Bilsportkarrieren som eksploderte - men nå må Jenny (16) selv holde liv i flammen

Hun begynte med gokart relativt sent. Først som 14-åring skulle hun så smått få prøve en gokart, hvor det viste seg at et høyt tempo og vilje til å kjøre fort lå latent i kroppen hennes.

Året etter fikk hun mulighet til å kjøre i Academy-klassen ved siden av europamesterskapet i gokart. Spesielt løpet i Finland ble et gjennombrudd flere tider helt i toppen, før hun i fjor fikk kjenne på et beinhardt seniornivå, både i Tyskland, EM og VM.

Sterk kjærlighet for sporten

Men hun har vilje av stål. Og nå som det er vanskeligere enn noen gang å få på plass et budsjett, så merker hun hvordan lysten til å drive med motorsport ikke skal stoppe henne fra det krevende sponsorarbeidet.

– Jeg vet jo at alt avhenger av meg, og at jo mer jeg får inn, jo mer får jeg kjørt. Det er jo en motivasjon i seg selv. Selv om det er utrolig vanskelig, så kommer kjærligheten til sporten alltid til å drive meg videre for å prøve å nå målene mine, sier 16-årige Jenny Jakobsen til Parc Fermé.

Kravene til å skaffe egne sponsorer øker i takt med ambisjoner og påfølgende større budsjett. Tomskrapede familielommebøker holder sjeldent hvis man skal satse seriøst og profesjonelt.

Håper på Formula Nordic

I tillegg har hun bestemt seg for å ta steget over på større baner etter tre sesonger med gokartkjøring. Håpet er å kunne kjøre Formula Nordic, etterfølgeren etter Formel STCC som har hatt sin suksesshistorie med norske Emil Heyerdahl og Team Greenpower de siste sesongene.

– Selv om det til tider kan oppleves umulig og urealistisk, så skal jeg aldri gi opp. Motorsport betyr absolutt alt for meg, og det som driver meg videre er at jeg vil vinne. Jeg vil bli best. Når jeg finner rytmen og kjenner at det går fort, og at man kan stå øverst på pallen, da vet jeg at alt det harde arbeidet vil lønne seg, sier 16-åringen ambisiøst og bestemt.

Å hoppe rett inn i motorsporten med fokus på å kjøre og ha det gøy gjør at man kanskje ikke har fått den samme forståelsen og erfaringen over hvor mye energi og innsats som kreves utenfor selve racingbanen. Det innrømmer Jenny at hun får kjenne på nå.

– Nå som alt faktisk avhenger av meg, så har jeg skjønt hvor heldig jeg faktisk har vært de tre årene jeg har kjørt. Jeg hadde ikke hatt en sjans i havet uten pappa (Steinar, journ.anm.), og vi har jobbet veldig hardt sammen siden jeg begynte. Men jeg hadde ikke fått kjørt både EM og VM etter to år i sporten uten pappa, noe jeg er uendelig takknemlig for, sier Jenny.

– Har godt av litt motstand

Selv vil hun nå over i formelbil. Og det krever sitt av enda større budsjetter.

– Det betyr at jeg må skaffe meg selv flere sponsorer, og det er når jeg har satt meg inn i dette nå at jeg ser hvor krevende det faktisk er, sier hun.

– Sett i et lengre perspektiv, kan man ha godt av å havne i en slik situasjon?

– Jeg mener at man alltid har godt av litt motstand. For det første så lærer man utrolig mye av sponsorarbeid, og jeg mener at hvis man virkelig vil noe, så må man jobbe hardt for det. Samtidlig så er det ufattelig dyrt å drive med motorsport, og for mannen i gata så er det helt hinsides hvor mye penger man faktisk må bruke, sier hun.

For mange er bare det å opprette kontakt med firmaer ett av de vanskeligste stegene å ta i sponsorjobbingen. Mye fordi man frykter for alle avslagene man får, eller at man føler det er umulig å overbevise sin egen satsing nok.

Denne kampen er Jenny villig til å ta med åpne armer, selv om det er elementer hun fortsatt føler er ekstremt vanskelig.

– Jeg føler selv at jeg er ganske god til å prate for meg og ta kontakt med nye mennesker, og det å skrive mail er ikke noe problem for meg. Jeg synes i hovedsak ikke at snakkinga er det vanskeligste. Det er heller det at jeg må mase litt, og det er noe jeg hater, sier hun.