Denne måten er den beste jeg kan tenke meg til å markere slutten på

Jeg tar aldri noe forgitt. Det har vært 15 helt fantastiske måneder, siden bloggen trillet ut av garasjen i august 2018. Jeg er glad for at jeg fikk bruke hele forrige innlegg til å uttrykke min takknemlighet til dere som har lest og leser det jeg skriver. Det var en del jeg ville si og det var nødvendig å si det. Men nå fokuserer jeg dette innlegget på det som har skjedd på banen i år, og tar meg friheten til å dele ut noen priser før garasjeporten lukkes for vinteren.

Sesongens siste løp er ennå noen dager unna. Første søndag i advent. Men – heller føre var enn etter snar. Her kommer mine pris-vinnere for denne sesongen, uavhengig av hva som skjer i sesongavslutningen i Abu Dhabi:  

Verdt å nevne: Valtteri Bottas sin sesongstart og hvordan han motbeviste kritikerne etter fjoråret. Meg også. Finnen i Mercedes hadde grodd skjegg og hang med lagkamerat og årets verdensmester, Lewis Hamilton, i sammendraget gjennom de første løpene av årets sesong. Han vant også flere av dem, selv om han sluknet litt fra sommeren av og fram til nå. Dog vant han i Japan.  

Årets nykommer: Alexander Albon

Denne er vanskelig. Prisen kunne også gått til Lando Norris. Han har hatt en meget bra debut-sesong i Formel 1 for McLaren. Men jeg føler at han, dessverre og noe ufortjent, har gått litt under radaren i hele år. Første halvdel av sesongen kjørte Albon i Toro Rosso. Så rykket han inn i moder-teamet Red Bull i sommer. Fikk et sete i en raskere bil. Fant virkelig rytmen etterhvert og har en solid resultat-rekke i høst. Det er fullt fortjent at han får et sete i Red Bull også neste år.

Nå får thai-briten (representerer Thailand offisielt) en full før-sesong til å bli enda mer kjent med bilen. Dog ikke forvent en bedre sammenlagt-plassering. Han vil nemlig fortsette å være en utpreget andre- og mindre prioritert fører hos Red Bull, bak Max Verstappen. Men noen av prestasjonene og løpsplasseringene til Albon i 2020 kan bli virkelig gode. Jeg har fått veldig sansen for denne unge føreren. Jeg håper han oppnår en flott karriere. Han ser veldig spennende ut.

Årets løp:

Vanskelig å ta valget. Jeg leverte et sint og altfor dramatisk innlegg i juni, etter fullstendig Mercedes-dominans fram til da i sesongen og syv strake seire. I forkant av løpet i Østerrike var jeg skikkelig grinete. Jeg visste ikke om jeg gadd å fortsette å følge Formel 1. Så kom de neste løpene og jeg ble motbevist så til de grader. Jeg elsket det.

Det var nettopp sommeren som leverte mine fire fremste kandidater til årets løp: Østerrike, Storbritannia, Tyskland og Ungarn. For noen uker og en perlesnor av dimensjoner! Jeg så ikke Tyskland, og kan derfor ikke gi min ærlige mening om løpet, som mange nok holder som sitt sesongens beste. Men jeg klarer ikke velge mellom de tre andre, og derfor blir prisen til årets løp omdøpt til sesongens sesong. Og den går til sommeren.

Årets øyeblikk:

Oi. Hva skal man velge her? Kategorien med de aller fleste vinner-kandidatene, overlegent. Jeg får plukke ut de som sitter friskest i minne ennå.

Når bilen til Charles Leclerc brøt sammen i Bahrain fra en komfortabel ledelse, på vei mot sin første seier i Formel 1. Duellen mellom Hamilton og Bottas rett etter starten gikk på Storbritannias Grand Prix. Noe av det mest underholdende jeg har sett i Formel 1 noensinne. Jeg så ikke Brasil. Jeg så ikke Tyskland. To meget spennende løp fulle av rå øyeblikk. Vettel i Singapore. Over et år etter hans forrige seier.

