Derfor må vi titt og ofte sette fokus på økonomi i bilsporten

Det er mulig jeg framstod som en liten grinebiter i innlegget jeg skrev i fjor, der jeg oppfordret alle bilsportutøvere til å tenke seg om en ekstra gang hvor heldige de er som får være aktive bak rattet.

Jeg får uansett min dose med bilsport, både som kartleser og ikke minst som en privilegert journalist som får komme tett på det aller helligste i bilsporten på flere arenaer.

PF-bloggen

Dette er spalten hvor Parc Fermé-grunnlegger Simen Næss Hagen kommer med sine personlige betraktninger av hva som rører seg i det norske bilsport-samfunnet.

Så neida, jeg unner alle aktive bilsportutøvere at de får holde på med det de gjør. Fordi jeg selv får oppleve dette på andre måter, så slipper jeg misunnelsen som mange andre har overfor aktive bilsportutøvere.

Mye av misunnelsen som oppstår i bilsporten handler om penger, uavhengig av om du har jobbet knallhardt for sponsormidler, eller om du av andre årsaker har bedre økonomiske forutsetninger og «lettere» tilgang til ressursene som kreves.

For journalistikken sin del i bilsportsammenheng så er likevel penger viktig. Det er jo dette som bærer hele sporten. Hvor mye penger som kommer fra hvilke objekter er ikke det aller viktigste hver gang, men dimensjonene er svært viktig å ta opp og få belyst. Det handler om opplysningene vi bidrar med for bilsporten, og sannheten vi er pliktig til å presentere rundt bilsporten, hvis vi skal være et seriøst medium.

Og joda, det gir jo selvfølgelig klikk og interesse hva gjelder økonomien i bilsportkarrierer - uten tvil. Det skal jeg være ærlig på, og ikke legge skjul på, og det er jo lesertall som driver denne siden. Men det ligger langt viktigere ting bak å ha et overordnet fokus på økonomi enn bare å skape klikk og - forhåpentligvis ikke - misunnelse og jantelovholdninger.

At Dennis Olsen nå får lønn i Porsche, det var etter våre vurderinger den viktigste vinklingen å ta opp dagen da han signerte for den tyske fabrikanten i fjor høst. Milepælen fra å betale, til å kjøre gratis til å få lønn - den er ganske så stor. Hvor mye i rene kroner, det er egentlig ikke det viktigste, men en størrelsesorden over millionen indikerer at Olsen er en fyr som Porsche vil ta vare på.

Å presentere et lønnstall fra førere er ikke for å skape engasjement i form av misunnelse, men for å vise muligheten som finnes når du leverer varene. Det gjelder bilsportutøvere generelt, det er selvfølgelig en generell interesse for å vite hva man tjener bak rattet - men samtidig er det også en svært sentral realitet i den profesjonelle bilsporten man ikke kommer utenom.

Hvor store budsjetter førere og team har, stiller vi ofte spørsmål om også. Spesielt nå hvor det er mye forhåndssaker om sesongen som kommer. Og hvorvidt en fører kjører gratis er også områder som må belyses. Men hvorfor? Hvorfor har vi egentlig noe med hvor mye penger som brukes i bilsport?

Vi kommer aldri utenom at bilsport er kostbart, uansett hvor lei man er det stempelet. Og bilsporten vil aldri være rettferdig overfor potensielle talenter og stjerneskudd som aldri vil få muligheten, uavhengig av hvor mye det koster. Derfor er det viktig at bilsporten heller ikke legger skjul på hva ting koster.

Alle som er opptatt av bilsport, enten det er snakk om sponsorer, tilskuere eller aktive som drømmer om en stor karriere - alle fortjener å få et reelt bilde over de reelle kostnadene, og eventuelt de potensielle milepælene man kan nå i form av lønn for å kjøre fort med bil. Det er vel det man drømmer om å oppnå, til syvende og sist? Så man slipper dette helvetes herket med å jage etter sponsorkroner.

Er man hemmelig om budsjetter og eventuelt lønn, ja da vil ikke allmennheten få et reellt innblikk i hvilke muligheter som finnes i bilsport, enten det er snakk om penger ut eller inn. Uansett hvor kostbar inngangsbilletten synes å være.

LES MER FRA PF-BLOGGEN:

• Aldri glem hvor gøy det égentlig er å drive med motorsport

• Slik skal norsk rallysport være på sitt aller, aller beste

• Hvordan mangel på åpenheten bare gjør vondt verre

Og klarer man å skaffe de flerfoldige millionene til en satsing, fordi muligheten for gratis sete ikke er der, så er fremdeles det en særdeles god prestasjon å få til. Kommer pengene fra økonomiske muskler du har tilgang til, så er det en vel så «fair» sak man ikke bør skjemmes over. Å være en gentlemens-fører er ikke noe negativt i våre øyne, i hvert fall.

