Dette er historien om en stor norsk sponsorsuksess

Det å jakte sponsorer og skaffe midler er den største slitejobben enhver bilsportutøver på ta på seg, dersom ikke ressursene finnes på andre måter. Og i et stadig trangere marked er det heller ikke blitt lettere med årene å skaffe penger til å gjøre det man elsker aller mest.

Men finnes det egentlig noe fasitsvar? Hva fungerer bedre enn det andre?

Neida, det er selvfølgelig ingen fasitsvar, og det er veldig individuelt hva man klarer utifra både kontaktnettet man sitter på og flaksen man har.

Thomas Schie, Formel 1-ekspert på Viasport og tidligere rally- og racingprofil, er en av få nordmenn som har klart å samle flerfoldige millioner kroner til satsingen sin ved hjelp av relativt enkle grep. Samtidig har han hatt flaks på veien og smidd mens jernet var varmt.

LES OGSÅ: Nå får Dennis Olsen omsider lønn for å kjøre bil så fort han vil

1,8 millioner på to uker

Han er for eksempel åpen om sin siste sponsorjakt i karrieren da han fikk muligheten til å kjøre STCC i 2008.

– Jeg hadde gitt meg med rally på det tidspunktet, og jeg fikk da alternativet om å kjøre STCC med Chevrolet. Da måtte jeg skaffe til veie 1,8 millioner kroner på 14 dager. Det var hastverk, fordi teamet hadde andre førere på blokka. Men jeg greide det, sier Thomas Schie til Parc Fermé.

– Hvordan greide du å skaffe så mye penger på så kort tid?

– Jeg hadde kontaktene fra før, de visste hva jeg drev med og hva jeg stod for. Men jobben måtte gjøres likevel. Jeg fikk alt fra 100.000 kroner og oppover til de største på 300-350.000 kroner. Da jeg drev med rally hadde jeg noen som var enda større, sier Schie.

Bildesalg gjorde susen

Sponsorsuksessen startet med noe vi i 2017 kanskje vil se på som gammeldags. Vi snakker om 90-tallet, og Schie var ett av de få håpene Norge hadde om å bli en Formel 1-sjåfør i framtiden. Han fikk trykket opp bilder av seg selv med påskriften «Vi støtter Thomas Schie i satsingen mot Formel 1», reiste rundt til bedrifter og privatpersoner og solgte dette til fastpris på 2500 kroner stykket. Hvordan gikk nå så dette for seg?

– Joda, jeg solgte 100 slike. Sånt ble det penger av. Jeg hadde tid til å reise litt rundt, og mange tenkte at 2500 kroner var innenfor å kunne være med på. Da hadde jeg bildet og fakturaen klar der og da, det var en avtale der og da og noe jeg slapp å sende etterpå. Det som også var gull var at de hadde bildet på veggen da jeg kom igjen året etter. Da var det relativt enkelt å si at «da må du ha årets utgave også», og da var salget gjort, sier Schie.

Det høres forbløffende enkelt ut med tanke på at 2500 kroner også var ganske så mye penger på 90-tallet og at han klarte å dra inn 250 lapper på dette.

– Men fungerer dette i dag, egentlig?

– Ja, vet du hva, det tror jeg. Det er ganske så kurrant, å kunne gi noe tilbake slik. Sponsorene føler at det skjer noe, og jeg tror ofte problemet er at sponsorene kanskje ikke føler at de får så mye igjen. Man må være kreativ og tenke på hva de får igjen annet enn et klistremerke, sier Schie.

LES OGSÅ: Derfor drømmer ikke norske førere lenger om en F1-karriere

Anbefaler telefon framfor oppmøte

Videre snakker han om engasjement og lidenskap for det man driver med. Tatt relativt enkelt ut av læreboka, men Schie er samtidig tydelig på at man ikke trenger å gjøre det mer komplisert enn det egentlig er. Og han anbefaler å ta en telefon framfor å møte opp på døra om man vil spørre bedriftene i nærheten.

