Derfor har Marcus fått en helt annen selvtillit i IndyCar

(LONG BEACH): Parc Fermé treffer en «lugn» og avslappet, for ikke å si usedvanlig fornøyd, Marcus Ericsson i rolige omstendigheter i Long Beach i forbindelse med opptakten til helgens IndyCar-løp i gatene rundt i vestkystbyen like ved Los Angeles.

I den stadige sammenlikningen mellom IndyCar og Formel 1, så vet Marcus Ericsson godt hvor han hører hjemme akkurat nå.

Fem sesonger er over i Formel 1. 2018 var hans foreløpige siste for Alfa Romeo Sauber, før han signerte for Arrow Schmidt Peterson MOtorsport. Svenske Ericsson har kommet inn fra det som ofte tilhørte bunnen av Formel 1, til å bli en populær profil i IndyCar-miljøet, hvor det sies at alle har mer eller mindre like vilkår til å vinne.

En renessanse av forbikjøringer

Noe Ericsson selv underbygger. Tiden er moden for å gi slipp på alle forklaringer om at bilen er hans største bremsekloss.

– I alle fall om du er blant de åtte beste, så er du i posisjon til å vinne løp. Og det er jo blitt målet mitt med nå, sier Ericsson målrettet og ambisiøs til Parc Fermé.

For det er ikke så vanskelig for Ericsson å ha slike ambisjoner nå, til tross for at det aldri ble en suksesshistorie i Formel 1, og det faktum at han er «rookie» i årets IndyCar-sesong. Syvendeplassen i Alabama forrige uke, hvor han startet fra 20. startposisjon, det var kanskje ett av tidenes beste enkeltløp for Ericsson målt i ren førerprestasjon.

På rundetidene var han til tider den raskeste ute på banen. Og han kjenner gleden av å kjøre forbi igjen.

– Det var ett av de morsomste løpene jeg har kjørt på lenge. Det var så mye fighting hele veien. Og utrolig gøy å klare så mange forbikjøringer. Egentlig mener jeg at jeg alltid har vært god til å kjøre forbi. Men det blir jo nesten litt glemt når man har sittet i en såpass svak bil i Formel 1, sier Ericsson.

Ny mental innstilling

I utgangspunktet hadde vi tenkt å rette fokuset mot en ny hverdag i IndyCar. At Formel 1 er et glemt kapittel, selv om Ericsson selv uttrykker at «ingen dører er stengt», og at han fortsatt har status som reservefører hos Alfa Romeo, også kjent som Sauber.

Men selv drar Ericsson fint inn sammenlikningene fra Formel 1 helt på egenhånd. Det er tydelig at svensken kjenner på at han har startet et nytt kapittel, har nullstilt seg og samtidig tar lærdom fra mange vanskelige perioder fra Formel 1.

– Det gjør noe med det mentale når du vet at du kan vinne. At det kun er opp til deg selv og teamet. I Formel 1 kunne jo både jeg og teamet gjøre en god jobb, men det spilte ingen rolle da bilen var for dårlig, sier Örebro-gutten.

– Formel 1 må i det minste ha vært lærerikt?

– Uten tvil. Og alt det tar jeg med meg. Men når du er i den dårlig bil, så er det vanskelig å vise hva du egentlig kan. Nå er jo folk overrasket over at jeg har kjørt så bra. Det har ikke vært like lett å vise før.

Uvant med ny aerodynamikk

– Det blir mye sammenlikninger mellom Formel 1 og IndyCar, både for deg og fra andre?

– Det blir jo det, og det er mye som ikke kan sammenliknes. Jeg elsker fortsatt Formel 1. Men jeg har det så utrolig moro nå. Løpene er så kule. I praksis kan alle vinne.

– Sikkert mindre politikk her borte, også?

– Absolutt. Mye mindre! Formel 1 er så veldig styrt. Det er så mye mer enn bare racing. Det er så mye utenom som påvirker saker og ting.

– Aerodynamikken er også blitt et sentralt tema. Hvordan vil du sammenlikne dette?

– Haha, jeg husker jeg var forberedt på å miste grepet de første gangene jeg fulgte en annen bil. Jeg tenkte bare «faen nå kommer jeg ikke til å ha grep», også ble det bare «faen, jeg har jo grep!». En helt annen greie i IndyCar. I Formel 1 har man spesielt de siste to årene mistet alt grep på framhjulene om man har ligget for tett, konstaterer han.

Kun opp til Marcus selv

Og i IndyCar så er bilene å si identiske. Motorleverandørene står mellom Honda og Chevrolet. Det er ikke fabrikanter med ulike ressursere som styrere konkurransedyktigheten i IndyCar.

Derfor kan Ericsson til en viss grad kjenne på at det kan være lettere å «akseptere» en 10. plass i et IndyCar-løp hvor han har kjempet med nebb og klør, kontra en 7.-8. plass i et Formel 1-løp som følge av flaks og ikke nødvendigvis prestasjon.

