Derfor har Simen og Jørgen proppet bilene sine med enda mer proteiner
Kroppen er den sammen, men under skallet finner vi enda større muskelkraft. Stadig flere biler «jazzes» opp til toppklassen i norsk rallycross, og her har vi to av årets nye tilfeller.
RALLYCROSS: Saken er biff, nesten bokstavelig talt. Fra å ha kjørt med en motor inntil 2,4-liter i fjor, rommer blokka i år nærmere tre liters volum.
I tillegg er det gjort langt ifra noen slankekur, for vekta må også opp med 70 kilo når bilen skal opp fra klasse 3 til klasse 4 i supernasjonalklassene i Rallycross-NM.
Til 2021-sesongen gjorde Emil Sivesind et enormt byks med bilen sin, fra å være en potent klasse 2-bil inntil to-liters motorvolum til å få den like potent i klasse 4-«specs». Til 2022 har nå Jørgen Syversen og Simen Engsvik gjort det samme, dog med klasse 3 som utgangspunkt.
– Ettersom jeg vant NM i «2,4» i fjor, så tenkte jeg at jeg at det nå trengtes en oppgradering. Så det blir til at man i tillegg til større motor også må ha en annen utveksling. Og med 70 kilo mer i bilen så må dette også plasseres, og da makser vi gjerne prosenten bak på vektvordelinga bak også, forteller Simen Engsvik til Parc Fermé.
Bygd på helt annen filosofi
Han beskriver ikke forskjellen på bilene som noe voldsomt enorm, men det ville vært naturlig om man ikke hadde merket at det var noe annerledes med doningen. Uten at dette har påvirket vanene i særlig stor grad.
I tillegg kjører han med en helt annen filosofi enn de fleste andre konkurrentene, hvor bilen framstår lavere og stivere enn eksempelvis NM-leder Jonas Dalseth Jacbosen - som til tross for helt likt karosseri kjører en bil som er mye mer bevegelig i vektfordelingen.
Kroppen er den sammen, men under skallet finner vi mer muskler. Stadig flere biler «jazzes» opp til toppklassen i norsk rallycross, og her har vi to av årets nye tilfeller.Han kjører en Volkswagen Polo som han altså vant NM med i fjor.
Om det er en automatikk i å hevde seg i høyere klasser selv om man sitter i sin tidligere vinnerbil, det foreligger det ingen vitenskapelig dokumentasjon på.
Men det er på det rene at Engsvik allerede er med i toppen sammen med Jacobsen og Sivesind, og også regjerende mester Ågedahl som nå har fått sesongen spolert grunnet et forsmedelig motorhavari i Höljes.
– Jeg visste sånn halvveis at jeg i alle fall kunne være i nærheten, men kanskje ikke så bra i nærheten. Så man får vel prøve å holde seg innenfor topp 3, da. Man kjører jo ikke for å bli nummer tre heller, men det blir hardt, sier Engsvik.
Mer effekt, men mer vekt
Sambygdingen Jørgen Syversen gjengir mye av den samme framgangsmåten og opplevelsen når man konverterer bilen og setter den inn i en større klasse. 70 kilo mer, flytte mest mulig bak for å oppnå maksgrensa på 58 prosent vekt på bakakslingen, og at man må omstille utveklinga når man setter inn en større motor.
For Syversen hadde litt av samme motivasjonen som Engsvik etter å ha lang fartstid i klasse 3, og ikke minst at han selv også har NM-gull her fra tidligere.
– Jeg hadde et dårlig år i fjor også, så da tenkte jeg å prøve å noe nytt i år, slår Syversen fast overfor Parc Fermé.
I motsetning til Engsvik kjører han en Ford Fiesta, som i likhet med Polo er et godt egnet og dertil populært karosseri i rallycrossammenheng, nesten uavhengig av klasse.
Og endringene merkes, uten at det er til den største ulempen - selv om det riktig nok medfører noen nye utfordringer med oppsett når det går litt fortere med en bil som veier mer.
– Selv om den går bittelitt fortere, så er det også 70 kilo ekstra, så det blir jo relativt likt. Men ut av svingene er det mye bedre akselerasjon, selv om den da også er tyngre å bevege rundt svingene. Men noe problem er det ikke, konstaterer Syversen.
WRC-inspirert ratt
Den mest markante forandringen på bilen finner vi dog ikke på utsiden. Tar man en titt inne i cockpiten gjenkjenner vi nemlig et ratt som rallyentusiaster kanskje kjenner seg igjen i.
Han har nemlig valgt å utstyre rattet med en slags replica av M-Sport sin knappeboksløsning som de bruke i sin WRC-bil fra 2017 til 2021. Dog med litt modifiseringer og lokale tilpasninger, men inspirasjonen er tydelig.
– Dette er jo noe vi gjør først og fremst for gøy, fordi man har muligheten til å lage det sjøl. En kamerat av meg har 3D-printet den, og den blir jo nesten som et WRC-ratt. Selv har jeg tegnet den fra bunn av. Man har jo moro av å kunne drive med sånt, sier Ford-føreren.
– Så er det kanskje litt trendy å ha alt av knapper rett på rattet?
– Det er i alle fall fint å kunne ha alt samlet av spyler, radio, launch controll og sånt. Men så er det jo kult å kunne lage noe sånt sjøl også, sier Syversen.