– Jeg har ikke noe konkret «gjør det» og «ikke gjør det»-tips, sånn egentlig. Men i 2017 så er man mer «busy» enn før, og jeg tror det kan være vanskelig til enhver tid å møte den rette personen i døra. Det er veldig sjeldent at de vil ta i mot noen uventet. Det er bedre å ringe og prate med dem og få booket et møte. Det gjelder å henge på, og man må mase. Det er bedre å mase og få et nei, men det kan jo også hende at du maser på deg et møte, sier Schie, som ser dette selv fra et bedriftsperspektiv i sin rolle som eier og daglig leder i Proffklær AS.

I dag er han tydelig på at man ikke skal undervurdere effekten av sosiale medier, noe som naturlig nok ikke eksisterte i hans tid som ungt stjerneskudd.

– Der har du garantert mye å selge inn, og igjen er det noe som viser at du er aktiv overfor bedriftene. Hadde det eksistert på 90-tallet, så hadde jeg garantert tilpasset meg det for å bli god på det. Vi jobbet alltid for å være bra på det å gi noe tilbake til sponsorene, og det gjorde vi mye ut av, sier Schie.

Gullavtale med tobakksgigant

Men han innrømmer også at han på sin vei mot sponsorkronene hadde en del flaks og havnet i omstendigheter som skapte gode ringvirkninger. I 1997, da han skulle satse på Formel 3000, inngikk at han en millionavtale med tobakksgiganten Marlboro, fordi de ville markedsføre seg via en norsk fører.

Akkurat som i dag så er tobakksreklame forbudt i Norge, og Marlboro ville finne andre veier å promotere seg selv på. De visste at Schie fikk mye medieoppmerksomhet i sin tid på grunn av hans resultater og Formel 1-ambisjoner, og det ene førte raskt til det andre.

– De stilte blant annet opp med egen pressetalsmann som var med i denne sponsorpakka, og jeg hadde stående ordre om å ringe ham seinest en time etter målgang. Så sendte han ut pressemeldinger til hele Presse-Norge, og vi fikk mye presse den tiden da vi kjørte i USA og Formel 3000.

– Men Marlboro lagde masse storyer, for eksempel da vi var på McLaren-fabrikken og tok bilder med Mika Häkkinen og David Coulthard i kjøredress, som ble trykket i VG og Dagbladet og over alt. Veldig PR-gunstig, og dette var noe som var positivt overfor våre andre sponsorer. Men det var slik Marlboro jobba, og derfor var det mulig i 1997 å skaffe da til sammen 4,5 millioner kroner i sponsorinntekter, sier Schie.

Regner 25 til 30 millioner kroner i støtte

Det hører med til historien at han valgte å betale for det som viste seg å være det svakeste teamet i Formel 3000, framfor å fortsette å levere resultater i USA, for eksempel i IndyLight, som kunne gjort ham mer attraktiv i formelbilracing på et senere tidspunkt. Og det var herfra at Formel 1-toget gikk for Schie, hvor han i senere tid heller hoppet på rallylasset hvor det både ble NM-titler og flere VM-løp.

Og også i rallykjøringen dro han stor nytte av egenskapene ved å skaffe sponsorinntekter.

– Jeg hadde et par-tre store sponsorer på en halv million hver, og jeg hadde også en stor avtale med Valvoline internasjonalt. Var det noe de falt for, så var det å ha med ansatte og kunder på tur, noe vi blant annet ordnet med 50 gjester på tur til Tyskland en gang.

– Har du regnet på hvor mye kroner du har skaffet i sponsorinntekter?

– Det har jo blitt noe opp igjennom årene. Jeg kan regne rundt 25 til 30 millioner kroner, sånn cirka. Men vi har andre nordmenn som har dratt inn mer. Henning Solberg og Expert-avtalen hans var vel verdt rundt 50 millioner, og setter du tall på Red Bull-pakka til Dennis Hauger framover, så er det ganske mange millioner det også, konstaterer Schie.