Derfor takket Andreas nei til en full sesong i Rallycross-VM

RALLYCROSS: Det er bare litt over en uke siden han ble pappa for første gang. 3. juni kom lille Sofie til verden, og Andreas Bakkerud har såvidt rukket å kjenne på pappatilværelsen før det bar av sted «over dammen» atter en gang.

– Det er helt sinnsykt. Jeg hadde ikke trodd, eller - jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro. Det kuleste jeg har opplevd. En sykt mektig opplevelse, sier Andreas Bakkerud til Parc Fermé.

Han befinner seg i Oklahoma i USA for sesongstart i den amerikanske Nitro-serien i rallycross. Nå bare døpt om til Nitrocross etter at nye eiere tok over serien i fjor.

Ingen betent elbil-debatt

For det satses enormt. Eierne kommer fra UFC, med Dana White og Rob Dyrdek ved roret som har tatt over konseptet til Travis Pastrana. TV-stasjonen Rumble er med og putter millioner på millioner inn i serien. Amerikanerne har så stor tro på en litt mer ekstrem variant av rallycross enn hva vi kjenner til fra Europa.

For det meste rendyrket grus, dandert med gigantiske hopp og enormt doserte svinger. For å skape størst mulig showfaktor. Selv om hovedklassen er elektrisk.

– Jeg er innforstått med at det er elektrisk som gjelder her borte og at det er veien det går enn så lenge. Diskusjonen rundt elbiler er uansett ikke like hard her borte. Det er ikke noe «fuck electric cars», men mer «holy shit, it's fast». Det er mye mer betent i VM. Men når det er sagt; jeg er usikker på om elektrisk faktisk er veien å gå for VM slik det er nå, sier bergenseren.

Denne helgen kjøres VM-runden på hjemmebane, for første gang uten Bakkerud på startstreken ved arrangementet etter at Hell og Lånkebanen fikk sin plass på den internasjonale kalenderen i 2011.

Gjensynet med EM kommer i Höljes i starten av juli, men VM-kapittelet virker over enn så lenge.

Kritisk til utviklingen i VM

Han slår fast at han takket nei til et tilbud om full sesong i VM fra to ulike team. Et tilbud som innebar betaling, og ikke krav om å komme med egne midler. For Bakkerud har atter en gang lirket seg ut av betalfører-situasjonen og kan omsider se plusstegnet i boka etter flere tunge år med trange budsjetter, og til og med tidsvis gjeldsbyrde på sine skuldre.

Likevel takket han altså nei til samme sirkus som nettopp har vært stedet hvor han har bygget sin karriere.

– Tilbudet kom litt sent inn mot sesongen. Samtidig har jeg veldig tro på Nitro. Men det var en vanskelig avgjørelse. Jeg har mest fans i Europa, og Nitro skal denne sesongen bare kjøres i USA. Så det er vanskelig, men jeg har tro på Nitro og det de får til. Dette året blir litt «make it or break it».

– Det høres litt ut som du også mangler troen på VM om dagen?

– Det beste hadde vært om vi hadde to store mesterskap man kunne delta i. Det betyr også mer jobb. Men jeg tror VM må finne sin egen vei. Jeg stiller fortsatt spørsmål ved om elektrisk er den riktige veien å gå der. Det er veldig mye negativitet rundt det fortsatt, og bensinbilene fungerer fortsatt veldig bra. VM vil jo ha fabrikkene med seg, men så langt har det ikke fungert. Hvorfor skal man da forbli på el, når fansen vil se bensin. Da bør vi nok heller gjøre det til en sport for fansen og ikke for fabrikkene, sier bergenseren.

Ikke siden 2018 har Bakkerud kunnet kjøre helprofesjonelt. Nå stiller det seg annerledes. Han får en god lønn fra teamet, Dreyer Reinbold Racing. Samme teamet som kjører i IndyCar, men også har siktet mot amerikansk rallycross siste året. Svenske JC Raceteknik driver bilene, og de er altså regjerende mestere med Robin Larsson. Bakkerud tok sølvplassen.

Kjørte inn over to millioner

Premiepengene er også i en helt annen verden enn hva rallycrossen ellers er kjent for. Grunnet de store kommersielle aktørene, så er prispengene i millionklassen målt i norske kroner. I euro kjørte Bakkerud og hans team inn 600.000 dollar i premiepenger i fjor. 210.000 av dem tilfalt Bakkeruds innsats, hvor han sitter igjen med en god andel av dette.

Han tjener omsider godt igjen etter tunge økonomiske år.

– Jeg har jo hatt dette som et levebrød i ti år, og fått det til å gå rundt på en eller annen måte. I tillegg har jeg fått reist verden rundt. Nå tjener jeg penger på å kjøre Nitro, mens all annen kjøring er en bonus eller en kostnad. Men nå har jeg bikket 30 år, jeg har kjøpt bolig, fått barn, og man har ansvar og andre utgifter man må betale månedlig. Man kan ikke satse alt på ett kort lenger, slik jeg gjorde spesielt i 2019 og 2020, sier Andreas.

– Beskriv gjerne hvordan du satset i disse to årene. Hva stod på spill og hvilken risiko tok du?

– Det er ikke noe jeg angrer på, for jeg fikk det til å gå rundt på en måte. Jeg har hatt mange gode folk med meg, som satt i styret og gjort det sånn at jeg ikke overgikk alt. Men det var helt på limit, men hjelpen gjorde at jeg aldri var på vei til å gå konkurs.

Tunge investeringer

– Snakker vi mye gjeld bak satsingen?

– Nå har jeg ikke helt oversikt, men i det mest kritiske hvor jeg har ventet på større pengesummer inn, så måtte jeg låne penger for å betale regninger. Det skjedde at det ikke ble utbetalt penger til planlagte datoer. Så for meg var det mye penger å låne, sier Bakkerud, og anslår at gjelda på det verste strakk seg til rundt en halv million kroner.

Markedet er altså helt annerledes i USA. Store premiepenger, og gode rammer og betingelser som gjør at bekymringer for å innfri sponsormidler og stå til ansvar for uforutsette kostnader ikke lenger er et tema. Sånn sett passet det godt å oppleve to av de største krasjene i karrieren under fjorårets sesong, men to separate heisaturer av dimensjoner.

– Det er mange folk bak sirkuset som har veldig troen. De har en stor TV-kanal i Rumble som investerer mye penger i sporten. Det gjør at banene er så fete. Planen er å få mer permanente baner, få de tilbake på samme datoer og lage festivaler ut av det. Slik som Höljes er blitt i Europa første helgen i juli. Målet til de nye eierne er å gjøre dette dritsvært