Hamiltons maktdemonstrasjon i Ungarn. Hentet inn tjue sekunder på leder Max Verstappen over de siste tjue rundene og vant løpet med en forbipassering helt på tampen.

Løpet i Østerrike noen uker tidligere. Vendepunktet i sesongen på mange måter, der jeg bare noen dager før hadde avskrevet sesongen som avgjort til fordel Mercedes og var veldig nær å gi opp å følge med videre. En Leclerc i ledelse som på det tidspunktet av året fremdeles jaktet sin første seier i Formel 1. Som desperat prøvde å holde unna for Max Verstappen på sistnevntes lag (Red Bull) sin hjemmebane. En Leclerc som måtte se nederlenderen gjennomføre en praktfull forbipassering helt på tampen av løpet, og dermed suse inn til sin første triumf for året.

Det er så mange øyeblikk å velge mellom. Dette er bare de første jeg kommer på i farten. Klarer du å velge et? Jeg klarer det ikke.

Årets beste prestasjon:

Å plukke ut en vinner for årets prestasjon har vært minst like vanskelig som å velge vinneren av forrige pris. Max Verstappen og Lewis Hamilton hadde begge flere. Sebastian Vettel og Alexander Albon også. Men det var en unggutt fra Monaco som leverte mine kanskje beste øyeblikk i 2019. Og et stikker seg egentlig ut.

Han vant i Belgia i august, karrierens aller første løps-seier i Formel 1, men jeg går for Charles Leclerc sin mesterlige forestilling under flomlysene i Bahrain, sesongens andre løp. Solid hele den løps-helgen, inkludert en gnistrende kvalifisering. Løpet hans ble nærmest en oppvisning i hvordan et løp skal gjennomføres, og det så ut som han hadde holdt på med Formel 1 i ti år. For ordens skyld - han debuterte i fjor med Alfa Romeo, et dårligere lag, og kjører dette året, sitt andre i Formel 1, for Ferrari - et av kun tre lag som er gode nok til å vinne løp per dags dato og de eneste som har gjort det de siste sesongene.

I Bahrain så Leclerc ut som en vinner fra start, og nesten helt til mål. For bilen fikk nemlig tekniske problemer og sviktet den unge monegaskeren helt på slutten. Dermed gjorde Lewis Hamilton kun det som var forventet av han. Han passerte Leclerc og vant. Men han gledet seg ikke nevneverdig over seieren, og syntes virkelig synd på Leclerc etter målgang. Det gjorde jeg også.

Årets lag: McLaren

En meget gledelig og sterk sesong som kom litt brått på de fleste. Fjerdeplass i konstruktør-mesterskapet er faktisk vanvittig imponerende etter et skuffende 2018. Men jeg har ment det i lang tid: Sainz er kanskje feltets mest stabile fører - i forhold til hva han har å jobbe med. Lando Norris har havnet litt i skyggen av Alexander Albon som årets beste debutant, men fy søren så mye glede McLaren, Formel 1 og vi fansen kommer til få fra denne unge briten framover. Levert under press og en bidragsyter til at McLaren trygt loser i havn en fjerdeplass i konstruktør-mesterskapet. Norris, Sainz, og laget blir det skikkelig spennende å følge i 2020.

Sist, men ikke minst, den gjeveste prisen:

Årets fører: Carlos Sainz
Ingen skrivefeil her. Overraskende? Ja. Men Sainz er fortsatt med i kampen om sjetteplassen i fører-mesterskapet før sesongens siste løp. Tenk på det. Han kan splitte opp de seks førerne fra de tre suverent beste lagene i Formel 1, fra i år og ifra de siste sesongene. Det er en stund siden noen har gjort. Det bor veldig mye i denne gutten.

Ja, det at Pierre Gasly ikke leverte varene fra start på sesongen for Red Bull, før han ble byttet ut og plassert hos et dårligere F1-lag (Toro Rosso), har gjort plasseringen oppnåelig for spanjolen. Men ikke ta fra Sainz noe som helst. Jeg håper virkelig han tar sjetteplassen sammenlagt, og setter kronen på verket sitt. Han ligger likt med Gasly foran det siste løpet. Albon i en bedre bil (Red Bull) er bare 11 poeng bak. Dette er en meget sterk prestasjon av Sainz. For en fantastisk spennende kamp det skal bli. Hold begge øyne på denne tre-hodede duellen søndag 1. desember.

