– Det var tider på kvelden hvor jeg var 49, vet du. Men man merker neste morgen at man er 80 pluss. Men, jeg var med og stengte baren.

RALLYCROSS: Nyttårsaften. Golsfjellet. Kremen av norsk bilsporthistorie samles for å hylle en av de største i norsk bilsport. Kanskje den aller største på enkelte områder.

1. januar 1945 ble hele Norges Mr. Rallycross, Martin Schanche, født. Inn i nattens mørke 1. januar 2025 hadde han gjort 80 omdreininger.

Sånt er forbudt å ikke markere.

– Det var tider på kvelden at jeg var 49, vet du. Men neste morgen så oppdager man at man var 80 pluss. Men, jeg var med og stengte baren.

Overraskelsesfest

Martin Schanche er ikke en mann som skifter pels når en journalist ønsker å ta en prat med han. Men det blir stille om journalisten er litt for kjapp i replikken.

– Det er ikke noe hurtigtog du prater med, skyter Schanche inn mens vi presenterer oss fra Parc Fermé og forklarer hvorfor vi vil snakke med han.

Han har akkurat satt seg ned for en frokostbit, men har forstått premisset for intervjuet vi ønsker. Og er blid og fornøyd. Men stille. Kona Birgit må irettesette undertegnede litt.

– Det går litt for fort. Du må snakke litt saktere. Han er jo 80 år nå, vet du, kommer det hyggelig, men bestemt, fra Birgit.

Vi skrur ned tempoet. Spør om nyttårskvelden, og natta, og hvordan det nå står til med mannen som for alvor brakte bilsporten til det norske folk. Friskusen fra Finnmark, som geografisk er vel så tilknyttet Drøbak, åpner opp gladelig om overraskelsesfesten på Golsfjellet. Et yndet sted for høytidelige markeringer i bilsportsammenheng. Det var jo tross alt her Petter og Pernilla giftet seg tilbake til 2003.

På klokkeslaget 11:00 nyttårsaften blir Martin plukket opp hjemme av datteren Melissa. Som han selv sier, han hadde fått for seg å bare «ta det piano» hjemme i eget hus i Drøbak. Datteren mente dog at de skulle til Ski.

«Satan så gamle de er blitt»

Han hadde ikke hørt noe om at de skulle til Ski.

– Jeg satt nå i baksetet og tenkte at faen, nå har vi kjørt forbi både første, andre og tredje og siste avkjøring til Ski. Jeg skal jo faen ikke til Oslo for å komme til Ski.

– Så fortsatte hun beint fram. Jeg tenkte: Skal jeg gi faen i å spørre? Og når det dukket opp flere og flere skilt langs veien med Bergen på, så tenkte jeg vel at vi skal vel faen ikke dit. Så ble det stopp på Golsfjellet. Men jeg ante fred og ingen fare.

– Men du skjønte at noe var i ferd med å skje?

– Ja, at det kanskje var samlet et par stykker. Jeg fikk jo ikke snudd. Som sagt satt jeg i baksetet. Der var det faen ikke noe ratt og pedaler. Da jeg kom opp, åpnet døra og skulle inn, så ble jeg jo møtt med et jævla sangkor der inne. Det var litt forbausende. Men så så jeg fort at det var mange gamle kjenninger. En koselig opplevelse. Også litt rart å se at så mye folk har kastet vekk nyttårshelga på å være der oppe, i sne-øde, sammen med meg.

– Det verste er jo det at, når du har holdt deg i ro i 25 år, også møtes du igjen, så slår det det at «satan så gamle de er blitt». Men det slår jo begge veier det, vet du.

– En jævla fin tid

– Du holder deg godt?

– Nei, men... Åja. Det blir nå bra med en annen hårfarge. Neida, jeg føler meg verken utslått eller utbrukt, enda. Det er rart med det, men 80 år går ikke uten spor verken innvendig eller utvendig.

– Men alternativet er så mye verre.

