Dette er fordelene og ulempene ved å stille opp med Porsche i den norske GT3-klassen

RACING: For det er altså lett å skille på GT3 i Racing-NM og GT3 i internasjonal sammenheng. Sistnevnte er altså de bilene vi kjenner til som eksempelvis Dennis Olsen, Christian Krognes, Marcus Påverud og Marius Nakken kjører i de mest prestisjefylte seriene i utlandet, mens GT3 i Norge er noe litt annet.

Fordi det norske regelverket er så fritt som mulig for å åpne opp for det meste som fins av biler, så er det flere sentrale stikkord for norsk GT3, i følge Bilsportboka. Noen av stikkordene er at bilene ikke skal veie under 1000 kilo, de skal ha maks 420 hestekrefter, og vekt/effekt-raten skal ligge på 3,7 kilo per hestekraft for biler uten turbo og 4 kilo per hestekraft for biler med turbo.

I tillegg får man tilleggsvekt for ABS, tractionkontroll, uoriginal DSG-girkasse og ulike ballastkrav dersom bilene er profesjonelt bygget utifra årsmodell.

TCR, GT4 og mye annet

I NM så langt i år er det flere biler med helt forskjellige utgangspunkt som faller innunder denne klassen. Av biler med internasjonal status inngår både TCR- og FIAs GT4-homologering i denne klassen, mens vi også har andre diverse modeller som Audi A4en til Mazhar Iqbal, BMW 323i E36 til Oliver Andersen og ikke minst Alf Marius Loe Sandberg sin iøyenfallende Toyota Altezza.

Også har vi flere Porsche 911 Cup-biler av eldre årgang med. Og en av dem leder NM totalt etter seks løp fordelt på to løpshelger, der Kristian Svelander har tatt tre seire og to pallplasser og har en så lenge en solid ledelse på Jan Henning Kleiv i en Volkswagen Golf TCR.

Altså har vi to biler med vidt forskjellige utgangspunkt som ligger i toppen, og da er det også verdt å nevne at det er Svein Tore Sæther i sin Porsche Cayman GT4 som har tredjeplassen sammenlagt foreløpig etter å ha kun kjørt åpningshelgen på Vålerbanen.

Men vi tenkte som så å høre litt med Kristian Svelander om hvordan han plasserer seg i feltet, både med tanke på egne førerferdigheter og ikke minst bilen han kjører med.

– Ettersom vi har motoren lengst bak, så får vi en litt annen karakteristikk enn de andre. Men fordelene er at den bremser bra, den har god akselerasjon i starten, godt grep ut av svingene og en driftsikker motor. I tillegg er 911-ene også fine på regn, konstaterer Svelander overfor Parc Fermé.

Ingen elektroniske hjelpemidler

Han kjører den såkalte 997-utgaven, noe også Frode Kvernrød og Simen Omsted gjør, mens Pål Berg har forrige utgaven titulert som 996. Men til tross for store fordeler rent kjøreegenskapsmessig, så har de også noen tekniske ulemper - noe de riktig nok kan spare inn potensiell vektballast med.

– Den har derimot mye mindre marktrykk enn flere av konkurrentene, samtidig som bilen er veldig analog uten noen form for hjelpemidler eller ABS. Så der har nok noen av konkurrentene en fordel på veldig krevende føre. Firehjulstrekkerne i klassen blir nok også vanskelige på regn, sier Hurum-mannen som nå er bosatt i Trondheim.

Men starten på sesongen har altså vært kruttsterk, og han legger ikke skjul på at det er gullmedaljen han sikter seg inn på. Likevel er sesongen lang, og det er andre kandidater som har meldt seg på - selv om flere har stått over en løpshelg allerede.

Selv mener han at en forsterket godfølelse med bilen sammenliknet med i fjor er nøkkelen til at han er som en toppfører å regne i norsk GT3-målestokk.

– Bilen har fungert bra, og vi har truffet godt både med taktikk og oppsett. Hele teamet har stått på og levert en knallinnsats både før og under løp. Bil og fører begynner også å bli gode kompiser, og vi lærer bilen stadig bedre å kjenne. Så må jeg si det er utrolig morsomt med flere nye og dyktige konkurrenter, så vi gleder oss veldig til resten av sesongen, sier Svelander.

Hyller sitt eget team

Han har vokst opp med stor interesse for racing, hvor faren tidligere kjørte formelbil ute i Europa på starten av 90-tallet, og selv var Kristian aktiv i gokart i sine yngre dager før han har realisert mer av racingdrømmen i voksen alder.

Og selv om racingen primært er for egen glede og fornøyelse, så legger han ikke skjul på at han ønsker å utrette mer bak rattet også utenfor landets grenser. I mellomtiden utvikler han seg stadig bak rattet og som nevnt blir han mer og mer kamerat med sin egen bil, spesielt når han nå har rukket å få én sesong under beltet.

– Det er klart at spesielt oppsettmessig, så hjelper erfaringene fra fjorårets sesong veldig godt. Vi har nå en tydeligere formening om hvordan bilen skal settes opp til hver enkelt bane i forkant av løp, slik at vi slipper så mye justeringer på banen. Dette har ganske mye å si. Samtidig hjelper det også mye at jeg som fører er blitt bedre kjent med bilen, og at jeg er såpass heldig som har så utrolig dyktige og ivrige folk i teamet som står på knallhardt. Uten det ville det ikke vært mulig, roser Svelander.