Derfor er Marcus godt tilfreds med at teamkameraten er raskere enn ham

Ny sesong og nytt mesterskap rundt seg. Teamet og bilen i seg selv er han godt kjent med, men ellers er Marcus Påverud (20) førstereis i det meste denne sesongen. Attpå til startet sesongen sent som følge av koronapandemien, og selv har ikke racingprofilen fra Lier fått testet nevneverdig siden sent i 2019.

Man skulle tro det tok tid å komme opp i fart. Likevel klarte han og teamkompis Sebastian Balthasar å snuse på topplasser, ligge an til å vinne og til slutt innkassere en tredje- og sjetteplass i da GT World Challenge Europe og Super Trofeo som supportklasse omsider begynte sesongen på Misano i Italia denne helgen.

Ble hindret av langsomme konkurrenter

– Nei, dette skal vi ikke klage på. Og vi lå jo egentlig an til å vinne. Jeg hadde en ledelse på åtte tideler, men møtte på backmarkere og tapte i stedet til de som vant. De slo da oss med åtte tideler i stedet. Litt kjedelig, men det må vi leve med. Sånn er racing, sier Marcus Påverud til Parc Fermé.

– Hadde det vært en viss sensasjon å vinne sitt første Super Trofeo-løp, føler du?

– Altså, jeg er veldig fornøyd med tredjeplassen, men jeg føler ikke at det hadde vært flaks om vi hadde klart å vinne heller. Teamkompisen kvalet inn til beste startspor men tapte i starten da en konkurrent tjuvstartet og kom foran. Han fikk senere en straff. På mitt pitstop tapte jeg også tid, uten at jeg skjønner hvorfor og følte at det var litt uflaks med disse vi tok igjen med én runde, sier 20-åringen videre.

Det ble med sjetteplass i det andre løpet, mye kjøring i trafikk og ikke like god flyt som i første løpet. Han er dog fast bestemt på at de skal se høyere opp på resultatlisten i år.

– Vi la lista høyt over ambisjonene ved at vi kjempet i toppen og ble nummer tre i første løp. Håpet er at vi i alle fall kan kjempe om en pallplass sammenlagt i mesterskapet i år.

Han er klar på at det ikke blir tid til noe læreår, og at målet nå er å vise seg fram i toppen i hvert eneste løp resten av sesongen. De kjører altså supportklasse for Europas mest prestisjefylte GT3-mesterskap, og dette kan være et godt og viktig utstillingsvindu for Påverud som selv drømmer om å leve av GT-racing på øverste nivå.

– Dette med å kalle det et læreår må man bare glemme. Vi er nødt til å satse alt og håpe på det beste, slår Lamborghini-føreren fast.

Overgangen fra GT4 er på mange måter stor. Samtidig har han kjørt denne bilen før i langdistanseracing sammen med Leipert Motorsport i enkelte løp. Derfor er det ikke helt ukjent terreng for ham, men likevel er det nye detaljer å lære seg.

– Kjørestilen er helt annerledes. Man må være virkelig brutal og bare kaste bilen inn i svingen. Mercedesen i GT4 måtte man bremse tidlig og trille med, nærmest så man kunne kjørt med en kaffekopp i hånda. Her må man stupe inn i svingene, sier Påverud.

Fornøyd med teamkompisen

Mangel på kjøretrening over hele sesongen merker han også, men han er forsiktig med å bruke det som en markant unnskyldning på hvorfor han eventuelt taper tid til konkurrenter - og også teamkompis Balthasar. Gjennom sesongene i GT4 har Marcus vært en raskeste på bilen, og dermed også ansvarlig for at teamkompisen utvikler seg.

Nå er rollene snudd, og Påverud er godt tilfreds med å være i en læreguttposisjon med en raskere og mer erfaren teamkompis i Sebastian Balthasar.

– Han har også testet kontinuerlig siden januar. Han er veldig rask, og jeg merker han er veldig villig til å lære bort. Så vi må jobbe som et team, og jeg syns det er veldig deilig å være den som skal lære av han. Da slipper jeg å sitte på ansvaret over å lære bort ting, konstaterer Påverud.