Naturlig nok lurer man jo på om Schanche blir å finne bak rattet i en løpsbil igjen. Det synes helles usannsynlig. Selv om interessen fortsatt ligger der latent, og han jevnt omgås det bilsportfaglige daglig og ukentlig.

– Du, når jeg først satte meg ned og tenkte på alle de jævla åra jeg hadde holdt på, i en 30 års tid. Da sa jeg til meg sjøl, om jeg ikke da hadde fått nok på den tiden, da er det synd på meg. Da må noen komme og forbarme seg over meg. Neida, det var en jævla fin tid.

Parc Fermé snakket med Martin i godt og vel 1,5 time. Da kommer man ikke unna mimring fra hans elleville bilsportkarriere. Mer om det kommer i en egen reportasje litt senere.

Slik ble festen planlagt

Det var ikke hvem som helst som stod bak dette arrangementet. For det var gamle og gode venner fra sirkuset han oppholdt seg i over tre tiår. Med kjente navn med Bjørn Skogstad i spissen, flankert av profiler som Ludvig Hunsbedt, Eyvind Opland, Tommy Rustad, Henning Solberg og Harald Sachweh.

Planleggingen startet i begynnelsen av oktober. Sist det ble gjort en storstilt feiring rundt Martin var da han fylte 50 år. Altså 30 år siden.

– Vi visste jo ikke helt hvordan vi skulle takle dette med en 80-åring. Birgit sa nei til disco da hoftene hans ikke var som de en gang var. Men vi hadde taler innimellom og mange morsomme videoer. Men det var også ærlige ting. Vi gikk gjennom alt på godt og vondt, sier Bjørn Skogstad til Parc Fermé.

Og han lot seg imponere over at Martin holdt og. Og kan bekrefte Schanches utsagn innledningsvis i denne saken.

– Ja, han oppførte seg om en 49-åring. Han var jo med helt til halv fire på natta!

Han gir Martin, sammen med Gunnar Kittilsen, æren for at han kom inn i rallycrossvarmen, som selv ble kronet med EM-gull i 1998. De bidro til å få til satsing og finansiering, og totalt fikk Skogstad 15 år i depotet sammen med Schanche.

– Samholdet mellom oss har vært helt fantastisk. Vi er en gjeng som møtes én gang i året. Egentlig er det damene våre som har holdt det i gang. De ble gode venninner når vi kjørte løp, og har sørget for å holde kontakten. Så de samles en gang i året, og da får vi gutta lov til å være med jentene, sier Skogstad om kontakten de har i dag.

Hyllest fra forbundet

Generalsekretær i Norges Bilsportforbund, Hallgeir Raknerud, var også på gjestelista og bidro med en hyllest på vegne av norsk bilsport. Med en eksklusiv tegning fra Erland Dilling som tok for seg hele epoken til Martin, men også med velvalgte taler. Men Raknerud hadde ingen ny utmerkelse å gi han.

– Du har allerede fått alle de utmerkelser vi har i NBF. Fortjenstmedalje i gull fikk du allerede for 40 år siden, du har Gullrattet og er kåret til Årets Bilsportutøver to ganger. Vi har derfor ikke flere utmerkelser å gi deg, men vi håper bildet du nå får faller i smak, sa Raknerud i talen.

Til Parc Fermé oppsummer Raknerud festen med følgende:

– Det var svært hyggelig og koselig. Bjørn Skogstad og festkomiteen har gjort en kjempejobb med å sammen et kjempeprogram, sier Raknerud til Parc Fermé, og beskriver Martin slik:

– Han har jo betydd mye både for rallycross, men også norsk bilsport generelt. Hvis du ser de ti årene fra han debuterte internasjonalt i 1977 og hvordan sporten utviklet seg med Gruppe B også videre. I tillegg er det utrolig imponerende det han gjorde fra 1985 til 1988 med Sportsvogns-VM. Han er jo en som aldri snakker om penger slik, men det å organisere det og skaffe budsjetter og alt. Det han drev med der er nesten hinsides andre norske satsinger, sier generalsekretæren.