Likevel er det mye nytt å lære for Ericsson i år. Å være en profilert Formel 1-fører er fint på CVen, men like fullt en stor overgang. Både dekk og aerodynamikk er helt annerledes, og bilene har heller ikke servostyring.

– Min største utfordring nå er dekkene. Men det er noe jeg må lære meg. De siste åtte årene har jeg kjørt med Pirelli, og karakteren i Pirelli-dekket er ganske likt uansett hva slags klasse du kjører. Firestone-dekkene er helt annerledes, vi har ikke dekkvarmere og jeg må lære meg å kjenne «peaken» på dekket mye bedre, sier Ericsson.

Gledes over Leclercs suksess

Med andre ord legger han nå presset og forventningene på seg selv, og ikke lenger bilen og teamet. Han er åpenbart tilfreds med denne situasjonen. Og han håper å bevise at han er en bedre fører enn det han klarte å vise i Formel 1.

Derfor legger han ikke skjul på at han er svært glad over å se at sin tidligere Charles Leclerc enn så lenge gjør stor suksess i Ferrari.

– Det er 100 prosent utrolig bra at Charles gjør så bra nå. Jeg har sagt hele tiden at han er en utrolig dyktig fører. Jeg følte vi ofte var jevne spesielt i løpene, og da vil jeg si det egentlig positivt for min del også at han gjør det så bra i løpene.

Mindre kontakt med Formel 1-teamet

28-åringen innrømmer at han kjenner litt på at Kimi Räikkönen nå gjør det svært bra med Alfa Romeo etter at de har vært et bunnlag i flere sesonger, og nå viser seg å hevde seg godt i midtfeltet. På en annen side unner han teamet suksessen, selv om han ikke legger skjul på at han gjerne skulle sittet i samme bil akkurat nå.

– Det er klart, det er litt tungt. Vi har jobbet så hardt i mange år sammen for å utvikle oss, og når man endelig har kommet til det nivået så får man ikke sjansen. Sånn sett er det frustrerende å ikke få vist det man kan i et bedre team, erkjenner han.

– Hvordan er kontakten din med teamet foruten at du er testfører?

– Det er litt mer avstand til teamet nå, og sånn blir det jo. Men jeg har fortsatt kontakt med ingeniører og slik. Nå har jeg ikke fått kjørt bilen enda, men jeg håper å få gjort en test i år for å holde meg i gang.

– Mick Schumacher fikk testet nå, og kjørte bra. Hva tenker du om det?

– Det er jo litt kult…

– Men du vil teste selv, sier du. Du føler ikke han tar plassen din?

– Jeg vet ikke. Det har jeg ikke tenkt så mye på. Jeg trives jo veldig bra her borte, understreker han.

Må ikke passe på vekten

For i all F1-sammenlikning med sin restart på karrieren, så er det flere ting han finner mer positivt «over dammen». Blant annet dette med trening. Fram til i år har vektreglementet vært en ulempe for Ericsson, som har en høyere og større kropp en de fleste konkurrentene.

Det er også blitt uttalt at han kunne tape nærmere tre tideler på rundetiden opp mot sin egen teamkamerat.

I IndyCar kreves det en helt annen fysikk igjen, spesielt på armene med tanke på at de ikke har servostyring. Og reglementet gir ikke Ericsson samme ulempen.

– Hehe, det er nesten litt surt at vektreglene nå er endret når jeg ikke er der. Det var jo et stort handicap for meg. Men samme det. Her i IndyCar er det bare en fordel å være litt sterkere. Jeg har kunnet legge på meg flere kilo igjen. Også kan jeg spise litt ordentlig. Jeg trente jo mye i Formel 1, men spiste veldig lite. Det er ingen bra kombinasjon. Nå kan jeg jo spise en burger akkurat når jeg vil. 

– Men du utelukker ikke Formel 1 igjen, altså?

– Jeg har sagt at jeg ikke vil stenge noen dører. Men jeg ønsker å være framgangsrik her borte. For alt jeg vet kan jeg bli her resten av karrieren min. Eller jeg kan returnere til Europa eller Formel 1. Men nå trives jeg så bra her at jeg ikke tenker noe mer på Formel 1.

Tøff sesongstart

Det han tenker på er å skaffe seg minst denne ene seieren han drømmer om i år. I tillegg håper han å etablere seg på en anstendig plassering sammenlagt. Dog var sesongstarten tøff, med motorproblemer i St. Petersburg og en drive through-straff som følge av en uforsvarlig utkjøring etter pitstop, såkalt «unsafe release».

– Jeg hadde jo litt uflaks med disse to første løpene, da. Ellers så vet jeg at jeg hadde vært helt der oppe.

– Det er vel aldri noe bilsport uten at man har litt forklaringer og unnskyldninger på ting?

– Hehe, det er akkurat det. Men jeg vet jeg kan vinne race nå! Så det er mitt store mål.

– Og det er kanskje vel så krevende når det er så jevnt?

– Virkelig! Men det er jo det som er så kult med IndyCar også. Når det er 20 biler innenfor ett sekund. Det er derfor det er så kul serie å kjøre i.