Derfor bør du få med deg «The Greatest Spectacle in Racing»
Til helgen er det duket for to av motorsportverdens mest populære løp. Dette er grunnen til at du bør følge med på tre timer med venstresvinger etter Monaco Grand Prix.
INDYCAR: Måneden mai er helt spesiell for IndyCar-fansen. Etter at mesterskapet har rundet av det siste løpet i april starter oppvarmingen til IndyCars største løp, Indianapolis 500.
Løpet er en av tre i rekken som må vinnes for å kunne kåre seg selv som en «triple crown»-vinner. Det innebærer en seier under Monaco Grand Prix, 24-timeren på Le Mans og Indy 500. Så langt er det bare én fører som har klart det, Graham Hill.
I fjor kunne brasilianske Helio Castroneves klatre på gjerdet etter hans sjokkseier. Castroneves er bare én av fire førere som har vunnet løpet fire ganger.
Løpet har vært kjørt siden 1911 men har blitt satt på vent to perioder grunnet de to verdenskrigene. Etter andre verdenskrig har løpet blitt arrangert hvert år. Årets utgave vil være den 106. gangen det blir avholdt, og vinneren får ansiktet sitt støpt inn i det som er Borg-Warner-trofeet.
Siden det første løpet ble kjørt har førerne blitt delt opp i rader på tre, fremfor på to som er det mest vanlige. Det byr på en helt spesiell åpningsrunde med flere førere tre i bredden inn i første sving. Marginene er med andre ord ørsmå når alle prøver å finne sin plass på banen.
Raskere enn Formel 1
Hvis du elsker fart og spenning er Indy 500 helt klart et løp du ikke kan gå glipp av. Gjennomsnittshastigheten per runde er noe Formel 1 bare kan drømme om. Det er heller ikke uvanlig at farten nedover langstrekkene nærmer seg i underkant av 400 kilometer i timen under kvalifiseringen.
Riktig nok går det litt tregere under selve løpet, men hastighetene er fortsatt skyhøye. Når det går galt på «Indy», ja da smeller det gjerne så hardt du kjenner det i sofakroken.
Til tross for at mange kanskje tror det, er det faktisk ikke så enkelt som å sette seg i bilen og vri rattet til venstre mens man holder full gass.
Bilene er ekstremt sensitive mot luftstrømmene. Førerne holder som oftest et øye på flaggene rundt banen for å vite hvilken vei vinden blåser. Klarer man å få medvind under en forbikjøring kan det være forskjellen på at man kommer forbi eller at man står i murveggen.
Turbulent luft, eller «dirty air» som det kalles på engelsk, påvirker hvor mye bilen styrer i sving. For å kompensere mens man kjører har man en «weight jacker» som førerne kan bruke til å manipulere kryssvekten i bilen. Glemmer man å justere den tilbake når man er i friluft; du gjettet det. Da ryker man i murveggen.
Sjakk i 370 kilometer i timen
Strategi er en viktig del av Indianapolis 500. Gulflagg kan komme når som helst og bare de beste klarer å utnytte uforutsigbarheten i løpet. Alexander Rossi hadde kanskje en av tidenes særeste seiere i 2016.
Hans teamsjef, Bryan Herta, regnet ut en bensinstrategi som var akkurat nok til at Rossi unngikk å stoppe en siste gang. Mens konkurrentene kom inn for å fylle mer drivstoff, trillet Rossi sakte men sikkert over mål med den laveste hastigheten målt på siste runde under grønnflagg.
En annen faktor da bilene skal inn for å fylle bensin og bytte dekk er «pitlane». Det er den smaleste «pitlanen» på kalenderen. Her må førerne holde tunga rett i munnen for å unngå å være borti hverandre på vei inn, eller ut.
Verst er det nok for mekanikerne, som ikke har mye mellomrom mellom seg og bilene som kommer inn. Det kan bli problematisk for teamene under løpet da mekanikere har stor sjanse for å bli truffet av biler eller andre deler under depotstopp.
Det er ikke bare strategien som er avgjørende for å vinne løpet på «Brickyard». Selvsagt må man også fullføre alle rundene med hel bil, noe J.R. Hildebrand smertelig fikk erfare da han krasjet i siste sving og ble forbikjørt av Dan Wheldon i en av de mest dramatiske avslutningene på løpet gjennom tidene.
Det er ikke for ingenting at løpet betegnes som «The Greatest Spectacle in Racing».
Tradisjonsrikt
Løpets over 100 år lange historie byr på en rekke tradisjoner. Blant noen er sangen, «Back Home Again in Indiana» sunget første gang av James Melton i 1946, med innhopp av flere sangere mellom 1946 og 1972. Fra 1972 tok tidligere skuespiller Jim Nabors til mikrofonen og opprettholdt tradisjonen nærmest årlig frem til 2014.
Etter løpet er det ikke sjampanjesprut som preger TV-bildet. Når den vinnende føreren kommer inn i «victory lane» blir vinneren servert melk av eget valg og laurbærkrans. Deretter blir bilen heist opp på et nytt podium som ble introdusert av Roger Penske etter at han kjøpte banen i 2020.