Men én ting er om du må komme med penger selv inn i et team eller en satsing, og at dette må til for at du skal kjempe om en mesterskapstittel. Og vinner du denne tittelen, så er det mest sannsynlig høyst fortjent på et eller annet vis. Men hvor fortjent er det ikke om du over flere år, og ved kanskje én «gratis» mulighet beviser at du er så god, klarer å få dette gratis-setet? Eller i beste fall lønn?

Alle drømmer om å bli mestere. Men står denne drømmen sterkere enn å leve av bilsporten? Og kan man leve av bilsport uten å være mester over ett eller flere år? I baneracingen ser vi nå et voksende antall seter i ulike team, både gratis og betalte.

Disse mulighetene finnes knapt i rallyen og rallycrossen, enn så lenge. Med mindre du har måttet bruke millioner av kroner over flere år og tatt vare på mulighetene du har hatt – og i tillegg hatt en god porsjon flaks som er utnyttet til det fulle.

Men fra vårt ståsted, så er det en vel så stor oppnåelse om du klarer å få satt deg inn i en bil hos et team som vil betale moroa di. For eksempel Oskar Sandberg som vi har skrevet om flere ganger - som får til dette i Tyskland, selv om vi ikke har plantet én spesifikk gullmedalje eller klasseseire og andre gode prestasjoner fra ham.

Christian Krognes, Mads Siljehaug og Møller Bil Motorsport-gutta er i samme gate, for å nevne noen. For det handler vel så mye om at de kan kjøre med senkede skuldre, uten å være redd for både skader og ikke minst at de slipper å tenke på om pengejakten mellom løpene vil avgjøre om du får kjøre noe mer.

I rally har Ole Christian Veiby nå signert en kontrakt med Skoda hvor han får lønn. Og det har aldri vært lagt skjul på at han har hatt tilgang til gode ressurser gjennom karrieren. Men samtidig har han jobbet knallhardt både i og utenfor løpene, og tatt vare på mulighetene han har fått.

«Premien» er nå at han får lønn for å kjøre rally. At EVEN Management som selskap omsatte for 40,5 millioner kroner i 2016 sier også om hvor gode kontrakter som har vært forhandlet fram, samtidig som utgiftspostene også er store. Noe annet ville vært rart i en organsisasjon som i all åpenhet har investert stort i sine førere.

Så er det selvfølgelig både klausuler og taushetsplikter rundt detaljer om hvor pengene kommer fra - men vi får i det minste vite dimensjonene som finnes av omsetning i bilsport.

Derfor har også økonomi alltid vært et sentralt tema når vi har snakket med Andreas Bakkerud. Han har gått fra en årlig lønn fra rallycrossteamet på cirka én million kroner, til nå å forberede seg på å betale for å kjøre igjen. Større helomvending kan man neppe få i bilsporten, men Bakkerud er samtidig klar på dette er noe han har forberedt seg på.

Men derfor har vi også omtalt dette med elbiler ganske ofte, ikke for å irritere menigmann som er skeptisk og dermed skape engasjement og klikk (selv om det er en hyggelig bi-effekt av engasjementet), men elbilene er så viktig for rallycrossen med tanke på fabrikantenes interesse, og er det noen som er i posisjon til å gi rallycrossførere lønn i framtiden, så er det nettopp fabrikantene.

Poenget er uansett at økonomi ikke nødvendigvis bør være et såpass skambelagt og følsomt tema som enkelte førere og team kan kjenne på når jeg spør «hva må du ut med for å kjøre for det teamet» eller «hva er budsjettet for å få til den sesongen».

Som nevnt over - de fleste må betale selv for å få muligheten til å bli en mester, men den dagen du klarer å få til et gratis eller lønnet sete - så er det i seg selv en så stor prestasjon i bilsporten at det i våre øyne ofte kan være vel så bra som at du har kjørt inn en gullmedalje i serien eller mesterskapet du deltar i.

Så er det viktig for meg å gi skryt til de aller, alle fleste som ikke er redd for å si hva ting koster, hvor mye penger de må inn med og hvor de får pengene fra. Og vi har selvfølgelig respekt for at avtaler og kontrakter kan innebære taushetsplikt vedrørende budsjettsummer og lønnssummer.

Men det er ingen nyhet at det ofte må både én, to og kanskje fem årslønner til for å finansiere en satsing i bilsport på høyt nivå. Derfor skal man heller ikke være redd for ikke å legge skjul på det.