Derfor har Ben-Philip klart å takle overgangen til Supercars sømløst

Det har han vist helt siden sesongen hadde en nokså forsinket start med det nordiske mesterskapet i Höljes i begynnelsen av juli - helgen hvor VM-runden opprinnelig skulle gå. Grunnet budsjett og en skadet finger stod han over den andre nordiske runden i Arvika, hvilket gjorde at han ikke hadde noen ambisjoner i det nordiske mesterskapet i utgangspunktet, men han var tilbake igjen til Höljes med sin EM-debut i slutten av august.

Så var det duket for finalerunden i det nordiske mesterskapet i helgen, som foregikk på Nysumbanen sør for Aalborg i Danmark. Og det kunne knapt gått bedre, da Gundersen i utgangspunktet var mer enn nok fornøyd med andreplassen under første løp lørdag.

Pole position

Men solungen ville mer. Han var på rett sted til rett tid dagen etter, og klinte til med seier på andre forsøk.

– De fikk vel litt trøbbel noen av de andre bilene der, sier Gundersen beskjedent til Parc Fermé.

Med det henviser han til den nordiske mesteren, Oliver Eriksson, som har dominert nordisk rallycross ved siden av å ha vært i en klasse for seg i den internasjonale RX2-klassen tidligere.

Men det handler om å komme til mål. Og til syvende sist var det ikke bare ufortjent flaks for Gundersen at storfavoritten punkterte seg vekk i finalen.

– Jeg hadde jo pole position til finalen og vi hadde vel byttet litt på å ligge først i helgen. Så absolutt. Nei, det smakte godt, det gjorde det, sier Gundersen, som lå helt nede på tredjeplass før han tok igjen hjemmefører Ulrik Linnemann mens Oliver Eriksson altså måtte bryte.

Godt utbytte fra lavere klasse

Så endte han altså opp med fjerdeplass i det nordiske mesterskapet, ikke mange poeng bak Johan Kristoffersson som tok bronsemedaljen etter selv å ha kjørt to løp. For hadde «BP» også kjørt i Arvika kunne han mest sannsynlig tatt med seg en medalje hjem.

– Men det tenker jeg ikke på nå. Jeg hadde gips på hånda og hadde ikke budsjettert til å kjøre der. Litt surt kanskje, men det var aldri en del av planen uansett, konstaterer han.

Planen i år har egentlig vært å bli komfortabel i en Supercars-bil, som altså har over 600 hestekrefter, nærmere 1000 newtonmeter i bunndrag og firehjulsdrift som gjør at bilen skyter ut av startplata fra 0 til 100 kilometer i timen på to sekunder. Dette er altså hans første sesong i toppklassen i internasjonal rallycross etter at han tidligere har kjørt TouringCars med bakhjulstrekk og Supercar Lites med halvparten av hestekreftene og firehjulstrekk.

En ting er å mestre bilen i seg selv, noe annet er å disponere alle de hissige kreftene på riktig måte. Og det har altså Gundersen fått til med glans i sin Audi S1, eksakt samme bil som Mattias Ekström ble verdensmester med i 2016. I EM-debuten i Höljes var Gundersen eneste nordmann i finalen og kjørte inn til en hederlig fjerdeplass. For det er EM som er storsatsingen i år.

– Jeg har nok lært veldig mye av kjøringen med Supercar Lites, selv om det er ganske så forskjellige biler. Man må kjøre smart og effektivt med de bilene, mens det er lett å herje og kjøre bredt med en Supercar når man har så mye krefter å bruke. Men man må være effektiv og smart her for å kjøre fort også, så den overgangen har gått veldig bra, sier Gundersen.

Tør ikke tenke på EM-medalje

Kontrasten er imidlertid stor fra tidligere. På det meste har han klart å dreie 18 løp i løpet av en sesong. I år blir det maks syv løp. Fire i nordisk og tre i EM. To EM-løp gjenstår. 

– Ja, jeg merker at det er mindre kjøretrening. Det er litt mer om og men bare det å få testet med en Supercar. Jeg har prøvd litt gokart, men har ødelagt ribbeina mine hver gang - selv om gokart egentlig er veldig god kjøretrening og fysisk trening. Men vi kjører det vi kan, og planen er nå de to siste EM-rundene, så vi håper det blir noe av.

Han er altså nummer fire sammenlagt, men en medalje i debutsesongen vil han utvise noen voldsomme ambisjoner for. 

– Nei, det syns jeg er litt hardt å melde, ja. Vi får se. Ingenting er jo umulig, slår han fast.