Derfor får hele 30 utøvere plass på det norske bilsportlandslaget

BILSPORT: Fredag kunngjorde Norges Bilsportforbund det som blir årets landslag i bilsport. Og tradisjonen tro fortsetter de med den tredelte inndelingen med elitelag, satsingslag og juniorlag.

På elitelaget er det hele 15 førere som er blitt oppnevnt av forbundet. På satsingslandslaget, der de plasserer et knippe yngre førere de utviser ekstra stor tro på, har de nå redusert bestanden fra ti til seks utøvere, mens juniorlandslaget får ni utøvere (se faktabokser).

Og sportssjef Atle Gulbrandsen understreker i år som tidligere at det er disse fem på satsingslandslaget som får størst prioritet og fokus fra NBFs talentutviklingsprogram.

– Dette er førere som vi tror er gode nok og har hele pakka til å kvalifisere til elitelandslaget i fremtiden. På elitelaget hat vi folk som primært ikke gjør noe annet enn å kjøre billøp. De defineres som bilsportutøvere på heltid. Unntaket er kanskje Christian Krognes som har en full jobb ved siden av, men det er noe han selv har ønsket og også får tilrettelagt. Men han er et spesielt tilfelle, og kunne levd av å kjøre bil hvis han ville, sier Atle Gulbrandsen til Parc Fermé.

Fem færre enn i fjor

I fjor var antallet landslagsutøvere på de tre nivåene rekordhøyt. Hele 35 førere, pluss én reserve, var nominert av forbundet. Fordi pandemien skapte stor usikkerhet overfor mange utøvere, så var begrunnelsen å vise tillit til en bredde - men med en klar forutsetning om at man må vente seg et kutt i antall utøvere i framtiden.

Enn så lenge er tallet kappet til fem på tvers av samtlige enkeltlag. Gulbrandsen understreker at de fikk et stort luksusproblem etter mange sterke resultater fra utøvere internasjonalt og fra de yngre på nasjonalt plan.

– Fjoråret var kanskje det beste året til norsk bilsport noen sinne. Det er så mange som hevder seg på toppnivå, og så mange unge talenter som er så spennende. Det er vanskelig å kutte ned noe mer enn det vi har klart, men vi har klart å kutte litt, sier sportssjefen, og poengterer at det viktigste kuttet ligger i satsingslandslaget.

– Hovedtyngden vår ligger på satsingslandslaget. Der er det færre, og færre å følge tettere. Tidligere har vi vært for mange til at vi klarer å følge dem opp på måten vi ønsker, sier han.

Ryker programmet, ryker landslagsplassen

Snittalderen har en betydelig nedgang på juniorlandslaget. Fra 21,7 år i 2021 er den nå på 18,6 år blant de seks utvalgte. På elitelandslaget er det nesten uforandret, med 28,8 år i 2021 og 28,6 i 2022.

Samtidig er det flere av utøverne som ikke har gått ut offisielt med planene sine enda. På eksempelvis elitelandslaget har verken Ayla Ågren, Ole Christian Veiby, Marius Nakken, Marcus Påverud, Mads Østberg eller Andreas Bakkerud kunngjort noen offisiell plan hende.

– Hva skjer dersom utøvere dere har plukket ut ikke kommer med et program som tilfredsstiller de krav og forventninger til at de kan tituleres som landslagsutøvere?

– Da blir de tatt ut av landslaget. Vi har vært tydelige på at endringer kan komme. Men det er klart - vi vet jo litt mer enn det som er offisielt enn så lenge. Alle her har planer som ser lovende ut og som vi har tro på. Skulle det bli sånn at noen av dem ikke får et program, så vet de samtidig at plassen deres blir borte. Det samme gjelder andre veien, det kan komme inn noen nye, sier Gulbrandsen.

Dette er forandringene

Så, til forandringene som er blitt gjort fra fjorårets landslagsutvalg:

• På elitelandslaget ryker Eyvind Brynildsen ut. Inn kommer Julie Nataas og Marcus Påverud fra satsingslandslaget.

• På juniorlandslaget ryker Henrik Krogstad, Sindre Setsaas og Thomas Bryntesson ut. Inn kommer Marius Solberg Hansen som den eneste nye.

• På juniorlandslaget forsvinner Niklas Abrahamsen, Dennis Bjerke, Ole Henry Steinsholt og Emil Gjerdrum. Nikolai Haldammen og Philip Svendsen er nye for året.