Dette er historien som den spesielle, men unike Formel 1-testen som Tommy fikk på 90-tallet
Hvordan kunne en nordmann i det hele tatt få teste en moderne og konkurranseklar Formel 1-bil? Her kommer fasiten bak en av de mer kjente vandrehistoriene norsk bilsport.
Eller vandrehistorie er kanskje i å ta i, for av det Parc Fermé selv har hørt så har det ikke vært mangel på troverdighet bak historien om da Tommy Rustad - en av de mest suksessrike norske bilsportutøverne gjennom tidene - fikk en helt unik mulighet til å kjøre en toppmoderne Minardi fra 1994-sesongen. Selv har vi aldri snakket med Tommy Rustad om denne historien.
Før nå.
Store misforståelser mellom sponsor og team
Men han har aldri lagt skjul på hva som egentlig skjedde, hva som var foranledningen, og ikke minst hvordan det var å kjøre denne bilen. Dette minnet var også noe Rustad delte på sin Facebook-profil i en uhøytidelig julekalender han har satt opp.
– Dette er en historie jeg stadig får spørsmål om fra Formel 1-fantaster. Og det morsomste for meg er at denne er tross alt bokført i bøkene til Minardi som en reell test. Selv om det nok på mange måter ikke var en «reell» test som sådan. Jeg var jo ikke moden, men jeg skjønte det kanskje ikke da, sier Tommy Rustad til Parc Fermé.
Definisjonen på å kjøre en Formel 1-bil kan være så mangt, men testen som Rustad fikk gjøre er altså av den unike sorten i en norsk målestokk. Fra før har også Harald Huysman stått påmeldt til Frankrikes Grand Prix i 1990, et løp han senere ble avmeldt da teamets opprinnelig fører likevel skaffet budsjett for å kjøre.
Begge er de dog enige om at dagens norske Formel 1-håp, Dennis Hauger, er nærmere Formel 1 enn de selv var.
Men tilbake til historien. Rustad fikk altså kjøre en Minardi på Fiorano-banen i Italia, eid av Ferrari. Hvordan kunne det sa seg slik at en nordmann fikk denne eksklusive sjansen? Rustad var altså på denne tiden en lovende Formel Opel-fører og hadde på mange måter en lysende formelbilkarriere foran seg, selv om Formel 1-målsetningen egentlig aldri var helt klokkeklar fra begynnelsen av.
– Det var slik at min sponsor Hellanor skulle begynne å importere verktøy fra Beta, som var hovedsponsoren til Minardi den gang. Så dette skulle være en slags introduksjon, der de gjennom Beta fikk organisert slik at jeg skulle få en test. Det var det Beta som stod for. Men det hadde vært noen misforståelser for Minardi hadde en oppfatning av at jeg bare skulle ta et bilde med dem. Så var det neste at jeg kanskje skulle få kjøre én runde, sier Rustad.
PR-floppen
I vandrehistorien heter det at denne testen nærmest ble en PR-jippo. Rustad skulle altså knapt få kjøre, og et samlet pressekorps fra Norge hadde reist ned dit for å overvære denne tilsynelatende eksklusive hendelsen. Men teamet ville altså i utgangspunktet ikke at Rustad skulle teste.
For det var en annen mann de hadde i kikkerten. Italienske Giancarlo Fisichella. Et navn vi i senere tid vet godt hvem er i Formel 1-sammenheng.
– Jeg må innrømme at vi ikke følte oss veldig velkomne. Men jeg fikk kjørt den første runden som jeg fikk lov til. Så det gikk fint, så da skulle jeg få to runder til. Jeg fikk full flis nedover langsiden der. Jeg hadde ikke noe speedometer og slikt, men jeg lyver nok ikke om jeg var i nærheten av 300, sier Rustad.
Igjen sier vandrehistorien at han altså snurret og således ikke skapte noen flere imponerende inntrykk. Rustad kan bekrefte dette.
– Etter en og tre kvart runde cirka så kom jeg inn til en hårnål som jeg ble litt brå ut av. Jeg var så vidt innom gresset, og da spant bilen seg løs. Motoren stoppet jeg ble tauet inn, sier Rustad, og beskriver med det altså siste gang han fikk kjøre en Formel 1-bil.
Som en dynamitt
I underkant av tre runder skulle dermed bli det norsk presse fikk med seg i bagasjen hjem igjen.
– Jeg følte på at jeg syns det var dumt. Men jeg hadde ingenting med planlegging og organisering å gjøre. Jeg var bare en brikke. Men det var utrolig gromt å få kjøre en sånn bil. Det er mange inntrykk som sitter igjen, sier Tommy.
– Kan du beskrive noe av det du husker?
– Det jeg husker jeg reagerte på var at tomgangen var på 3500 omdreininger. Og den var snill opp til 10.000 omdreininger. Så var resten dynamitt Fra 10 til 17.000 omdreininger dro det skikkelig. Men jeg fikk jo aldri pushet hardt nok til å holde temperatur i dekkene. Det var sikkert derfor jeg snurret også, sier Rustad.
Så hører det altså med til historien at mannen som testen egentlig var lagt til rette for, Giancarlo Fisichella, endte med en 13 år lang Formel 1-karriere, med totalt tre seire, 15 øvrige pallplasser og fjerdeplass sammenlagt i VM i 2006 som karrierebeste. Og Minardi-teamet lever på mange måter den dag i dag, nå kjent under AlphaTauri, B-laget til Red Bull som i mange år var kjent som Toro Rosso.