Disse jentene er virkelig verdt å gi en sjanse

Formelbilserien for kvinner, W Series, har vært omdiskutert og debattert siden den ble presentert i fjor høst, samtidig som forberedelsene har gått sin gang helt frem til sesongstart på Hockenheim sist helg.

Interessen her hjemme i Norge dabbet kanskje noe av etter at Ayla Ågren dessverre ikke kom gjennom nåløyet, men nå har jeg tatt meg tid til å se på det første løpet for å gjøre meg opp noen tanker om hvordan denne serien kan utarte seg.

Og det som skjer på banen er det ingenting å utsette på. Dette er profesjonelle jenter som kan sakene sine, som viser samme «racecraft» og vinnervilje som alle likesinnende i sin formelbil, og med det konseptet at Formel 3-bilene er identiske og at de selv ikke har noe individuelt team og støtteapparat rundt seg gjør at det hersker liten tvil om at det faktisk er den beste sjåføren som vinner.

Racingen var absolutt intens. Allerede på første runde smalt to av deltakerne, finske Emma Kimilainen og canadiske Megan Gilkes i hverandre, samtidig som Fabienne Wohlwend spant seg ut av en potensiell tetplass fra første rekke helt i starten.

Og det gikk knapt en runde uten at det var én eller flere forbikjøringer som ble fanget opp. I midtfeltet var det intens kamp om posisjoner i hver eneste sving.

I front var det Jamie Chadwick som stakk av. Og vant. Ikke tilfeldig. Her er det ikke som i Formel 1 eller en del andre serier hvor man tar kjøretøyet i betraktning. For Jamie Chadwick er en usedvanlig rask fører, og det er ikke tilfeldig at Aston Martin-fabrikken har signert henne som juniorfører - eller fabrikkfører om du vil.

Men duellen bak mellom britiske Alice Powell og spanske Marta Garcia var også verdt å følge med på. Om man hadde hatt en personlig relasjon eller generelt fulgt disse tett, så hadde man bitt negler til siste stund mellom disse to. Resten av feltet kjenner jeg ikke godt nok, annet enn at Mads Siljehaugs «elev» Naomi Schiff ikke hang like godt med og møtte nøye seg med en 14. plass av totalt 18 startende jenter.

W Series er ment som et tiltak for å bygge profiler på kvinnesiden etter at de fleste faller igjennom og gjerne drukner i all oppmerksomhet og fokus som gutta får i en så mannsdominert idrettsgren som bilsport er. Det Chadwick viser ute på banen er med på å bygge profilen rundt henne, og fortsetter hun slik hun gjør, så er det intet tvil om at hun beviser at hun kan nå langt.

Men for å bygge profiler er man også avhengig av et publikum som responderer. Det er der også W Series virkelig må trykke på de rette knappene videre.

TV-produksjonen holder høyt internasjonalt nivå og er som å se på hvilken som helst annen profesjonell racingserie på TVen. Kanskje litt synd at bilene er så like i utseende, nærmest i en olympisk drakt, der ingen individuelle sponsoravtaler eller liknende er spesielt synlig - hvilket reduserer identitetsbyggingen av utøverne - selv om det er fint og flott og sånt at de også viser at det ikke er utøvernes penger som er avgjørende for at de sitter i det setet de sitter.

Det de gjør videre i sosiale medier, parallelt med at racingen er minst like spennende og gjerne enda mer intenst - og at Jamie Chadwick kan få seg noen reelle utøvere - kan gjøre framtiden til W Series utrolig spennende. Da vil nok også de store kontroversene legge seg rundt debatten om hvorvidt det er riktig at kvinnene får en egen klasse i bilsport.

Det er det som skjer på banen som avgjør, og ikke minst hvordan W Series utnytter dette til det maksimale. Jeg håper de lykkes. For ingenting hadde vært bedre enn en suksesshistorie som faktisk klarte å få de beste jentene opp og fram i internasjonal bilsport.