Derfor holdt Formel 1-førerne på å besvime under løpet

FORMEL 1: Forrige uke ble vi vitne til et Formel 1-løp som ga førerne fysiske anstrengelser de knapt hadde vært borti med et ratt mellom hendene. Williams-fører Logan Sargeant måtte gi seg underveis i løpet, og etter at målflagget var ute var det flere av førerne som nærmest segnet om etter at de parkerte bilene.

Flere måtte oppsøke de medisinske fasilitetene til arrangementet, der det mest kjente klippet er Aston Martin-fører Lance Stroll som kaster en totalt utslitt kropp mot ambulansen som stod parkert ved siden av parc fermé.

I intervjusonen etter løpet var gjengangeren klare; dette var ett av, hvis ikke det mest fysisk krevende løpet de noen sinne hadde kjørt. Debatten har også rast etter løpet om dette i det hele tatt var forsvarlig.

Høye temperaturer, høy luftfuktighet kombinert med en banekarakterer som fremkaller G-krefter i øvre sjikte av hva Formel 1-bilene er i stand til er på mange måter blitt den logiske forklaringen på hvorfor førerne ble så slitne som de ble.

Mener dekkreglene var årsaken

Vi tenkte derfor å høre med lege Wasim Zahid, en profilert norsk lege i norske medier med hjerte som spesialfag, som også har en sterk personlig interesse for bilsport og fortrinnsvis Formel 1. Han hadde naturlig nok gjort seg opp noen tanker og refleksjoner basert på sin kompetanse og sine forutsetninger utifra hva han har sett og lest.

– Jeg har tenkt mye på dette løpet. Og jeg så jo også løpet. Det er jo varmt der, og det er jo i Qatar. Men om det er så mye høyere temperaturer her i området enn tidligere, det vet jeg ikke. Men det jeg i hovedsak tenkte på var reglene de fikk med antall pitstopp, som gjorde at de kjørte så mye hardere enn vanlig. Flere førere sa det var som å kjøre 50 kvalifiseringsrunder. Det tror jeg er vel så bidragsytende, for de kjører mye roligere når de under normale løp må sparer på dekkene, sier Zahid til Parc Fermé.

Og det med en andpusten stemme selv, for ironisk nok var Zahid selv på trening da vi tok kontakt. Men han tok gjerne praten umiddelbart om to av fagfeltene han er aller mest interessert i; medisin og bilsport.

Blodtrykksfall

Vi ønsker å få svar på hva som fysisk skjer med utøverne i slike forhold. Og uten at han selv har eksaminert noen av førerne ansikt til ansikt, så var rapportene fra Qatar tydelige nok til at Zahid har noen medisinfaglig kvalifiserte beskrivelser av den fysiske påkjenningen førerne ble utsatt for.

– Nå vet jeg ikke om Sargeant hadde en sykdom fra før, men det var jo klart at han for eksempel ble kraftig dehydrert. Og det gjaldt nok de aller fleste. Når man mister væske man ikke klarer å erstatte, så blir man svimmel fordi det er blodtrykket om faller, og når du i tillegg utsettes for kraftige G-krefter, så har du enda større problemer med å holde høyt nok blodtrykk til å forsyne hjernen med blod.

– Det snakkes jo om at flere førere mer eller mindre besvimte underveis?

– De har nok ikke mistet bevisstheten helt, for da mister du all kontroll på kroppen. Da slipper man rattet og kroppen synker sammen. Men - de var nok helt på grensen, i alle fall nesten-besvimelse, eller at man har så stor svimmelhet, men nok til å holde seg på veien.

– Hva tenker du hvis det er tilfelle at de potensielt kan besvime i cockpiten?

– Det er direkte farlig. Mister du bevisstheten i en sving i 200 kilometer i timen, så kan du ta livet av både seg selv og andre, konstaterer Zahid.

Hør podcast-episoden vår med Wasim Zahid fra fjor i avspilleren under!

Sammenlikner med maraton

Han er klar på at forholdene overhodet ikke var forsvarlige, og slik han tolker utøverne og kjenner sporten, så var det ikke mye som skulle til for at det kunne gått ordentlig galt. Spesielt Sargeant avbrutte løp var et klart tegn på det.

– Blodvolumet blir mindre og når blodtrykket faller, så kan det også gå utover nyrefunksjoner. Kroppen gjør det den kan for å holde igjen på væska, den produserer mindre urin, og når man får for lavt blodtrykk, så blir man svimmel og til slutt mister bevisstheten, sier kjendislegen. 

Fra 2021:

Slik vurderer han VM-duellen i Formel 1 – fra et medisinsk utgangspunkt

– Slik du tolker situasjonen; hva slags fysisk påkjennelser kan en sammenlikne dette fra annen idrett?

– Det må være å løpe et langt løp, for eksempel et maraton, under ekstreme forhold, med veldig høy temperatur.

Igjen påpeker han at varme forhold i seg selv ikke er noe nytt i Formel 1, og at utøverne har erfaring fra å kjøre under slike forhold tidligere. Derfor er hans teori at den høye innsatsen grunnet begrensninger på antall runder per dekk bidrar sterkt. 

– Det var den avgjørende faktoren, for de kjører så mye hardere. Det var 110 prosent fra start til mål. Samtidig er jeg også så stor fan av sporten at jeg er glad for at det ikke ble avlyst, innrømmer han.

Dette sier FIA

Ifølge statistikkdatabasen Forix ligger de varmeste løpene i midtøsten mellom 26 og 30 grader, og det samme temperaturområdet gjelder også for Singapore, som er kjent for å være det mest fysisk krevende løpet. For årets Qatar Grand Prix var temperaturen bokført til 31 til 32 grader på kveldstid, som er fire til fem grader varmere enn hva det var på samme arena i 2021, som også tilsvarer temperaturen i de andre relevante løpene.

FIA gikk denne uken ut med en uttalelse der de skal se nærmere på framtidens avvikling av Formel 1-løp hvor fokuset deres ligger på hvilken varme førerne utsettes for.

– En rekke tiltak vil bli diskutert på det kommende medisinske kommisjonsmøtet i Paris. Det vil innebære blant annet veiledning for utøverne, forskning på modifikasjoner for mer effektiv luftstrøm i cockpiten og anbefalinger til endringer i kalenderen for å tilpasse mer akseptable klimaforhold. Forskning fra andre serier, som langdistanseløp i ekstreme klima, vil bli gjennomgått for hvordan baneanleggene potensielt benyttes. FIAs forpliktelse til tettere samarbeid mellom de tekniske, de sikkerhetsmessige og de medisinske avdelingene under ledelse av FIA-presidenten vil lette denne prosessen, skriver FIA i en offisiell uttalelse.