Ayla åpner opp om den stygge ulykken i W Series: – Ventet bare på hvor mange smeller som kommer

Seks førere var involvert i det som føyer seg inn i en rekke av flere stygge ulykker på toppen av Eau Rouge-Raidillon på Spa-Francorchamps de siste årene og de siste månedene. To av de involverte ble sendt til sykehus, og en av dem var norske Ayla Ågren.

Alles øyne fra motorsportverdenen var en periode rettet mot henne og Beitske Visser før oppdateringene kom sent lørdag på at de hadde sluppet med skrekken, et par blåmerker og en ellers forslått kropp. Eller - sluppet med skrekken blir også feil, for når vi tar en prat med Ayla Ågren dagen derpå, så er det lite som tyder at hun lar seg prege av den voldsomme krasjen.

Friskmeldt - men fikk startnekt

– Nei, altså - det å krasje bil og sånt har jeg aldri vært bekymret for. Det er jo dessverre en del av det vi driver med. Jeg synes at det faktum at vi alle er oppe og går i dag viser hvor langt sikkerheten har kommet. Krasjen er også en ny bekreftelse på hva haloen betyr ofr oss, sier Ayla Ågren til Parc Fermé.

Hun har akkurat fått startnekt fra løpets lege. En avgjørelse hun var rykende uenig i basert på en selvvurdering av egen tilstand. 

– Legen spurte hvilke av de medisinske testene jeg ikke hadde kommet igjennom. Alle testene var fine, men han sa likevel at jeg ikke skulle få kjøre. Jeg kan ikke si meg enig i det, men det er ikke mye jeg får gjort, sier hun.

Bilen pådro seg store skader i sammenstøtet, men var reparert og kjøreklar, og Ågren var nærmest klar med kjøredressen på før hun fikk startnekten. Derfor la hun ned en ekstra innsats i å prøve og overtale de medisinske ansvarlige til å få kjøre, ettersom både testene fra OK og at hun selv følte seg i fin form.

– Jeg tenkte at jeg måtte gå å spørre en gang til. Jeg skjønner jo at de må være så forsiktige som de er, og det er noe jeg må respektere. Men det var veldig kjedelig, sier hun.

Skjønte tidlig at det kom til å gå galt

TV-bildene og onboard-kameraene har hun studert nøye. Hun lar seg ikke skremme av omstendighetene, men ser heller ekstra nøye på situasjonen for å se hva man kan lære. At hele seks biler mistet kontrollen følte hun dog ikke var tilfeldig. Uten at hun vil konstatere hvorfor.

– Det skjedde ekstremt fort. Jeg kan ikke slå fast om det var regnvann eller olje. Men ut ifra hvordan vi har opplevd det, så tror jeg ikke det kan være regnvann. Ingen av oss fikk sprut på visir, og vi som kom bak Sarah (Moore, første fører som krasjet, journ.anm.) fikk heller ingen indikasjon på det. Jeg sier ikke at det var olje, men med måten vi mistet bilen på - og hvis det hadde vært regn - så hadde vi nok fått et par indikasjoner på det, sier hun.

Ågren husker hvert eneste sekund av sammenstøtet. Selv skled hun sidelengs inn i høy fart inn i Sarah Moore. Selv har hun opplevd sideveiskollisjoner i formelbil før, da i rørrammechassis som de bruker i USA, og en karbonkonstruert monocoque opplevdes enda tryggere for henne.

– Jeg har sett alle videoene, og det er ingenting som plager meg ved det. Jeg mistet heller aldri bevisstheten. Det gikk ganske fort opp for meg at det var noe som var feil, når du ser at ikke bare en, men to, gjør det samme. Så kjente jeg bare «OK, der kom rumpa mi også», og da var det bare å slippe hendene av rattet for å ikke ta håndleddene når det krasjer, sier hun.

– Hvilke tanker gikk rundt i hodet ditt da alt dette skjedde?

– Det verste for meg var ikke det at den første smellen skulle komme, men du satt bare og ventet på hvor mange flere smeller som kommer.

Massiv støtte fra hele verden

Oppmerksomheten var stor i sosiale medier fra et samlet motorsportmiljø over hele verden. Det har også preget telefonen hennes, og hun sitter fortsatt med ubesvarte meldinger om lykkeønskninger fra kjente og ukjente.

Men hun kan forsikrer seg om at hun har det bra, ikke er preget verken fysisk eller mentalt av ulykken, og bare ser fram mot neste runde på Zandvoort i Nederland neste uke. Og naturlig nok ekstremt takknemlig for støtten.

– Det har vært helt utrolig. Jeg hadde ikke tilgang på telefonen de første fire timene etter, og jeg har ikke kommet meg gjennom alle meldingene og fått sagt tusen takk. Responsen er helt utrolig. I disse situasjonene skjønner man at motorsporten er en stor familie. Harald Huysman ringte mamma etter ti minutter og spurte hva han kunne hjelpe med. En helt utrolig support, sier Ågren, og avslører også hennes første tanker etter at det gikk opp for henne hva hun har vært med på.

– Tanken på noe annet har ikke slått meg. Det eneste jeg lurte på var «når kan jeg komme tilbake», sier hun.