Få en god begrunnelse da, Håvard. For dette er et litt, om ikke veldig, merkelig valg av årets fører. Ok, men jeg er sikker i min sak. Sainz er mitt valg, men jeg skal prøve å gi noen argumenter for valget mitt. Jeg observerer følgende:

12 topp åtte-plasseringer har det blitt på Sainz i 2019. På 20 løp. Fire utenfor topp ti, men aldri dårligere plassert enn nummer 14. Fire brutte løp. Så egentlig 12 topp åtte-plasseringer på 16 løp. Det er rått. Fordi:

Nivåforskjellen i Formel 1 per i dag er så stor at de seks første plassene i mål i hvert løp egentlig alltid er "forbeholdt" de tre suverent beste lagene (Mercedes, Ferrari og Red Bull) og deres førere. Det tror jeg de fleste kan være enig i. Sainz har vært på "pallen" i "mesterskapet" bak og mellom de 14 resterende førerne 11 ganger. Og han har en tredjeplass fra Brasil, når man teller med alle 20 førere. Enda bedre. Altså alltid "på pallen" i en bil som ennå ikke er klar for å ta opp kampen mot de tre beste lagene, og som ikke har hatt sjans til det i år. Men som kanskje nærmer seg, utifra hva vi ser denne sesongen.

Kanskje burde prestasjonene til Sainz denne sesongen gitt han et sete i et team med en enda raskere bil. Men det går ikke. Leclerc og Verstappen på lang sikt, og Hamilton på litt kortere sikt, gjør det umulig over de neste årene for noen annen fører å overta kapteinsrollen i de tre suverent beste lagene. Men vet du hva? Jeg har heller lyst til å se hvor mye bedre den fortsatt bare 25 år gamle Sainz kan bli med McLaren, fordi det ser ut som de har begynt på noe virkelig spennende for framtiden. Dette er faktisk et enda bedre scenario i mine øyne. Kan Sainz, og McLaren, bli verdensmester innen fem år? Tiden vil vise.

Kjære lesere – Carlos Sainz er mitt valg som årets fører for sesongen 2019.

Skulle det være nysgjerrighet rundt hvem som var nærmest av de andre for tittelen årets fører, så ser resten av topp fem-listen min slik ut:

2. Lewis Hamilton
Fordi han er verdensmester for vanvittige sjette gang. Helt rått. Men bilen skal ha en betydelig del av æren. Det er prestasjoner i forholdet fører-bil som sender Sainz foran.
3. Charles Leclerc
Min favoritt-fører. Har til tider herjet denne sesongen. Det hviler en eleganse og høy klasse over det han gjør, både på og utenfor banen. Feltets kanskje sterkeste hode.
4. Max Verstappen
Veldig nære en delt tredjeplass med Leclerc. På sitt beste feltets kanskje mest underholdene fører og et sinnsykt toppnivå.
5. Alexander Albon
Å finne seg så raskt til rette i et av de aller beste lagene i feltet, og levere en så solid rekke med plasseringer, er et solid skremmeskudd til konkurrentene foran neste sesong.

Og så tilbake til meg da. For nå skal jeg avslutte innlegget.

En blogg som dette er en flott julegave på forskudd. Det har den vært i hele år. Det var den i fjor også, i debut-sesongen sin.

Tusen takk for oppmerksomheten din i 2019.
Dette var alt fra meg denne sesongen.

Jeg er ikke sikker på om bloggen fortsetter i 2020. Kanskje er nettopp det å velge Carlos Sainz som min årets fører et eksempel på at jeg ikke har det som skal til for å opprettholde en troverdighet og viten i bloggen som dere kan være fornøyde med. Kanskje er tiden inne for å gi seg...

Riktig god jul og godt nyttår. Til deg også Dennis.  

Håvard