Bråstoppen som sørger for å gi Theodor et nytt spark bak
For to år siden ble han sett på som ett av Norges mest lovende talenter for en internasjonal karriere. Nå må Theodor Olsen gjøre alt for å holde hodet over vannet.
I en artikkelserie over tre deler skal vi sette fokus på bilsportens mest klassiske problemstilling, helt uavhengig av hvilket nivå du befinner deg på.
For det hjelper nemlig ikke være dyktig bak rattet om midlene ikke strekker til for å få realisert satsingen sin. Og når man går over i de voksenes rekker, så blir også kravene stilt høyere til utøverne.
Åpen dør i amerikansk team
Nå er det Theodor Olsen fra Moelven sin tur til å yte maks innsats for å skaffe de midlene som trengs for å holde sin lovende karriere i live. Det er en utfordring han tar helt på strak arm uten tegn til å finne snarveier eller bortforklaringer på hvorfor han har havnet i denne situasjonen.
– Pappa har alltid vært veldig flink til å hjelpe meg hele tiden, men du kommer til det punktet at du må begynne å gjøre noe sjøl. Du kan ikke belage deg på at andre skal gjøre alt for deg. Og det er først nå jeg kjenner på det, og det skulle også vise seg å bli det vanskeligste året mitt, på en måte, sier Theodor Olsen åpenhjertig til Parc Fermé, mens han måker snø på arbeidsplassen sin.
Han har kontakter og tilbud i USA. Målet i år var å kunne kjøre i IMSA med en LMP3-bil for Dawdson Racing. I det teamet har han fortsatt en åpen dør. Så lenge midlene er til stede.
– Vi har full forståelse for hverandres situasjon. Teamet har kjøpt inn en bil, men også de trenger sponsorer for å få kjørt den. De trenger det ved siden av det jeg kan ta med. Og de jobber med det, også for å gjøre det så billig som mulig for meg. De vil ikke gi slipp på meg, da hadde vi nok sluttet å snakke sammen for lenge siden. Og jeg ønsker heller ikke gi slipp på de, sier Olsen.
Den vanskelige telefonen
Så da er det ut på sponsorjakt. En situasjon alle bilsportutøvere kjenner seg igjen. Ikke minst hvor langt inne det sitter å ta den ene telefonen, å komme krypende med halen mellom beina og spørre etter næringslivets midler for å hjelpe deg til å holde på med det morsomste du vet.
– Hva er det vanskeligste med å oppsøke kontakt til potensielle sponsorer?
– Altså, det er jo veldig vanskelig, og ofte føler jeg ikke at jeg tør å ta den og den telefonen fordi jeg er så redd for et negativt svar. Det er jo vanskelig når du tar et par telefoner og får tydelig svar på at «vi sponser ingen, og vi vil ikke sponse bilsport».
– Hvordan forsøker du å selge deg inn?
– Det handler om hva man kan få ut av meg, selv om mange syns det er fantastisk hva jeg har klart å få til. Det jeg jobber med nå blir å være enda flinkere på sosiale medier, markedsføre seg mer der og muligens finne nye løsninger for å få med sponsorene mer ut på ting, sier 19-åringen.
Tror han har godt av det
Olsen har sine salgsargumenter i at han har vunnet Bilsporttalentet-konkurransen for to år tilbake, at han har vist lovende internasjonale resultater, og at han har en dør åpen inn på landslagssatsingen Team Norway. Per nå er han ikke tatt ut på landslaget, nettopp på grunn av manglende konkret plan på sesongen, noe han har forståelse for.
– Men jeg har fått beskjed om å holde dem oppdaterte og ringe dem, sier Olsen.
– Å møte denne motgangen opplever mange, også på høyt nivå. Er det noe man også kan ha litt godt av?
– Ja, eller hodet mitt sier jo nå at jeg ikke har godt av det. Men skal jeg utvikle meg sjøl, så har man helt klart det. Skal man drive med dette på heltid, så må man også bli enda flinkere til å prate med folk, sier hedmarkingen.
– Tar man det litt for gitt som ung utøver at det oppleves som en selvfølge å holde på med bilsport?
– Jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke har tenkt over slikt før. Så har jeg jo skjønt med årene at det er mye mer jobb enn man tror. Når pappa forteller meg at jeg må gjøre mer sjøl, så er det jo bare opp til meg. Jeg har jo dritlyst til å holde på med racing. Jeg skal ikke gi meg med det første, for det er jo ikke snømåking jeg vil drive med, småhumrer Olsen mens han nettopp måker snø mens vi prater med ham.
I våre neste reportasjer kan du lese om hvordan 16-årige Jenny Jakobsen befinner seg i samme situasjon etter å ha hatt en pangstart på sin hittil korte gokartkarriere, og vi har også hørt med NBFs sportssjef Atle Gulbrandsen - som selv har fostret opp en karriere fra grasrota - om hvilke tips og råd han gir til unge og håpefulle bilsportutøvere som er i den samme knipa.
