå etablert seg som en av de aller store gutta i toppen av Formel 1-sporten.