Disse to jentene ble rallyløpets store heltinner - gravde ut konkurrentene som lå fastklemt i snøen
Da de så bilen opp ned i snøen, uten varseltrekant og andre folk i nærheten, så skjønte jentene i Volvo Original-klassen at de ting ikke var som det skulle.
(HADELAND): Det er SS2, den legendariske og smått beryktede Sagvollen, og Stian Kristiansen og Sigurd Aarkvisla slår rundt med sin Volvo og ender opp ned i snømassene.
Totalt hjelpesløse, begravde og fastklemte i snøen hadde de ingen sjans til å komme seg ut og varsle konkurrentene som kom bakfra. En potensiell skummel situasjon da man aldri vet hvordan neste konkurrent vil passere samme sving som de har kjørt av i.
Kristiansen og Aarkvisla hadde i hvert fall englevakt da det var Helene Skau Andersen og Nina Nesmoen som var neste bil bak. For de unge Østfold-jentene skjønte med en gang at her var det noe galt.
Handlet på instinkt
I stedet for å overse situasjonen og kjøre forbi, så gjorde jentene akkurat det man som rallyfører er pliktet å gjøre når det verken er varseltrekanter eller OK-skilt som er satt ut. Nettopp å stoppe umiddelbart og hjelpe til i situasjonen, og samtidig stoppe biler som kommer bak til man får oversikt over hva som har skjedd.
– Først ble jeg egentlig forbanna over at det ikke var satt ut noen varseltrekant. Men så så jeg at det var startnummer 72, og det var jo bilen foran oss. Da fikk jeg en dårlig følelse med en gang, og tenkte at her trenger de hjelp, sier Andersen til Parc Fermé.
På rent instinkt kastet hun seg ut i snøen for å få respons fra gutta inni bilen og gjøre et forsøk på å grave de ut. Hele taket på bilen lå nedi snøen, og fordi bilen hadde original takluke, så ble også hele cockpiten fylt med snø.
For Kristiansen og Aarkvisla ble hele situasjonen etterhvert nærmest traumatisk og panisk der de lå begravd i snøen uten sjans til å komme seg ut.
– Kartleseren min begynte å klage på pustevansker under all snøen, forteller Kristiansen om de dramatiske sekundene før jentene og etterhvert andre konkurrenter fikk berget dem ut.
Fastklemt i snøen
For Volvo-gutta var i ferd med å rette opp en sladd da motoren i gasspådraget døde helt ut, og de i stedet hektet i brøytekanten og havnet på taket. Snømassene inni bilen satte gutta fullstendig ut av spill.
– Det verste var at hjelmene og hodene våre ble klemt fast mellom setet og takluka, som hang igjen såvidt. Hjelmene våre ble helt tettpakka med snø, og det ble skikkelig kaos inni bilen. Og jeg lurte på om vi lå utsatt til for de andre deltakerne. Så jeg begynte med å stresse med å komme meg ut, men satt veldig godt fastklemt, sier Kristiansen.
Selv om det var Helene og Nina som var først på stedet, så vil de ikke ta på seg all æren over at gutta kom seg helskinnet ut av bilen til slutt. Nina fikk stoppet de neste bilene slik at de fikk bistand fra enda flere konkurrenter.
– Jeg begynte å grave med en gang, men det var så mye snø og jeg er jo ganske lita, så jeg forsvant jo nesten nedi snøen selv. Men heldigvis fikk Nina stoppa de som kom bak oss, og de fikk dem ut ganske fort, sier Helene, mens kartleser Nina fortsetter:
– Jeg løp opp bakken for å få stoppa de før de kom ned over krønet. Det var jo ganske uoversiktlig også. Men alle bilene stoppet og vi fikk samarbeidet godt, sier hun.
De fullførte etappen i parade etterpå, og resultatlistene viser også at en rekke debutanter var med i redningsaksjonen. For i tillegg til Andersen, så stoppet også Alexander Conradi, Anders Gjestrum-Larsen, Jakob Hvambsahl, Amund Reistad, Bjørn Christian Einander Jordfald og ungdomsføreren Markus Bakken for å bistå. Jentene fullførte på 30 minutter, mens bilene bak fikk tilsvarende tidstap minus startintervallen. Dog ble det ingen stipulert tid til de stoppet og hjalp til.
– Helt utrolig at alle stopper for å hjelpe
Dog spiller ikke det sportslige noen rolle når en slik hendelse oppstår. Kristiansen er evig takknemlig for hjelpen han fikk. Og til tross for at man er konkurrenter ute på skogen, så er han så glad for man stiller opp for hverandre når ulykken er ute og alt virker ganske dramatisk og uoversiktlig.
– Da vi kom ut, så stod det seks-syv rallybiler der, og alle bidro til å få oss ut. Dette er helt utrolig, tenkte jeg. At alle stoppet bare for at en bil lå i grøfta. Helt utrolig at mine konkurrenter stopper for å hjelpe en annen konkurrent. Det sier litt om hvor bra sikkerheten er i rally, sier Kristiansen.
Som nevnt er man som rallyfører pliktig til å gjøre dette, men det er ikke sikkert at man i stundens alvor oppfatter at det kan være en potensiell alvorlig situasjon. Derfor føler Kristiansen at dette er en god påminnelse over hvor viktig det faktisk er å stoppe, men ikke minst hvor takknemlig han er for at noen også fulgte regelboka til punkt og prikke.
– Hadde det ikke vært for mine konkurrenter, så er jeg usikker på hvor lenge vi hadde blitt sittende fast i bilen, sier Volvo-føreren videre.
Skremmende opplevelse
Andersen innrømmer at hun er svært lettet over at hun og kartleseren tok riktig beslutning om å stoppe som første bil da situasjonen var så uoversiktlig og uavklart.
– Det sier jo litt om hvor viktig det ellers er å sette ut trekant og ta ut OK-skiltene når man er ute av bilen. Det var litt skremmende, egentlig, å tenke på hva som hadde skjedd om man hadde kjørt videre. De trengte åpenbart hjelp og var ganske stressa fordi de trodde de lå midt i veien, sier hun.
Selv om så store mengder reduserer mengden skader som oppstår på rallybilene, så er det spesielt ett tiltak Stian Kristiansen nå ser frem til å gjøre.
– Jeg skal skifte taket på bilen. Og bytte til ett uten soltak. Også håper jeg at biler med soltak aldri blir godkjent i rally, sier han.